Sjøørret, steinbit, lomre, fløyfisk og en knalltur til lysefjorden sammen med Elisabeth Idland

Så er våren endelig kommet til Rogaland. Hvert år tar jeg meg minst en tur til Lysefjorden for å fiske blant annet steinbit. Denne fisken er like gøy å møte hver gang!Den er hissig, sint og gjør hva som helst for og prøve å bite fingrene av deg som straff fordi at “du” lurte den til å bite over riggen.

Jeg har vært i kontakt med ei dame fra Ålgård som heter Elisabeth Idland. Hun har de siste årene blitt veldig glad i både fiske og jakt. Etter litt prat kom vi frem til at hun ville teste ut litt annet enn bare ørretfiske, og jeg spurte henne hva hun kunne tenke seg å fiske. Sjøørret stod høyt på listen hennes og selvom “sø” og vanlig ørret i ferskvann er samme art er det jo selvfølgelig gøy å få den i sjøen også. Jeg er kjent for å dra opp forskjellig ymse fra sjøen og visste nøyaktig hvor vi skulle ta turen for gjøre den litt ekstra uforglemmelig for henne😁

img_4547
Et slep med spinnerblad og litt snasne farger som er ment for 2 de artene jeg ville at Elisabeth skulle få oppleve denne dagen. Nederst sitter en sylskarp Sakuma Chinu krok i str 1 som skulle vise seg å bli en reddende engel i dag.

Lysefjorden byr på blant annet steinbit, fløyfisk, lomre og ikke minst sjøørret. Det var disse jeg håpet at Elisabeth kunne få ett møte med i dag. Jeg lagde en del forskjellige rigger til de forskjellige formålene og viste henne raskt hvordan ting fungerer. På første nedslipp satt steinbiten.

img_4550
Skarpe tenner og sterke kjever. Her er det greit å bruke tang. Foto: Raphael Pedersen Art 1 for dagen i boks!
img_4233
Samarbeidspartner

Så var det å flytte seg 10 meter og ta et nytt nedslipp etter fløyfisken. Der tok det heller ikke lang tid før det nappet i stangen som var egnet med kokt reke på takkelet vist på bildet ovenfor.

img_4613
Fløyfisk og art nummer 2 for dagen. Dette er en hannfisk, sjekk de pene fargene. Elisabeth som aldri før har sett noe slik som dette var ganske fascinert. Foto: Raphael Pedersen

Ting skjedde svært raskt i dag og vi fikk virkelig en god start på fisket i finværet. Jeg slapp ned et lite takkel selv for å se hva som var på bunnen og for å notere meg årets første steinbit for eget vedkommende.

img_4612
En litt større steinbit som lot seg lure av slepet mitt og makrell agnet som jeg serverte. Årets første steinbit i boks for min del. Alltid gøy å møte på disse 🙂

Så ble det å flytte enda litt ut på bryggen slik at Elisabeth kunne prøve seg på lomre (en type flyndre)

Elisabeth fikk et takkel med glidebom  og litt mindre krokstørrelser da tanken var at hun skulle få enda en ny art nå. Selv satt jeg på et vanlig paternoster med 2 Sakuma Chinu kroker i str #1 på stangen jeg brukte og egnet med store strimler av makrell. Det nappet etterhvert i stangen og opp kom en fin, men tynn hann ørret.

img_4610
Dårlig faktor på denne stakkaren ( Ja fisken altså) Like under kiloet. Foto: Elisabeth Idland

Nå var det bare å egne takkelet på nytt og gi det videre til Elisabeth som virkelig ønsket seg en sjøørret. Jeg har flere ganger sett at de jakter i stimer her ute under bryggene. Hun satte seg til rette og ventet og etterhvert smalt det i stangen. Snøret gikk utover og det var ikke vanskelig å se at dette var riktig sort og at den hadde bedre kondis enn den jeg hadde fått tidligere. Elisabeth gjorde alt riktig og kjørte fisken akkurat etter “boken” slik at den kunne trette seg ut. Den gav oss action med både hopp og flotte utras. Jeg la meg godt til rette på bryggen for å ta den så raskt jeg kunne, men så at kroken ikke satt så veldig godt i munnviken på kilosfisken. Her var det bare å holde fokus mens vi lot den kjøre seg tom for håv hadde vi selvfølgelig ikke.. (min feil ) Til slutt fikk jeg endelig tak i fisken og vi fikk landet den. Til tross for at 1# kroken fra Sakuma satt noe dårlig i munnen på ørreten, så var det likevel ingen fare for at den hadde sluppet med det første. Det er her sylskarpe kvalitets-kroker utgjør den store forskjellen.

img_4599
Ei jente som skjelver av adrenalin og som har fått det hun ønsket aller mest denne dagen. Debut på sjøørret som tikket inn på 1,12kg. Slettes ikke verst! Foto: Raphael Pedersen

Nå manglet hun bare lomre for at turen skulle ende med full klaff. I mens jeg fisket trollkrabber (😫) gjorde hun nok en gang jobben sin og fikk opp art nr 4 for dagen. Jeg er imponert!!

img_4615
Art nr 4: Lomre Foto: Raphael Pedersen
img_4616
Det er bra size på disse trollkrabbene i lysefjorden. Knallgod mat, men denne fikk krabbe videre etter et bilde. Foto: Elisabeth Idland

Da var jobben gjort og en meget velykket fisketur kan noteres. Har vi en kommende artsfisker i Elisabeth nå mon tro? Det var ikke vanskelig å se at hun koste seg godt i hvert fall 🙂

Gratulerer med nye arter og nådde mål! Bra fisket og takk for en fin tur.

Se også lomre som middag

Vh Raphael

Taco av brosme – Kjell Andreas Oddekalv

Hei dere! For første gang åpner jeg opp for gjesteinnlegg her på bloggen. I konkurranser jeg har kjørt via Facebook ser jeg hvilket potensial og kreativitet mange av dere har. Dette er noe jeg vil gjøre mer og mer i fremtiden for det her er hva bloggen min handler om!
Kjell Andreas Oddekalv vant min siste mat konkurranse, og jeg har fulgt ham en stund via Instagram. Her kommer en svært spennende taco versjon fra mannen selv. Nå gir jeg “tastaturet” over til ham og lar ham styre showet videre i dette innlegget.
Vh Raphael 
img_0645-3
Forfatter: Kjell Andreas Oddekalv
Kjære lesarar av RP fiskeblogg! Eg er Kjell Andreas Oddekalv, også kjent som “Doktor Kjell”, gangstarappar og gitarist i hip-hop-gruppa “Sinsenfist”. Eg er over middels glad i å fiske og å lage mat, og eg er beæra over å ha blitt invitert av Raphael til å dele min “bifangst” med dykk.
Brosme er ein heilt fantastisk matfisk, og sjølv om den kanskje ikkje er “target-species” for dei fleste sportsfiskarar, så drar ein den tidt og ofte opp over båtripa, og det er sjeldan den er i form til å bli satt ut att. Så neste gang spisskatesatsinga di endar med ei kasse med “brunsneglar” er det berre å filetere og fryse ned, så har du mange deilige middagar å sjå fram til!
Sjølv er eg veldig glad i å eksperimentere med ulike smakar, teknikkar og rettar, og før eg går i gong med sjølve oppskrifta, vil eg gjerne forklare litt av tankeprosessen min når eg lagar ein rett som dette. Eg lagar nemleg nesten aldri nøyaktig den same retten to gongar, men eg hentar veldig ofte bestanddelar eller inspirasjon frå ting eg har laga før, og ved å bytte ut tilbehør eller hovudråvare kan den same grunnideen føre til veldig mange ulike måltid. Så om noko i denne oppskrifta ser innvikla ut, eller ein har veldig dårleg tid, eller ikkje har tilgang på alle råvarene – lag din eigen variant!
Råvarene eg brukte:
Til fisken:
Filetar av småbrosme (vakuumpakka frå frysaren, tatt opp på morgonen før jobb).
Spisskummenfrø
Korianderfrø
Tortillachips
Paprikakrydder
Egg (til panering)
Olje (til steiking)
Laim
Xni Pec:
Raudlauk
Raudvinseddik
Sukker
Frisk koriander
Habanero
Appelsin
Laim
Guacamole:
Avokado
Raudlauk
Kvitlauk
Laim
Raudkålsalat:
Raudkål
Koriander
Appelsin
Det kan sjå ut som om det er mykje, men ein god del av råvarene går igjen mellom dei ulike bestanddelane (laim, appelsin, raudlauk, koriander), og krydder og eddik er slikt ein har (eller bør ha!) ståande på kjøkkenet uansett. Trur eg handla for godt under ein hundrelapp, i alle fall (sidan eg hadde fiska fisken sjølv).
Det første eg gjorde var å blande ein god klunk raudvinseddik og eit par teskeier sukker i ein av kona sine mummikoppar. Så kutta eg ca ein halv raudlauk i skiver og dytta det godt nedi koppen. Dette lot eg så stå å sylte seg.thumbnail_lettsylta raudlauk
Så skar eg opp fisken i passelege stavar (ca to fingrar lange og breie), og salta dei lett (dei har godt av å ligge ei stund, så fiskekjøtet strammar seg litt opp), og gjekk i gong med å lage sausane og salaten.
Eg likar å lage litt ulike sausar når eg skal ha meksikansk inspirert mat, og eg lagar gjerne minst ein veldig mild saus og ein veldig sterk ein. Det gjorde eg denne gongen også.
Skjermbilde 2018-02-16 kl. 15.22.56.png
Guacamole er ein klassikar, og krevjer veldig lite innsats. Mos ein stor eller to små avokadoar (eller fleire om ein er ein heil familie eller verkeleg eeeeelskar guacamole), ha i litt lauk (eg hadde jo ca ein halv raudlauk att, så eg brukte det, men vårløk, kepa eller purre funkar også heilt fint) og finhakka/raspa/knust kvitlauk (kvitlauksmengda er ei smakssak, så smak deg fram!). Skvis over jusen frå ein halv laim, og krydre med litt salt og godt med pepper. Her er det både naudsynt og veldig kjekt å smake seg fram til ønska resultat. Du kan sjølvsagt også bruke butikkguacamole om du ikkje får tak i moden avokado. Butikkguacamole er stort sett berre erter, men erter er godt, det også. Eg tykkjer det er mykje betre med heimelaga. Det er også godt (og vanleg) å ha litt tomat i guacamolen, men eg droppa det denne gongen.

thumbnail_raudkålsalat-1.jpg

Denne raudkålsalatvarianten plukka eg opp frå ei Jamie Oliver-oppskrift ein gong. Den er superenkel og veldig god. Skjær opp raudkål supertynt (det aller lettaste er å bruke ein mandolin), grovhakk ein god neve frisk koriander, og kna kålen og korianderen godt saman i ein bolle. Skvis over jusen frå ca ein halv appelsin og ca ein halv laim (her kan ein godt bruke litt vineddik i staden for laim om ein vil) og krydre litt med salt og pepper. BÆM, ferdig. Ein har som regel ganske mykje raudkål til overs, så det er lurt å planlegge nokre fleire rettar med raudkål i til dei neste dagane.
Skjermbilde 2018-02-16 kl. 15.19.51.png
Xni Pec er ein krutsterk mellomamerikansk salsa, som eg tykkjer er heilt uovertruffen. Det er særleg den søte habanerosmaken som “gjer” denne sausen. Problemet er berre at habanero kan vere vanvittig sterkt, så dersom ein ikkje likar sterk mat kan det fort vere naudsynt å byte ut habanero med ein mildare chilisort (det aller, aller beste ville vere søramerikansk aji amarillo, men det er vanskeleg å få tak i, dessverre). Det er også vanlegast å ha med tomat i denne sausen, men eg likar å lage den utan, og så heller ha tomat i ein annan, mildare saus. Denne gongen var eg keen på å lage tacos heilt utan tomatar, men om ein vil, kan ein godt ha i nokon grovhakka cherrytomatar.
Ta ein bra haug av den lettsylta raudlauken du laga heilt først, finhakk og ha det over i ein bolle. Finhakk habanero (eg likar også å riste chilien min lett i ei tørr panne, men om det vert mykje styr, så er ikkje det viktig) og ein god neve frisk koriander, skvis over ein båt eller to med appelsin og laim og krydre lett med salt og pepper.
thumbnail_krydder.jpg
Rist nokre spiseskeier med spisskummenfrø og korianderfrø i ei tørr panne på medium-lav varme, ha over i ein morter og knus dei lett (ikkje til fint pulver, men slik at frøa knekk opp og slepp laus smak og aroma), bland inn paprikapulver (to-tre teskeier) og knekk opp ein god neve tortillachips. Knekk eit egg i ei skål og varm opp steikepanna di til den ryker (ha den på 6-7 av 10) før du har i litt olje.
thumbnail_panering.jpg
Dypp fiskestykka først i egget, så i paneringsblandinga, og ha dei så over i steikepanna. Dei treng veldig kort tid på å bli ferdig, typ eit minutt på kvar side. Skvis over laim før du tek dei av og let dei kvile litt (gjerne på grovpapir, så litt olje renn av).
thumbnail_brosmetacos.jpg
Server i tortillas (eg laga dei sjølv, det er superraskt og enkelt om ein har pastamaskin til å kjevle tynt med, men minste sort kjøpetortillas funkar heilt fint). Du kan godt variere mengden av dei ulike sausane alt etter kor sterkt du vil ha det, og du kan pynte tallerkenen litt med nokre skiver appelsin og laim om du skal instagramme eller gjeste ein blogg. 😉
Sausane og salaten kan brukast til all slags meksikansk mat, og om ein vil ha meir karbohydratar i kosten kan ein godt lage ris til, for eksempel. Panert fisk og chilisaus fungerar også kjempegodt med asiatiske smakar i staden for meksikanske (og det var slik eg fekk inspirasjon til denne retten, gjennom ei Gordon Ramsay-oppskrift). Dersom ein er redd for at det blir for sterkt kan ein også fint ha litt rømme til, og om ein berre vil ha fiskefingrane og klassisk norsk old el paso-taco-tilbehør, så kan ein sjølvsagt det også, men eg vil på det sterkaste anbefale å lage sine eigne tacosausar, for det er kjempeenkelt og kjempegodt!
Bon appétit, skitt fiske, og hjartelege helsingar – Kjell Andreas