Art 82 og 38 på stang i Norge

Det ble en bonus art for å si det sik.. eh jeg mener slik😉

Tidligere i sommer fikk jeg en melding av en kar ved navn Kent Søren Strædet. ” Er det vanlig at sik tar på makk?” Selv har jeg aldri fisket etter fisken sik, men jeg vet at de tar dem på makk i øst. Her lokalt har jeg hørt at det blir prøvd med flue når det er vårklekking. Garn og div er selvfølgelig andre metoder, men det teller ikke for mitt vedkommende når jeg skal ha en art. Jeg gav mitt svar til Kent og kom plutselig på ..” eh..hvordan det forresten?”

Det viste seg at han hadde fått arten ett sted i Frøylandsvatnet (Rogaland) ,og ting ble jo meget interessant. Arten har stått på planen lenge, men jeg hadde sett for meg at det måtte bli en tur østover. For ordens skyld skal det sies at det finnes masse sik her i Rogaland, men det er langt fra “hentefisk” når man fisker med haspel. Kent var snill og delte stedet med meg, noe som gjorde oddsen betydelig bedre. Frøylandsvatnet er stort!

Samarbeidspartner

Min sønn Benjamin skal ha masse av æren for at dette artsfiskeriet mitt har startet opp igjen. Det er han som plutselig ble giret på arter og satt sin far i sving igjen, derfor ble det en selvfølge å ta ham med når siken skulle prøves.

Når vi ankom stedet prøvde jeg en stund med mark, sakuma krok og splitthagl,men det var lite interesse fra fisken. Den var der i store antall, og det var svært frustrerende at den ikke ville ta! Jeg prøvde forskjellig og kastet ut en sølvkroken 7 grams auraflake.. resultatet ble hugg fra ørret og en feilkroket sik (som ikke teller på min liste med mindre den faktisk har bitt over kroken)

Jeg rasket gjennom sekken for å finne andre alternativer, for jeg ville virkelig ha denne arten. Fluer var det lite av, men sabiki hadde jeg i flere varianter. Jeg klippet heklet til slik at det var 3 sabiki fluer og hadde et lett 5 grams søkke nederst. Det viste seg å være meget effektivt og akkurat det som skulle til for at arten viste interesse og tok. Dermed fikk vi arten begge to på kort tid.

Sik 360 gram og art nummer 82 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Sik 600 gram og art nr 38 på stang i Norge for Benjamin. Foto: Raphael Pedersen

Benjamin slo nok en gang til med dagens største fisk og undertegnede må nok snart bare finne seg i denne trenden🤪

Mer om fisken sik kommer i neste innlegg. I skrivende øyeblikk er den straks klar for stekepannen da jeg aldri har smakt en før. Kan den spises? Følg gjerne med 👍 😉

Tusen takk til Kent for tips om sted, dette hadde blitt langt vanskeligere uten en god spot.

Ps: Innboksen min på Facebook er rimelig full av forespørsler om jeg kan dele stedet. Normalt sett hadde jeg ikke vært vanskelig på det, men jeg ble bedt om å holde det for meg selv av forskjellige grunner. Det respekterer jeg og holder meg til da dette ikke er “min” spot 😊

Vh Raphael

Familietur til Treungen og ny art til far og sønn

Nå er det blitt mandag og en av årets beste turer går inn i historiebøkene. Totalen av turen dreier seg ikke om fiske, men hele opplevelsen av å være tilbake i Treungen i Telemark hvor jeg ofte var i min barndom. Det er sjelden jeg er tilbake fra en tur og kjenner meg helt oppladet.

Jeg har alltid vært facinert av Emil i lønneberget og det enkle livet de tilsynelatende hadde på den tiden. Ofte tenker jeg at jeg lever på feil tid og skulle noen ganger ønske at jeg kunne reist med en tidsmaskin tilbake for å oppleve “gamledager”. Men hva vet vel jeg om hva en gikk glipp av eller ei? Jeg lever nå og det er jo tross alt ikke så verst det heller.. spesielt ikke når det faktisk er mulig å reise til et sted som på mange måter minner om med det man ser i filmen fra Lønneberget.

Tilbake etter mange år:
Hovedgrunnen til turen var at vi skulle i dåp til min kusines datter. Vi reiste  fredag og skulle være til søndag som var dåpsdagen til lille Ellinor. Her var basen vår som vi delte sammen med mine halv brødre Michael og David, min “stemor” Anne Jorunn fra 3 års alderen av og hennes mann Frode. Og ja selvfølgelig var både Marianne og guttene også med😊 Virkelig et palass skal jeg si og det var luksus å være på ferie her.
Nå skal det sies at disse hyttene har kommet i “senere” tid og lå noen kilometer bort fra Heimdal hvor jeg var i min barndom. Når vi kjørte til stedet jeg husker som barn, var det så og si ikke forandret. Følelsen av å dra tilbake i tid og oppleve “Emil omstendighetene” var så absolutt tilstede. Rett og slett fantastisk! En ro og følelse som ikke kan beskrives, men som oppleves! Man kan bli salig av langt mindre.

Idyll

Men ja.. så var det denne fiskearten da. Jeg forhørte meg litt fra folk om fisken ørekyte var mulig her i området. En art som både min sønn Benjamin og meg manglet. Jeg fikk et tips om å stoppe et sted på veien mot Telemark så dette var først planen.
Men så kom ei hyggelig dame ved navn Lene Løberg Andersen med tips om at hennes sønn hadde fått noen ved Kviteseid. Det ble mer “lokalt” og passet meg svært godt.
Turen gikk derfor rett fra sentrum av Treungen- og langs den store innsjøen Nisser til bryggen jeg hadde blitt tipset om. Jeg rigget opp en liten 16# krok som ble egnet med en liten bit av meitemark. Stimen var ikke vanskelig å be, og etter snaue 10 min fikk vi opp 11 stk av arten. Benjamin slo sin far på størrelsen og var selvfølgelig svært fornøyd med det. For første gang noensinne fikk vi en ny art sammen begge to, og det er stas!

Her ser dere stimen av småfisk som sloss om maten de får servert. Bildet er uklart da det er hentet fra video.
img_6402
Dagens første, men den var så liten at jeg ville prøve på et større eksemplar av arten.
img_7512
Dette er jo ikke akkurat en stor art,men jeg sa meg fornøyd med denne som for min del ble dagens største ørekyte
img_6386
Art 81 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Man må jo ordne litt på fisken før bildet skal tas 😉
img_6362
Noe som endte opp med at “læremesteren” sin fisk ligger opp ned på dette bildet.. hehe.. jeg så det ikke før etterpå😂. Benjamin fikk dagens største og art 36 på stang i Norge ble et faktum for ham. Foto: Marianne H Pedersen
Foto: Marianne H Pedersen

Jeg spurte min yngste sønn William om han også ville ta en, men svaret hans var klart.. han skal fiske blåhai.. småfisk er vist ikke noe for ham (haha)

Vi fikk ikke tatt noe vekt på fiskene da mikrovekten streiket totalt. Men det betyr svært lite egentlig. Det er ikke mange grammene vi snakker om her.. he he. Nerdefiske på høyt nivå, men man benytter hver en sjanse for å sikre seg en ny art.

En mer avslappende tur er det lenge siden jeg har vært på.
Naturen, omgivelsene, opplevelsene og totalen. Treungen må være et av de flotteste stedene i Norge. Hadde det ikke vært så langt fra sjøen hadde jeg flyttet dit uten å tenke meg om 😉
Takk for turen Anne Jorunn og Frode og dere andre som var med underveis. En stor takk skal også gis Lene Løberg Andersen for tipset som gjorde at arten kom opp på rekordtid.

Og gratulerer så masse med dåpen til lille Ellinor.

img_6413
Bildet er lagt ut med tillatelse fra mamma Sunniva Svalastog. Foto: Bjørn Olav Svalastog
img_6415
David Pedersen, Sverre Svalastog, Anne Jorunn Svalastog Johnsen, (meg) og litt av Benjamin. Foto: Bjørn Olav Svalastog

Vh en “byas” som virkelig nøt omgivelsene i Treungen. Bildet over sier det meste eller? I øyeblikket der er jeg stappmett etter å ha spist fantastisk mat i dåpen og mer avslappet enn de fleste. Foto: Bjørn Olav Svalastog.

Hårstrå, verdens minste krok og ny art til Benjamin

Jeg trodde at jeg hadde opplevd det meste av “galskap” til nå i min karriere som sportsfisker. Men nei..

-I helgen var vi på tur sammen med gode familie venner på Bersagel i Rogaland.

En del av “gamet” er jo selvfølgelig at ungene koser seg nede ved sjøen på leit etter småfisk og krabber i fjæra. Benjamin som virkelig er i siget når det gjelder artsfiske for tiden, gikk rundt og kikket etter fisk langs bryggene. ” Pappa ka e dette?” Jeg kom bort å så en stor stim med små kutlinger som tydelig jaktet i overflaten langs taren. Dette var garantert en art han manglet, og derfor fant jeg frem noen mikrokroker fra sekken min.

Små kroker i str 32 ( noen av de minste krokene i verden) hadde jeg på lur i artsfiske sakene mine, men problemet var å knyte den på noe som var tynt nok.

I sekken var den tynneste senen jeg hadde “så mye som” 0.18mm, og alt for tykk for en krok som er mindre enn hodet på en fyrstikk..

En ivrig gutt på 8 år var sugen på ny art, og jeg måtte prøve å finne en løsning slik at han kunne fiske på disse små skapningene som i snitt veide et halvt gram.

Alt var så spontant og ikke planlagt i det hele tatt. Jeg trengte noe veldig tynt..

Tenkende så jeg meg rundt å la merke til det lange mørke håret til Elise. Hun er Benjamin sin beste venn fra baby alder av, og var også til stede denne helgen. Det var forøvrig hennes familie sitt feriehus vi var på.

Ett av hennes lange hårstrå kunne være løsningen her, og hun nappet gledelig av noen hår fra hodet sitt til formålet.

Med mine halvfeite fingre satte jeg i gang med å binde det 40cm lange hårstrået til kroken som er så liten at den knapt kan sees.

Et prosjekt jeg vil anta at Macgyver selv ville vært stolt over😉. Det tok omlag en halvtime å binde dette gjennom krokøyet og til svivelen på fiskestangen, men utrolig nok gikk det! Vi danderte kroken med fragmenter av kokt reke, og etter noen sekunder i sjøen satt mikrofisken på kroken.

Det er lenge siden jeg selv drev med mikrofiske på dette nivået, og for å være ærlig så trodde jeg ikke det kom til å skje igjen. Derfor har mye av kunnskapen jeg hadde når det kommer til identifisering av disse artene gått i glemmeboken. Jeg måtte rett og slett tilkalle ekspertise gjennom en artsfiske-venn ved navn Peter S Lie.

Selv tenkte jeg tangkutling fordi den stod høyt i vannet ved tangen, men vi fastlo ganske raskt at dette var arten bergkutling.

Jeg sier igjen(!) Dette her er den sprøeste måten jeg noensinne har vært med på å fiske en art, og jeg ser at med en så ivrig sønn er det bare å finne frem kunnskapen om artsidentifisering innen mikrofisker igjen 😅 Jeg bestilte også inn igjen riktig utstyr da jeg ser at dette kan behøves i fremtiden. Jeg vil helst slippe å binde med hårstrå en gang til.. det tok tid!😎😂

Art nummer 36 for Benjamin på stang i Norge. Tatt på mikrokrok, hårstrå, fragment av reke og en smule med galskap.

Bergkutling – Benjamin sin art nr 36 i Norge. Foto Raphael Pedersen
«Blir fisken større nå så kan den mette 5000» foto: Marianne H Pedersen

-Elise syntes det var veldig stas at håret hennes kunne brukes til å fiske med. Jeg kommenterte at hun hadde et sterkt hår, og hun svarte ” eh ja.. eg bruke jo balsam” Da kan vi altså fastslå at balsam styrker håret.. vi har bevis 👍😉

Denne opplevelsen går neppe i glemmeboken med det første.. jøye meg. Det er jo nesten hårreisende hva man må gjøre for å fange en fisk noen ganger 🤪 ( Hoho)

(” For the record” så tok jeg arten selv for andre gang i 2015)

Vh Raphael 👍

På jakt etter langhalet langebarn (Lumpenus lampretaeformis)

Langhalet langebarn. . hva skal man si om denne rare skapningen?
-Det startet med at undervannsfotograf Rudolf Svensen fant arten i Hafrsfjord – Stavanger.
Etterpå satset Sebastian Rinaldo Pedersen hardt etter arten og fikk til slutt full valuta for innsatsen sin..sommeren 2016 ble han den første i Norge til å få arten på sportsfiskeutstyr.

Hafrsfjord i Stavanger ble raskt en destinasjon for artsjegere fra hele landet da dette var en art flere ønsket å krysse av på listene sine. Selv startet jeg satsingen min for fullt i år og ting gikk ikke helt etter planen kan man si..
Kort fortalt.. etter alt for mange små flyndrer fikk Seb nok av vaset mitt og sa “bli med meg så får du den” . Jeg tok til fornuft og ble med fetter som kan dette best. Fisken som for to år siden var totalt ukjent som fangst på stang satt på første nedslipp.. noe som egentlig er blitt en normalitet i båten hans.

Øystein Davidsen og sønnen Sigurd Davidsen kontaktet meg for noen dager siden.. målet var selvfølgelig den nevnte arten dette innlegget dreier seg om.
Det er jo gøy å drive med dette sære fisket også..det er en spenning rundt det som man bare må oppleve, så jeg svarte ja.
-Jeg ringte Sebastian for å høre om han ville bli med, men han måtte jobbe denne dagen. Det betydde at jeg måtte være hovedguide denne gang. I forhold til statistikken hans på hvor mange han har guidet velykket til denne arten kjente jeg selvfølgelig et stort press.
Kunne jeg klare jobben like bra som Seb -samt følge standarden hans ? Rett fisk på første nedslipp og aller helst flere enn enJa man kjenner presset.. jaiks!

Vel… dagen kom og far og sønn var klar for å søke lykken. Etter en båttur på 40 min var vi fremme ved plassen. Jeg fant punktene på appen min og dreggen ble sluppet.
Av egen erfaring vet jeg veldig godt at om man bommer med noen meter på plasseringen vil det krele av sandflyndrer og ikke langebarn .. Dette skulle vi ikke ha noe av i dag.
Små kroker ble firt ned mot bunn fra lette ferskvannsstenger og vi var i gang.

img_5728
foto: Rpfiske

Nappene kom raskt hos både far Øystein og sønn Sigurd.. en fikk langebarn på sitt første nedslipp mens en annen fikk sandflyndre på første nedslipp.
Yes(!) i min debut som guide etter langebarn klarte jeg å holde tradisjonen oppe.. sandflyndre forbannelsen måtte jo selvsagt henge litt over meg.. noe som i dette tilfellet gikk ut over Øystein.

img_5734
Foto: Øystein Davidsen
img_5736
Foto: Øystein Davidsen
img_5735
Denne ble dagens største og tatt av Sigurd. Fisken veide 28 gram. Foto: Øystein Davidsen

Likevel tok det ikke lang tid før også far fikk sikret seg arten.
6 langebarn flott fordelt på 3 til hver ble fasiten etter en hyggelig økt med målrettet fiske i strålende sommervær.
En velykket tur og alle fornøyd.. og jeg var selvfølgelig lettet .. tenk om jeg hadde ødelagt statistikken i båten til Sebastian? Huff.. tørr ikke tenke tanken.
Nå var det heldigvis gode odds da jeg har fått god opplæring av min fetter, derfor kunne Sigurd notere seg art 105 og Øystein art 108 på stang i Norge. Gratulerer 🙂

img_5732
Foto: Sigurd Davidsen
img_5733
Ja det er lov å smile når man fanger disse tøffe fiskene:) Foto: Sigurd Davidsen

Takk for en fin tur gutta og takk til Sebastian Rinaldo Pedersen for lån av båt.

For ordens skyld.. langhalet langebarn har ikke noen sammenheng med arten lange(Molva molva)
Langebarn hører til i Hornkvabbefamilien  

Det er fullbragt!
vh Raphael 

Bifangst: Røkt og grillet fjesing

Mat trenger ikke være så vanskelig. Ofte er det enkle det beste og “20” forskjellige ingredienser trengs sjelden for at maten skal bli god.. faktisk tvert i mot.

Fjesing 520 gr. Foto Svein Hellevik

Fjesing er en fryktet fisk her til lands da den er giftig. Man skal absolutt ha respekt for den for et stikk gjør hinsides vondt.. det kan jeg skrive under på. Denne fikk jeg som bifangst når jeg fisket etter sjøørret.. en svært velkommen bifangst som i tillegg ble ny pers for min del😎

Men man trenger ikke være redd den- ei heller frykte den som matfisk. Bare hold deg unna gift-piggene når du fileterer den ( jeg har laget en video hvor jeg prøver å vise hvordan du trygt kan filetere den)

Ferdig beinfri filet. Og til deg som ikke har smakt fjesing.. da har du gått glipp av en knallgod matfisk! For ordens skyld.. giften nøytaliseres ved varmebehandling (ikke frysing) derfor er det helt ufarlig å spise den.

Etter salting i en times tid stekte jeg den på høy varme i smør med skinnsiden ned bare for å gjøre skinnet crispy. Pepper og chili som krydder.

Einer i grillen for å gi røkt smak. Fisken på grillen sammen med einer på lav varme i noen minutter for å få den røkte smaken.

Done! En enkel salat med litt frisk timian og lavendel, soyasaus med chili og litt ymse😃 Håper det gav inspirasjon👍

Se også når jeg spiste den rå

Vh Raphael