Fiskeåret 2016 –


Hvor skal jeg begynne? Jeg vet egentlig ikke helt hvor året ble av. Det tok definitivt noen veier jeg ikke kunne forutsett. Når året startet var planen å øke min nye artsliste , samt konkurrere i flest mulig fiskefestivaler og fiskekonkurranser. Slik ble det altså ikke, for livet hadde andre planer en stund.

På grunn av omstendighetene måtte jeg ty til annet. Resultatet ses på bildet under.

Det viste seg å være en grei ide. Jeg får kombinert to av mine store lidenskaper, som er mat og fiske. At det skulle skape et slik engasjement hos folk , det ante meg ikke. En utrolig hyggelig og kjekk overraskelse, jeg er heldig!  Folk spør om jeg skal fortsette prosjektet i 2017.  Oh yes , ” Kan det spises 2.0″ planlegges allerede og skal bli enda bedre👍

Av nye fiskearter i 2016 har jeg notert meg disse. 

Skolest 2100gr og specimen. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen
Uer Foto: Espen Knarvik
Gjedde Foto: Asgeir Alvestad
Piggskate foto: Sebastian Rinaldo Pedersen
Kolmule Foto: Espen Knarvik
Bekkerøye
Røye foto: Per Thingbø
Kloskate
 
Da er jeg oppe i 76 forskjellige arter siden jeg startet artsfiske fra scratch i 2015. Som sagt, det er ikke artsfiske jeg har brukt mest tid på i år, men jeg har klart å lande noen av de som var viktigst for meg å notere for  året.  Drømmen  i år var skolest. Den betydde mye!  

Jeg har også  fått et  par “perser”som jeg er rimelig fornøyd med.

Ørret 1800gr. Tatt lokalt . Foto Per Thingbø
Vassild 1420 gr foto: Sebastian Rinaldo Pedersen. Fisken er specimen, som betyr at den er stor for arten.
 

Det har vært et veldig spennende fiskeår med masse fisk! Jeg har notert 56 forskjellige fiskearter fordelt på noen hundre timer med fiske. Totalt sett er jeg svært fornøyd! Jeg kom til og med neesten gjennom året uten skader også😅

På tur til legevakten. Selvfølgelig fisket jeg meg ferdig før legen måtte sette noen sting 😏
Lysing , knallgod mat og sprek fisk. Favoritt fisken min når det kommer til smak og fight
Blålange. Jeg har notert 13 stk av disse i år. Knallgod mat👍
 

Før jeg sier meg fornøyd med innlegget, gjenstår det å gi ut noen ‘takk’ til folk som har vært ekstra viktige i fiskeåret.

-Først til min gode venn Espen Knarvik som nok en gang har vært en stor hjelp når nye arter skulle fiskes. Det har vært moro i år også Espen!

– Takk til min fetter Sebastian Rinaldo Pedersen for galskap og uforglemmelige turer.  

-Endre Hopland og hooked.no for sammarbeid. 

-Frode Pedersen og min  favoritt nisjebutikk innen fiske-salarsport. 

-Bjørn Florø-Larsen som alltid tar telefonen dersom jeg lurer på noe i forhold til artene jeg skal spise og forsikrer meg om at det er trygt😅 

-Mine kollegaer i våpen og villmarks avdelingen på XXL Forus. Dere har vært en god støtte gjennom et til tider tøft år!  

-Og selvfølgelig en STOR takk til mine lesere og følgere på bloggen. Uten dere hadde det gitt lite mening å blogge. Over 700.000 sidevisninger gir sterk motivasjon! Tusen takk!! 

Den aller største takken går til Marianne Håland Pedersen.  Uten deg hadde det blitt lite fisketid, prosjekt og blogg.  Ps: Håper at overtrekk på “konepoengkontoen” nullstilles ved årets ende 😅😆

Mine hovedmål for neste år: Fortsette ” kan det spises” , fiske enda mer og notere småflekket rødhai som art😁

Takk for det gamle og riktig godt nytt år til dere alle  !!! 

See you on the other side👍

Vh Raphael Pedersen


Kan det spises? Ja eller nei. Del 6- Sypike

Så var det sypikens tur da. 

Dersom noen hadde spurt meg for en tid siden om jeg kom til å  fiske målrettet etter denne arten, ville svaret vært nei og om jeg hadde blitt spurt om å spise den, ville svaret vært enda mer nei.

Vel, det viser hvor lite man vet om hva man kommer til å gjøre, for nå har det skjedd. Målrettet fiske etter sypiker i høljeregn. Forøvrig var det min sønn Benjamin som fisket dem da. Jeg ble nedgradert til ‘ roadie’ . 


Benjamin ordnet fangsten på bare noen minutter.

Det holder med fire denne gang..:)
Små og søte, en fisk de aller fleste har fått på kroken sin..

Litt om arten:  Den er i torskefamilien, blir inntil 40cm. Sypike er en fisk man treffer både grunt og på dypere sjø.  Den tåler dårlig å bli fisket, og kaster du den tilbake i sjøen vil den sannsynligvis bare ende opp i magen på en måke. Fisken som har plaget meg som agntjuv utallige ganger, viste seg å smakesvært godt!  Veldig lik hvittingen på smak. 

 Den blir ikke stor, derfor må man fange noen om det skal bli en hel middag. Sånt sett er  det ikke  en umulig oppgave, for sypiker er det mange av. Du fisker den enkelt fra flytebrygger eller nært skjær om du er i båt. Dette kan gjøres hele året. Meitefiske med kokt reke og småkroker (str #4) er bankers.

Jeg tenker at sypiken kan gjøres på mange måter, men sprøstekt i panne er nok best. 

Jeg valgte å lage en forrett/appetizer denne gang. 

 Pannestekt sypike, ertepuré , gulerøtter, og sprøstekt bacon som topping.

Fisken har mye småbein. Jeg brukte halepartiet og ryggen fra fisken. Bena som var igjen nappet jeg ut med en pinsett. 

Ertepuré: Kok ønsket mengde grønne erter ( frosne funker fint) jeg koker ertene sammen med litt hønsebuljong, pepper og et par fedd hvitløk. Bruk stavmikser når alt er mørt. Smak til med salt.

Gulerøtter: Tynne små strimler. Stek dem i smør på høy varme, litt pepper og sukker for glasering. Stekes ca 40 sekunder, de skal være litt sprø. Jeg brukte også litt tørket persille som ekstra krydder. 

Fisken. Stekes i olje og smør på stekepannen. Salt og pepper etter smak. Jeg steker den hardt på en side slik at den får en sprø side. Snu den over på den ustekte siden like før servering og skru av varmen.

Bacon: Jeg bruker tynt, tørrsaltet. Skjer det opp i små firkanter og sprøstek det like før severing. 

Lite mat, men absolutt en velsmakende appetizer! Tenk å servere sypike som forrett til middagsgjestene dine? Orginalt og smaker bra!

Legger du til poteter og mer fisk blir det en velsmakende klassisk middag.

Kan det spises ? ja eller nei.

Ja.

Smaken er god! Størrelsen på fisken gjør deg ikke mett, men om man sammenligner en annen type råvare i forhold til størrelse,  blir man ikke mett av et vaktelegg heller 😎

Jeg kommer lett til å bruke fisken videre som mat når det byr seg. Sypiken har jeg undervurdert, so shame on me!

www.raphaelpedersen.com

Tidligere innlegg

  1. Lysing
  2. Uer
  3. Blåstål
  4. Svarthå
  5. Berggylte

<img src="

Kan det spises? Del 5- Berggylte

Da er det tid for en ny fisk . Noen plukker multer på denne tiden av året, mens Pedersen ‘plukker’ gylter. Det blir ikke noe gyltekrem på menyen i dag ( hoho) , men at berggylten er knallgøy å fiske er det ingen tvil om! Det er en velbygd rugg av en fisk, som kjennes godt i stangtuppen! Men hvordan er den som mat? ​

​ Først , en rask tur etter leppefisk. Fisk var det masse av, både grønngylt, bergnebb, gressgylt og heldigvis.. en berggylte som var stor nok for gryta! 

En berggylt og en grønngylt

 Jeg har hørt masse forskjellig om denne leppefisken når den omtales som matfisk. ‘ Mye bein’ og ‘god som suppefisk’ er noe jeg hører veldig ofte. 

Well, lets find out! 

Fisken var ikke vanskelig å filitere rimelig benløs..men det trengs en god kniv!

At den har masse bein ser jeg, men jeg skar langs beina og fikk masse beinfritt kjøtt ut, ingen problem. Beinmessig har jeg  jobbet med mye verre fisk enn dette. 

Det å lage en fiskesuppe , ville blitt litt kjedelig i dag. Alikevel , jeg ville ta med litt av fiskesuppa i retten, eller rettere sagt.. en saus med kraftig fiskesmak ! Totalt sett hadde jeg ikke nok gyltekjøtt til hele familien heller, derfor ble det å lage en snadder forrett før søndagsmiddagen.  

Hode og rester fra fisken, samt litt grønnsaker, ingefær,chili og sitron blir en god base til sausen. Dette trakk jeg i 25 min
Jeg har hørt om leppefisk at de krever en litt tøffere varmebehandling enn andre fiskearter på grunn av kjøttets konsistens.  Dette merket jeg da jeg gjorde blåstålen i del 3
Jeg lot meg inspirere litt av sushikokker, måten de skjærer tynne små fileter ut av fisken på.

tynne små stykker av berggylte

Tynnere stykker istedenfor tykk filet gav meg troen på et kult resultat. 

Litt salt og pepper som krydder på fisken. 

Det er jo søndag, da spanderer vi en tress med fløte i suppa/sausen
Fisken stekte jeg på høy varme i smør og olje. Ca 1 minutt.
sprøstekt berggylte over en hjemmelaget fiske saus/suppe
Ferdig resultat. Min versjon av berggylt

Det ble en ganske spennende rett. Sausen med en intens smak av fisk, sitron som river litt i ganen, men som har en fin balanse på grunn av løkens og gulerotens sødme. Ingefæren og chilien som varmer i kroppen.

Berggylten
smakte helt fint den. Sprø og fin skorpe og kjøttet ble fast.Null bein !

Bare for å krydre retten enda litt til, hadde jeg noen tynne potetstrimler som jeg kokte i klarnet smør før jeg tilsatte litt hvitløk, paprikapulver og løkpulver. 

Totalt sett en ganske ok rett! Vil du gjøre noe annerledes til middags gjestene dine, kjør dette som en forrett 🙂 

Kan det spises?

-Enkelt å filitere ut nesten benfrie fileter. En rask trim etterpå gjorde den helt fri for bein. 

– Konsistensen var fin , men jeg opplevde en litt kjedelig smak fra kjøttet ( smakte også på det kokt) 

– Jeg vil si at blåstål var litt mer spennende sånt smaksmessig. 

Men JA den kan spises.

Jeg gir selve fisken en 5 av 10 på terningen .

Del 1 

Del2

Del 3 

Del 4 

For mer info om meg besøk. www.raphaelpedersen.com

En fiskekompis av meg skrev et veldig bra innlegg om berggylten. Anbefaler dere å lese saken fra hooked.no ‘Bergylte en historisk viktig fisk‘ 

Følg prosjektet på facebook

Kan det spises? Ja eller nei. Del 4- Svarthå

Da er det tid for fisken jeg har gruet meg aller mest til å smake. Nemlig den sorte lille agntyven som kan plage hver og en som driver med agnfiske i sjøen. Det er vår minste hai art og den bærer navnet svarthå.

Svarthå er i mine øyne ‘havets rotte’. Jeg ser for meg en åtseleter på linje med slimålen som rensker bunnen for død eller syk fisk og annet pjakk. En glupsk liten hai som aldri takker nei til et fisketackle agnet med makrell. Selv om kroken er like stor som haien selv, finner den alltid en måte å bite over den.

Benjamin med art nr 26 og ‘ middag’ til pappaen…
Klar for filetering
Matlysten øker ikke av dette synet. Mye slinser, misfarget lever og lite innmat.
Kjøtt er det ikke mye av.

Det er jo litt spennende da.  Jeg har aldri sløyet en svarthå før, selv om jeg har fått mange av dem. Litt stilig å studere den på en sånn måte, men det ga ikke en opptur på appetitten..

ser det fristende ut? Neppe..
sort ‘gøsj’ i kjøttet..

Det krevde litt arbeid med kniven for å få kjøttet til å se spiselig ut. Jeg trimmet kjøttet etter beste evne.

ferdig trimmet kjøtt av svarthå, bein og skinnfri

Kjøttet så noe bedre ut nå og jeg fikk endelig et håp om at dette kanskje kunne gå.
For å få en smak av råvaren, må det gjøres så enkelt som mulig. Ingen tilbehør på tallerken , kun svarthå.  Jeg stekte den i pannen, med olje og smør. Kun litt salt og pepper som krydder.  Etter ca 20 sekunder i stekepannen kom en stram og rar lukt, hele prosessen var en rar greie, men da lukten gikk over til å minne om fiskepinner kom troen tilbake igjen.

Etter noen minutter i stekepannen var den klar for testing.  Det ble som sagt ikke en tallerken med mye tilbehør , kun noen små stykker av svarthå. Et rent smaksprosjekt rett og slett.

Det var flere personer rundt bordet, men få som ville være med meg å teste ut svarthå.. forståelig nok. Ola Brun var derimot sporty og ble med på testingen.

Dommen kommer her.

​​

Ola sier på klippet ”det er ikke det verste jeg har smakt” Jeg spurte ham hva det verste han har smakt er.” En råtten​ salami” Ok, fair enough .. svarthåen var ikke som en råtten salami, men vi er alikevel enige i vurderingen under her begge to.

Svarthå, kan den spises? 

Vurdering:

  • Mye arbeid med kjøttet og lite kjøttprosent på fiskens totale størrelse
  • Konsistensen var myk og ulik noe fisk jeg har spist før.
  • Jeg opplevde en stram og rar smak i tillegg til en svært rar konsistens.
  • Ubrukelig som mat og ikke noe som dukker opp på min middagsmeny i fremtiden.
  • En NEI fisk , Anbefales IKKE!

Se andre deler fra ‘ Kan det spises’ 

  1. Lysing
  2. Uer
  3. Blåstål

www.raphaelpedersen.com

Følg prosjektet på facebook

Ny superkokk med på’ kan det spises’ 

Det er så gøy!  Dette prosjektet dukket opp i hodet mitt på en kjøretur hjem fra familieferie i sommer. Jeg har gjort tre innlegg allerede og det har  tatt noen svært hyggelige steg. Kjekt er også samarbeidet med hooked, avis intervjuer og andre ting som vil dukke opp underveis 😊

Øyvind Naesheim tidligere kjøkkensjef på verdenskjente Nobu. Nå har han startet sin egen restaurant ‘Kita’ i Stavanger.
Jeg kom akkurat over et nrk klipp hvor en kokk som heter Øyvind Naesheim gjorde gourmetmat av ‘ ufisk’ .  Her har dere en kokk etter min smak ! Like etter at jeg så klippet tok jeg kontakt med Øyvind og spurte om han ville gjøre en rett sammen med meg til ‘ kan det spises‘ 

Svaret var ja. Vi tenker veldig likt når det gjelder maten i havet vårt. Derfor kan jeg med stor glede fortelle at enda en stjernekokk dukker opp i prosjektet! 

Til restaurantdriften skaffer Øyvind råvarene sine fra en reketråler. Denne gang skal undertegnede ta seg av fangsten. Vi har en klar plan på hvilken fisk som skal gjøres. Øyvind vet hvordan den skal tilberedes og jeg vet veldig godt hvor og hvordan den skal fiskes. Teamwork is the keyword! 😊

Det står masse snadder, moro og mer på menyen fremover. Følg med videre! 

Les mer om Øyvind her

– Raphael , www.raphaelpedersen.com 

Kan det spises:

Del 1

Del 2

Del 3