Kan det spises? Sik (Coregonus lavaretus)

Jeg blir vist ikke helt ferdig med “kan det spises” likevel. Det dukker til tider opp noe jeg aldri har smakt før og da må det jo selvfølgelig testes.

Jeg fikk nylig arten på stang her i Rogaland etter målrettet fiske.
Det var mildt sagt deilig å få krysset den av.

Sik er nytt for meg på mange måter, og derfor spennende å teste som mat. Det ble slik at den ene måtte bli med hjem, mens de andre fikk livet tilbake.

Sik er en ferskvanns fisk i laksefamilien og da bør den jo smake relativt greit var en av mine tanker.

Mer om arten kommer som link i slutten av innlegget.

Flott hvit filet.
Skjell og beinstruktur i kjøttet minnet meg veldig om fisken vassild (som forøvrig er en art i saltvann)
For å ta vare på mest mulig kjøtt brukte jeg en pinsett til å nappe ut beinene som er  midten av fileten.
Du kan kanskje se dem på bildet?

Redd for smak av mudder:
Jeg skal ærlig si at jeg er noe skeptisk til en del ferskvannsfisk som for eksempel karper. Når det kommer til sørv har jeg aldri hatt noen særlig gode matopplevelser da mine eksemplarer har smakt mudder. Alt kan krydres bort, men for meg teller ikke slike triks.

Jeg googlet selvfølgelig litt rundt og fant raskt ut at sik er sett på som en god matfisk. Gravet og røkt var det som gikk igjen mest når jeg leste rundt. Jeg ville prøve en litt annen vri, men med noen hint av det jeg allerede hadde lest om.

Så hvordan gjorde jeg det?
Først saltet jeg kjøttet et halvt døgn og lot den ligge i kjøleskap for å bli fastere. 
Fisken har store skjell som lett skrapes av. Grunnen til at jeg gjorde det var fordi at jeg ønsket sprøtt skinn når resultatet var ferdig.  Jeg lager noen kutt slik at den ikke krøller seg på pannen under steking.
Jeg spylte av saltet med vann fra springen og tørket den deretter godt med kjøkkenpapir.

-En glovarm stekepanne med rapsolje og skinnsiden ned i pannen.

img_6436
Beinfri og trimmet filet av sik med skinnet på.

Ute på terrassen hadde jeg grillen klar med noen einerkvister i. Siken var sprøstekt etter et par minutter i pannen. Som alltid steker jeg fisken 90 prosent på en side før jeg snur den over på andre siden og hviler den på varm panne.

img_6437
Sprøtt deilig skinn som knaser i munnen.

På grillen var det full fyr og røyk fra eineren og jeg lot fisken ligge der noen minutter for å trekke til seg litt røyk.

img_6438
En ganske enkel røyke metode som setter en mild smak av einer.

Så her fikk jeg blandet inn litt av det jeg leste om samt gjort min egen lille vri. Enkelt er det og langt fra noe hokus pokus.

Dommen:
Jeg skjønner godt at sik er sett på som en delikatesse nå i senere år.
I min gane minnet det faktisk litt om kjøttet i en krabbeklo.. kanskje det var de blågrønne algene i Frøylandsvatnet som gjorde det (he he) *Tuller*
-Den er fast og fin i kjøttet, men jeg opplevde at det var litt lite smak i selve fisken. Hintet av einer og at den var ganske tungt saltet passet utmerket og gjorde at fisken ble mer spennende.
Så at graving og røking er brukte metoder skjønner jeg veldig godt med tanke på at det setter mye mer smak i fisken.
Jeg spiste den slik den var uten noe tilbehør eller krydder (jo faktisk litt sort pepper bare)
Meningen var å ha fullt fokus på selve fisken og ikke blande inn andre smaker da dette var min første gang.

Jeg spiser den gledelig igjen, og om jeg noen gang ender opp med en ny sik vil jeg gjøre et fullbyrdes måltid av den.
Jeg kommer til å bruke samme metode som jeg gjorde nå, for det funket veldig bra. Litt sitron over og kanskje noen små strå av dill.. dette er noe jeg ser for meg at hadde gjort den enda mer spennende.
Flatbrød, en lun potetsalat med rødløk, gressløk og annet snadder.
Nei her er det mange ideer gitt! =)

Kan det spises?
Ja det kan den så absolutt. (og nei det var ikke smak av mudder i denne)
Jeg gir den lett en 7 av 10.
Den smaker ikke så mye i seg selv, men jeg opplever den som en fisk man kan gjøre mye med. Her er det kun fantasien som stopper deg. Den er også veldig lett å filetere samt gjøre beinfri og den har bra med kjøtt på seg. Fisken brukt her veide forøvrig 600gram.

img_6442
Sprøtt spiselig skinn og fast fint kjøtt med smak av einer

Her kan du lese mer om sik

Takk for at du tok deg til til å lese:)
Vh Raphael

Art 82 og 38 på stang i Norge

Det ble en bonus art for å si det sik.. eh jeg mener slik😉

Tidligere i sommer fikk jeg en melding av en kar ved navn Kent Søren Strædet. ” Er det vanlig at sik tar på makk?” Selv har jeg aldri fisket etter fisken sik, men jeg vet at de tar dem på makk i øst. Her lokalt har jeg hørt at det blir prøvd med flue når det er vårklekking. Garn og div er selvfølgelig andre metoder, men det teller ikke for mitt vedkommende når jeg skal ha en art. Jeg gav mitt svar til Kent og kom plutselig på ..” eh..hvordan det forresten?”

Det viste seg at han hadde fått arten ett sted i Frøylandsvatnet (Rogaland) ,og ting ble jo meget interessant. Arten har stått på planen lenge, men jeg hadde sett for meg at det måtte bli en tur østover. For ordens skyld skal det sies at det finnes masse sik her i Rogaland, men det er langt fra “hentefisk” når man fisker med haspel. Kent var snill og delte stedet med meg, noe som gjorde oddsen betydelig bedre. Frøylandsvatnet er stort!

Samarbeidspartner

Min sønn Benjamin skal ha masse av æren for at dette artsfiskeriet mitt har startet opp igjen. Det er han som plutselig ble giret på arter og satt sin far i sving igjen, derfor ble det en selvfølge å ta ham med når siken skulle prøves.

Når vi ankom stedet prøvde jeg en stund med mark, sakuma krok og splitthagl,men det var lite interesse fra fisken. Den var der i store antall, og det var svært frustrerende at den ikke ville ta! Jeg prøvde forskjellig og kastet ut en sølvkroken 7 grams auraflake.. resultatet ble hugg fra ørret og en feilkroket sik (som ikke teller på min liste med mindre den faktisk har bitt over kroken)

Jeg rasket gjennom sekken for å finne andre alternativer, for jeg ville virkelig ha denne arten. Fluer var det lite av, men sabiki hadde jeg i flere varianter. Jeg klippet heklet til slik at det var 3 sabiki fluer og hadde et lett 5 grams søkke nederst. Det viste seg å være meget effektivt og akkurat det som skulle til for at arten viste interesse og tok. Dermed fikk vi arten begge to på kort tid.

Sik 360 gram og art nummer 82 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Sik 600 gram og art nr 38 på stang i Norge for Benjamin. Foto: Raphael Pedersen

Benjamin slo nok en gang til med dagens største fisk og undertegnede må nok snart bare finne seg i denne trenden🤪

Mer om fisken sik kommer i neste innlegg. I skrivende øyeblikk er den straks klar for stekepannen da jeg aldri har smakt en før. Kan den spises? Følg gjerne med 👍 😉

Tusen takk til Kent for tips om sted, dette hadde blitt langt vanskeligere uten en god spot.

Ps: Innboksen min på Facebook er rimelig full av forespørsler om jeg kan dele stedet. Normalt sett hadde jeg ikke vært vanskelig på det, men jeg ble bedt om å holde det for meg selv av forskjellige grunner. Det respekterer jeg og holder meg til da dette ikke er “min” spot 😊

Vh Raphael