Vinterfiske i Rosendal 2018

På fisketur med Jeanett Bersås, Henrik Vågenes og Sebastian Rinaldo Pedersen

Det er lenge siden jeg har økt på antall fiskearter nå. Listen min teller 78 arter i Norge siden Januar 2015 og har stått stille siden 2 august 2017. Annonse

-Jeg har ikke lagt noe særlig tid i å øke heller.. av relevante grunner. Men (!) det er to arter jeg har veldig lyst på og som ikke gir meg fred i sjelen før jeg får krysset av. Disse to er småflekket rødhai og spisskate. Sistnevnte har jeg feilkroket før ( fisken må være kroket i munnen for å telle)

-Målet med denne turen var hundre prosent spisskate satsing. Både min fetter Sebastian og meg selv mangler denne arten og det ble tatt flere av den i fjor sommer under artsfisketreffet i Rosendal,  derfor burde det være gode sjangser tenkte vi. Mathias Botnen som er “lommekjent” der inne gav oss nøyaktig spot på sjøkartet.

Pakket inn i flere lag med klær og spent på om dypet av fjorden som du ser til venstre skulle gi oss klaff. Foto: Jeanett Bersås

Ivrige som vi er gikk vi selvfølgelig i gang med fiskingen så raskt vi ankom Rosendal hyttetun. I fine forhold la vi oss på 515meters dybde og fisket med store forventninger og lurte på hvem av oss som skulle få den først. Vi kjørte kun dobbelt slep ned til bunn og hadde ett mål .. spisskate. Det er så og si ikke lange i denne delen av fjorden så dypt, men brosmen kunne bli et problem basert på tidligere erfaringer. Det skulle vise seg at det slett ikke var brosmen som skulle plage oss denne gang, men hai og slimål. De små agntyvene var der med en gang og koste seg med agnet vårt. Det ble mye agnskifte og sveiving, og det er ikke er gøy nå man ligger så dypt. Første økt varte vel rundt 6 timer før vi dro tilbake til hytten for å få oss noe mat sammen med Jeanett og Henrik som også var her på fisketokt sammen med oss.Uten mat og drikke duger vi ikke.

Lørdag: Ny dag og nye muligheter. Sebastian og meg dro ut igjen til samme sted som kvelden før, mens Jeanett og Henrik dro motsatt retning etter andre type arter. Fasiten var den samme nå som kvelden før.. små napping i 20 lb stangen min og “haiparty” på bunn. Agnet fikk ikke ligge i ro. Det ble å fiske etter noe småsei til agn da vi brukte makrell som lukter mye mer. Derfor ville det vært bedre med sei som henger lenger på kroken og som heller ikke trekker til seg like mye oppmerksomhet fra pesten der nede. Men småsei eller hvitting skulle vi ikke få, det var kun  lusueren som ikke takket nei ( er det mulig?) Bare for å se om det hang en “skate forbannelse” over oss ville jeg teste piggskate på grunnere sjø og den satt på ti minutterDenne kan jeg ! Piggskate Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Jeg ringte de andre to for å høre hvordan det gikk med dem og svaret var mye det samme der også.. pigghå, svarthå og hågjel. Vi ble enige om å dra inn til hytten for å få oss noe mat før ny satsing.” Ja jeg er kokken din” Foto: Jeanett Bersås

Tredje økt: Etter mat og litt melodi grand prix stakk vi ut igjen. Denne gang la vi oss  litt grunnere på 350meter og det var rett og slett deilig. Det kjennes i hele psyken å slippe 515 meter! Her fikk agnet ligget i ro og optimismen kom tilbake.  Så “knarret” det  i snellen til Sebastian og spenningen var høy nok til å levere strøm til halve Rosendal i det korte øyeblikket hvor stangen hans stod i full bøy etter tilslag. Når søkket slapp den løse mudderbunnen var det dessverre noen velkjente brosme napp som ble tydelige på stangen hans og mer er det ikke å skrive om akkurat det.. jeg liker brosme, men ikke når målet er spisskate. Jeg ble trøtt og dro inn til land i 2 tiden (natt) mens Sebastian kjørte ut igjen og ble liggende hele natten- det skal ikke stå på innsatsen for den gutten gir seg ikke.“Nok er nok”

Søndag:
Sebastian kom inn igjen om morgenen uten noe spiss. For selvtillit og ære ble vi alle 4 enige om å legge oss inn i Rosendal på rundt 60 meters dybde for å kose fiske etter ymse arter da 3 av oss som hadde spesifikt mål om art bommet totalt. Ps. Hva Jeanett fisket etter kan du lese om herEtter 15 timer med totalt fiasko trengte i alle fall jeg en liten sjekk om at jeg egentlig kan fiske annet en hai og slimål.

Brukbar knurr : Foto Henrik Vågenes
Første torsk – Foto Sebastian Rinaldo Pedersen
Torsk nummer to 4100gr : Foto Sebastian Rinaldo Pedersen
enlight232
Hvitting Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Søndag fikk vi hvitting i fleng- nå som vi skulle hjem etterpå og var ferdig med spisskate fiskingen- Naturen er nådeløs! Fisket på søndagen var heldigvis en ok avslutning på turen som gav forskjellige arter og for mitt vedkommene to brukbare gytetorsk.

Kort oppsummert: Jeg skal gi Alexander Rybak at han vet å skrive en bra sang, og at fra fetterne Pedersen kommer ikke sangen ” Thats how you fish a spiss” ut med det første. (he he)

Takk for turen Sebastian, Henrik og Jeanett! 😊

Utstyr: Daiwa tournament interliner 15-25lb  Daiwa Ishidai 40 med 0.24mm  J Braid x8

Vh Raphael

På isfiske i Frafjord

Det hører til sjeldenhetene, men det er et faktum (!) Is på sjøen kun 30 minutters kjøretur fra stuedøren min.

Turen gikk til Frafjord i Rogaland sammen med fetter Sebastian. Sist det var trygg is her var i 2013. Det går noen år mellom hver gang. Fjorden i Frafjord byr på mange spennende fiskearter, og spesielt om man kommer seg litt ut fra kaien. Det som gjorde turen lite optimal var at vi skulle fiske om natten. Det er to grunner til det.. først og fremst bringer natten frem vemmelige mengder av småhai og slimål som glefser i seg agnet før noe annet sjøliv i det hele tatt får tenkt seg om. Nummer to er at den arten vi jaktet ikke er noe særlig aktiv om natten, vi må så og si treffe den rett foran munnen om den skal gidde å ta en nattsnacks. På 50-100 meters dyp og med disse agntyvene jeg nevnte er det et lottospill.

Men er det noe vi to fettere er så er det optimister. Noe vi ikke er (da spesielt undertegnede) ..komfortabel på isen. Jeg kan telle på en halv hånd hvor mange ganger jeg har vært på isfiske. Det at det kun er ca 10 cm is mellom meg og åpningen til havets bunn får pulsen til å stige til max! En liten lyd i isen og Pedersen var i full sprang mot land, men stål-is og vind tok meg i “feil” retning og uten noe særlig valg endte jeg likevel opp på 100 meteren hvor vi skulle fiske😏. Ps: Vi gjorde flere tester av istykkelsen underveis enn nødvendig, men siden jeg var laaangt unna komfortsonen min var dette ytterst nødvendig. Isen målte forøvrig 13 cm i snitt. ” Hvor tykk må isen være for at du skal føle deg trygg Raph?” Minst 1 meter !

Isboret fra Abu Garcia gikk som en lek gjennom isen -noe tynn diameter på det, men egentlig ikke noe problem i dette tilfellet.

Med en gang vi fant frem utstyr, godstol og fiskefokus gikk pulsen min ned heldigvis. Omringet av bekmørke og en total stillhet (sett bort fra noen kraftige vindkast som kom i noen sjeldne tilfeller) var dette en ganske deilig opplevelse likevel, og jeg tenkte faktisk ikke så mye over at jeg var på isen lenger. Det var kun noen knall og fall som minnet meg på det underveis. Ned med agn og tackle i det lille hullet på isen. 100 meters dyp. Foto: Sebastian Rinaldo PedersenVi gjorde det vi kunne for å slippe unna agntyvene jeg nevnte lenger oppe i innlegget. Tackler uten noe selvlysende stasj og kokt reke som agn. Makrell og selvlysende attraktorer på et sted med masse småhai er som å be en tyv om å passe på lommeboken din..

Nå skal det nevnes at målet var smørflyndre/ Glyptocephalys cynoglossus -En tallrik flyndreart, men få har fått den på sportsfiskeutstyr. Kan kanskje skyldes at den lever ganske dypt og har en relativt liten munn og at målrettet fiske er for spesielt interesserte..

Som nevnt, fjorden kreler av småhai. Og hågjel sa ikke “nei takk” til en #10 krok med kokt reke. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

“Antipers” var det også gitt.. Jeg gikk over til små strimler med makrell og tenkte at dersom hågjelen likevel tar rekeagn, kan jeg like gjerne gå “all in” og se om jeg kan lokke til meg noe annet spennende.

Bilde 1: Nok en antipers, denne gang på svarthå. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen Bilde 2: Slimål på kroken. Foto: Meg selv

-Fasiten ble som fryktet. Et bonanza uten like av mini svarthå og vemmelig slimål. Utenom en liten torsketass på mitt tackle så var det dette som skjedde både fetter og meg disse nattetimene på isen. Enorme mengder svarthå, lus , slimål og hågjel. Med andre ord.. alt gikk som forventet og slik vi regnet med på forhånd.

-Hadde dette vært på dagtid ville det garantert komt opp flere arter for fjorden er som sagt artsrik. For vårt vedkommende passet det kun med kveld/natt denne gang, og når isen først var der måtte vi selvfølgelig gjøre et forsøk. Apropos is.. vinden tok seg opp og ett drønn hørtes fra land et par hundre meter fra oss. Det gjorde selvfølgelig at undertegnede fikk hukommelsen tilbake om at isfiske ikke er helt min greie. Det gikk raskere å labbe inn igjen til land enn det gjorde å komme seg ut til hundremeteren kan man vel si.. best å ta det litt “easy” tenker jeg😏

-Forøvrig var den lyden jeg hørte i isen bare høyvannet som slo inn slik at isen sprakk helt innerst ved land. Ikke unormalt.

Til dere lokale som er tøffere enn meg når det kommer til isfiske.. bruk muligheten til å teste ut isfiske i Frafjord (så lenge isen er trygg) per natt til mandag 5 mars, målte den 13 cm i snitt. Fiske på dagtid/ tidlig kveld skal i teorien by på greit med fisk der inne! Jeg for min del trives best i båt og prøver igjen når isen er borte eller måler 1 meters tykkelse😉😅 ( Tøyser litt, det var jo litt gøy også)

Takk for nok en morsom og minnerik tur Seb! Haifiske .. det kan vi!

Vh Isfisker Raphael !

3 døgn med fiske på ekstreme dyp! 


12-15 april – Turen gikk til Rosendal hvor Espen Knarvik og Henrik Knudsen hadde ankret opp storbåten. Nå skulle det satses håkjerring, større skater og andre sjeldne dypvannsarter. Med meg hadde jeg som vanlig fetter Sebastian. Spenningen var stor og forventningene skyhøye. Tre døgn ‘nonstop’ fiske på dypet måtte vel gi noe spennende resultater vel? 520-650 meters dyp skulle vi ligge på. Så dypt har jeg aldri fisket før! 

Penn regiment halibut 50punds stang skal gjøre susen når man kjører tunge søkker og forhåpentligvis skal trekke store skater opp fra dypet
900meter med nyspolet 0.32mm fireline klar på Penn Fathom 40 2 speed snellen

Vi parkerte bilen i Rosendal og ble hentet av Henrik i skjærgårdsjeepen som Espen hadde med. Slik kom vi oss ut til storbåten.

Espen venter i storbåten sin. Ferdig ankret på 650 meters dyp
Det første vi la merke til når vi ankom hovedbåten,  var agnet som skulle brukes til  håkjerring. Det luktet ille fra båtens bau. Her snakker vi om 50-60 kg fordervet fisk. Kjerringa er vist nok som en altetende bossbil nede på dypet, i tillegg har den en enorm luktesans. Ja.. dette agnet luktet såpass at en håkjerring helt i Sverige ville ha kjent det!! 

Kraftig utstyr til håkjerringa som kan veie over et tonn!

Jeg for min del hadde som hovedmål å få meg en spisskate. Jeg kjørte fisketackler målrettet for den. 2 kroks slep agnet med nesten hel makrell. Veien ned til bunn var lang første kvelden. 650meter! Pigghåen var også til stede i enorme mengder, derfor gjaldt det å få agnet raskt forbi disse glupske plageåndene. Til og med 800grams blyvekt var til tider ikke nok. Jeg kunne kjenne hvordan agnet stoppet i pigghå stimene de første 250meterene på vei ned. Noen ganger klarte de å bite over krokene mine også. 11/0 kroker med nesten hel agnfisk på. Da var det bare og sveive opp igjen å prøve på nytt.

Glupske haier… foto: Jeanett Bersås


Det skjedde lite utenom pigghå utover natten, så det ble kun kjerringstangen som lå uti mens vi tok oss en liten blund. Tidlig på morgenen hylte det  i nappvarsleren og kjerringssnella gikk. Sebastian var på vakt og fikk etter mange forsøk vekket oss. Nå var det noe på gang. Håkjerring tacklet veier totalt rundt 10kg når det er egnet. Det skal en stor fisk til for og klare  å gå jevnt avgårde med dette!  Det var i Espen sine timer med kjerringfiske at snella gikk, derfor var det han som skulle feste stangen til beltet og gjøre tilslaget denne gang. Vi gav den litt tid og så satt Espen et tilslag jeg aldri har sett maken til før.  Du snakker meg om en okse som trekker! Selv lærte jeg nesten den harde veien at man holder seg minst 4 meter under en Knarvik på jakt etter håkjerring. Jeg gikk nesten på sjøen under tilslaget. Jøye meg! 

Dessverre var det ikke noe i andre enden og skuffet gikk vi inn i båten for å få oss litt frokost. 

Mat må man ha! Egg, bacon og nystekte rundstykker. Jada, litt luksus skal vi ha👍

Så ankom Mathias Botnen som var ute i samme æren som oss. Han la seg på anker bak oss og fisket vårt fortsatte. Pigghåen var fremdeles en plage, men nå klarte i det minste jeg å komme meg til bunns. Endelig kunne jeg starte skatefisket mitt. Bare synd det ikke varte så lenge, for det blåste opp og vi mistet dreggfestet til båten. Tung båt og mudderbunn skulle vise seg å bli et problem  flere ganger på turen. Det var bare å trekke 800meter med dreggtau og slippe på nytt i håp om nytt feste. Det fikk vi, å fisket kunne begynne på nytt. I mellomtiden kom også Jeanett Bersås ut, hun skulle bli med oss et døgn for å skaffe seg noen nye arter. Den første gikk relativt enkelt. Pigghå! 

Første nye art i boks etter noen minutters fiske. C&R 👍

Så gikk håkjerring snella igjen, denne gang enda mer bestemt enn sist. Samtlige hjerter pumpet og adrenalinet steg ! Nå måtte det vel være fast fisk? 

Henrik er klar for å sette tilslaget. Henger den store sorte haien på denne gang?

Blandt oss 6 som ventet i spenning på at 120punds stangen skulle stå i spenn, var det ikke noe tvil om at det var kontakt med noe stort i andre enden. Den slapp dessverre unna og spenningen varte ikke lenge, men her var det definitivt noe!

Gjett hva som skjedde en stund etterpå da? Dreggfestet slapp igjen. Vi bestemte oss for å legge til land denne kvelden. Slitne kropper etter kilometervis med snellesveiving og ankertrekking. Vi sjangset ikke  på at vi måtte trekke dregg enda en gang i løpet av natten. Derfor ble det gjestekaien i Rosendal denne natten. Her ble det litt godt i glasset og leking med litt ymse som kom opp under fisket vi hadde gjort underveis. Denne trollkrabben skulle ned med fluposene og jeg trodde den var død når jeg poserte afro med den. Krabben var langt fra død og det fikk jeg erfare mens den satt på hodet mitt, se hvor kloa går😫

På’n igjen neste morgen. Strålende sol og perfekt påskevær. Jeg tenkte at jeg ville prøve å fiske meg en ny art til “kan det spises”. Like utenfor båthavnen var det en spot hvor vi har fått glassvar før. Sebastian og meg tok skjærgårdsjeepen og gjorde et forsøk. 10 min så var jobben gjort. Jeg fikk til og med notert meg ny pers på arten. Endelig noe som gikk etter planen! ( trykk her for å se når den spises) 

Glassvar 710gr. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen
Gjett om det var deilig å fiske på 70 meter kontra 600+! Så dro vi ut og møtte resten av gjengen på storbåten. De hadde funnet dreggfeste igjen og fiskingen var atter en gang startet. Litt grunnere nå, 520meter. Godvær og skikkelig deilig på sjøen! Sebastian og Mathias ligger etter oss på anker. 

Pigghåen fortsatte å plage oss her også, men vi kom til bunn når vi kun kjørte slep. Nede på dypet dukket blålangene opp og Jeanett kunne notere seg enda en ny art! 

Foto: Henrik Vågenes

Det er liv i stangtuppen, her gjør jeg meg klar for å sette tilslaget
 
Fisk på!
Men ikke noe spennende fisk. Det var stort sett været og selskapet som var høydepunktet denne dagen. Det kom opp noen blålanger ( og alt for mye pigghå) men alt av target-arter unngikk oss, eller vi dem.. spørs hvordan du ser på det😬 

Sebastian tok med seg Jeanett inn på grunnere vann. Da havfiske er nokså nytt for henne, kunne det kanskje være greit å ikke kun fiske på ekstremdyp. Vi visste om en plass med piggskate. Jeanette fikk med seg tackle og stang av meg. Sebastian kjørte henne til hotspotten. Et nedslipp og piggskaten var et faktum for henne. 

Piggskate og ny art på Jeanett. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

En skikkelig god utteling for Jeanett ble det. Piggskate og blålange er respektable arter å få notert seg så tidlig i artsfiskekarrieren. Gratulerer med dem Jeanett, råkule fisker!!

Så kom Lørdagen og Sebastian og meg reiste hjem til Stavanger igjen. Påsken skal også feires med familien, så det var det jeg gjorde videre👍

Spisskaten som både Henrik, Sebastian, Mathias og meg kom for, får vi prøve igjen på. Da på grunnere sjø. Alt over 450 meter er ekstremt dypt. Spiss er mulig på 650 meter, men det er unødvendig. Hovedgrunnen til disse dybdene var å kombinere skate og håkjerring fiske, da sistnevnte lever veldig dypt. Håkjerringen får vi også forøvrig komme tilbake til senere, for den fikk vi ikke mer kontakt med resten av turen. Selv om det ikke ble suksess rent fiskemessig, var resten av turen bra. Flotte folk, mye moro og enda flere erfaringer rikere, samt nytt bekjentskap med en krabbe som Rudolf Svendsen måtte identifisere for oss. Denne kom fra 600 meters dyp og heter geyron trispinosus😎

Arter/bifangster jeg kommer på som kom opp under fisket: Noen dusin pigghå ble det. Noen blålanger og brosmer. En vassild, piggskate, lusuer, noen svarthå og hågjel. Kanskje ting hadde vært annerledes om ankerfestet hadde holdt og vi fikk fisket på samme sted hele tiden? Hvem vet.. 

Takk for turen folkens, it was fun! Neste gang går vi for gull! 

Crazy dudes! Kaptein Knarvik og meg selv

Nå står Jærfestivalen for tur førskommende helg og fokuset går til 2 dager med havfiske konkurranse. Da på et mye mer behagelig dyp😁

– Raphael