En dag med med nerdefiske:)

Fiske har mange kategorier og noe er virkelig for de spesielt interreserte. Tingen er at, selv om det kanskje virker meningsløst.. er det ufattelig spennende. Det å fiske etter alle arter Norge har å by på, er bare blitt mer og mer populært. Altså artsfiske.

Selv har jeg ikke vært så aktiv med artsfiske dette året. Men når Mathias Botnen tok kontakt med meg i helgen, og spurte om jeg hadde lyst å guide ham til et par bestemte arter, var svaret mitt selvfølgelig ja. Mathias er fra Bergen, men er for tiden i madlaleiren som rekrutt. Han er en ivrig artsfisker, men fiskeutstyret har han vært nødt å legge igjen i Bergen, da dette ikke egner seg i militærleiren. Men utstyr har jeg, så det var null problem.

Målet var ålekvabbe og9pigget stingsild. Det var gøy å endelig være med på dette "nerdefiske" igjen. Grunnen til at jeg kaller det nerdefiske, skal dere straks få se.
Da det meste av mitt fiske har foregått på havet i det siste, måtte jeg lete frem igjen utsyret til mikrofiske. Selv har jeg tatt det meste av disse små fiskene, og fått dem krysset av på listen min for en god stund siden.

Ikke en krokstørrelse man normalt sett bruker, ser du. Men når målet er en fisk på under 0.5 gram, må man ty til noen av verdens minste kroker. Jeg klarte å tre gjennom en 0.10mm fireline crystal i det mikroskopiske krokøyet, men å gi den en riktig knute var ikke enkelt. Jeg fikk gjort en "jalla" knute, og brukte noe superlim for å sikre knuten slik at kroken satt.

Agnet vi bruker til stingsilden er makk. Min eldste sønn, Benjamin ordnet dette på et blunk for meg ute i hagen vår. Så da var alt klart, og fisket kunne starte.
Stedet hvor 9piggen er, er i et lite ferskvann på Kverneland (Rogaland)

Her skal jeg hoppe over et gjerde, for å komme til vannet. Mathias forstod tydeligvis hvordan utfallet ville bli, og var raskt fremme med kameraet sitt. Et hopp som ble foreviget😂

Ja ja, når man faller reiser man seg opp igjen. Er der ikke noe som heter det? 😁

Mathias gjør seg klar. Her agner han mikrokroken med fragmenter av makk. Det er rene kirurgien skal jeg si, for makken må faktisk klippes til rundt den lille kroken. Det er ikke store biten som skal på.

Småfiskene viste seg rask når agnet kom ut, men de er ikke lette å få til å bite over kroken.. de prøver, men munnen er ikke stor. På det siste bildet, er Mathias omtrent i samme posisjon som jeg var? når jeg fisket min 9 pigget stingsild i 2015
Bildet er fra 2015, og fisken veide 0.3gram!

Etter en times tid, klarte den endelig å bite over kroken. Ny art på Mathias! Art nr 73. Fisken veide hele 0.4gram😎😏
Dette er grunnen til at jeg sier det er nerdefiske😁

Da var første mål i boks, og neste fisk stod for tur. Nemlig ålekvabben. Men i påvente av mørket ( som er gunstig til ålekvabben) bestemte vi oss for å ta en tur til Ogna. Mathias mangler fjesing, og den har jeg fått en del av der ute. Selv om det er litt sent på året for fjesingen, og til tross for et år med lite fangst av fjesing på det stedet ( meg bekjent) gjorde vi likevel et forsøk for å slå i hjel litt tid.


Nydelig og avslappende omgivelser, men fjesingen uteble. Vi hadde begge fisk på, som på oppførsel meget gjerne kan ha vært riktig art. Det får vi aldri vite, for fiskene glapp før de kom opp.

Så var det kveldens siste mål da. Mathias måtte være tilbake i leiren innen midnatt, derfor var det bare å "gønne" på. Når vi ankom Ølberg, var klokken rundt 23.15. Tiden var knapp, så her måtte vi være effektive. Det var frem med hodelykten, fore opp litt med rekebiter i sjøen og spotte etter arten. Jeg tok for meg to steder jeg visste var bra, og som jeg har fått dem på før. Hellet var med oss, og innen kort tid fant vi ålekabben som lot seg friste av rekebiten på en krok i str #12.

Knallkul fisk! Og art nr 74 et faktum for Mathias.

En fiskedag/kveld med god klaff! Målene nådd, og Mathias var tilbake i leiren 23.57👍 Ingen doskrubbing pga forseint komming på ham.. 😎

Kjekt å delta på denne type fiske igjen, det er ganske artig. Bra fisket Mathias👍

– Raphael

3 døgn med fiske på ekstreme dyp! 


12-15 april – Turen gikk til Rosendal hvor Espen Knarvik og Henrik Knudsen hadde ankret opp storbåten. Nå skulle det satses håkjerring, større skater og andre sjeldne dypvannsarter. Med meg hadde jeg som vanlig fetter Sebastian. Spenningen var stor og forventningene skyhøye. Tre døgn ‘nonstop’ fiske på dypet måtte vel gi noe spennende resultater vel? 520-650 meters dyp skulle vi ligge på. Så dypt har jeg aldri fisket før! 

Penn regiment halibut 50punds stang skal gjøre susen når man kjører tunge søkker og forhåpentligvis skal trekke store skater opp fra dypet
900meter med nyspolet 0.32mm fireline klar på Penn Fathom 40 2 speed snellen

Vi parkerte bilen i Rosendal og ble hentet av Henrik i skjærgårdsjeepen som Espen hadde med. Slik kom vi oss ut til storbåten.

Espen venter i storbåten sin. Ferdig ankret på 650 meters dyp
Det første vi la merke til når vi ankom hovedbåten,  var agnet som skulle brukes til  håkjerring. Det luktet ille fra båtens bau. Her snakker vi om 50-60 kg fordervet fisk. Kjerringa er vist nok som en altetende bossbil nede på dypet, i tillegg har den en enorm luktesans. Ja.. dette agnet luktet såpass at en håkjerring helt i Sverige ville ha kjent det!! 

Kraftig utstyr til håkjerringa som kan veie over et tonn!

Jeg for min del hadde som hovedmål å få meg en spisskate. Jeg kjørte fisketackler målrettet for den. 2 kroks slep agnet med nesten hel makrell. Veien ned til bunn var lang første kvelden. 650meter! Pigghåen var også til stede i enorme mengder, derfor gjaldt det å få agnet raskt forbi disse glupske plageåndene. Til og med 800grams blyvekt var til tider ikke nok. Jeg kunne kjenne hvordan agnet stoppet i pigghå stimene de første 250meterene på vei ned. Noen ganger klarte de å bite over krokene mine også. 11/0 kroker med nesten hel agnfisk på. Da var det bare og sveive opp igjen å prøve på nytt.

Glupske haier… foto: Jeanett Bersås


Det skjedde lite utenom pigghå utover natten, så det ble kun kjerringstangen som lå uti mens vi tok oss en liten blund. Tidlig på morgenen hylte det  i nappvarsleren og kjerringssnella gikk. Sebastian var på vakt og fikk etter mange forsøk vekket oss. Nå var det noe på gang. Håkjerring tacklet veier totalt rundt 10kg når det er egnet. Det skal en stor fisk til for og klare  å gå jevnt avgårde med dette!  Det var i Espen sine timer med kjerringfiske at snella gikk, derfor var det han som skulle feste stangen til beltet og gjøre tilslaget denne gang. Vi gav den litt tid og så satt Espen et tilslag jeg aldri har sett maken til før.  Du snakker meg om en okse som trekker! Selv lærte jeg nesten den harde veien at man holder seg minst 4 meter under en Knarvik på jakt etter håkjerring. Jeg gikk nesten på sjøen under tilslaget. Jøye meg! 

Dessverre var det ikke noe i andre enden og skuffet gikk vi inn i båten for å få oss litt frokost. 

Mat må man ha! Egg, bacon og nystekte rundstykker. Jada, litt luksus skal vi ha👍

Så ankom Mathias Botnen som var ute i samme æren som oss. Han la seg på anker bak oss og fisket vårt fortsatte. Pigghåen var fremdeles en plage, men nå klarte i det minste jeg å komme meg til bunns. Endelig kunne jeg starte skatefisket mitt. Bare synd det ikke varte så lenge, for det blåste opp og vi mistet dreggfestet til båten. Tung båt og mudderbunn skulle vise seg å bli et problem  flere ganger på turen. Det var bare å trekke 800meter med dreggtau og slippe på nytt i håp om nytt feste. Det fikk vi, å fisket kunne begynne på nytt. I mellomtiden kom også Jeanett Bersås ut, hun skulle bli med oss et døgn for å skaffe seg noen nye arter. Den første gikk relativt enkelt. Pigghå! 

Første nye art i boks etter noen minutters fiske. C&R 👍

Så gikk håkjerring snella igjen, denne gang enda mer bestemt enn sist. Samtlige hjerter pumpet og adrenalinet steg ! Nå måtte det vel være fast fisk? 

Henrik er klar for å sette tilslaget. Henger den store sorte haien på denne gang?

Blandt oss 6 som ventet i spenning på at 120punds stangen skulle stå i spenn, var det ikke noe tvil om at det var kontakt med noe stort i andre enden. Den slapp dessverre unna og spenningen varte ikke lenge, men her var det definitivt noe!

Gjett hva som skjedde en stund etterpå da? Dreggfestet slapp igjen. Vi bestemte oss for å legge til land denne kvelden. Slitne kropper etter kilometervis med snellesveiving og ankertrekking. Vi sjangset ikke  på at vi måtte trekke dregg enda en gang i løpet av natten. Derfor ble det gjestekaien i Rosendal denne natten. Her ble det litt godt i glasset og leking med litt ymse som kom opp under fisket vi hadde gjort underveis. Denne trollkrabben skulle ned med fluposene og jeg trodde den var død når jeg poserte afro med den. Krabben var langt fra død og det fikk jeg erfare mens den satt på hodet mitt, se hvor kloa går😫

På’n igjen neste morgen. Strålende sol og perfekt påskevær. Jeg tenkte at jeg ville prøve å fiske meg en ny art til “kan det spises”. Like utenfor båthavnen var det en spot hvor vi har fått glassvar før. Sebastian og meg tok skjærgårdsjeepen og gjorde et forsøk. 10 min så var jobben gjort. Jeg fikk til og med notert meg ny pers på arten. Endelig noe som gikk etter planen! ( trykk her for å se når den spises) 

Glassvar 710gr. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen
Gjett om det var deilig å fiske på 70 meter kontra 600+! Så dro vi ut og møtte resten av gjengen på storbåten. De hadde funnet dreggfeste igjen og fiskingen var atter en gang startet. Litt grunnere nå, 520meter. Godvær og skikkelig deilig på sjøen! Sebastian og Mathias ligger etter oss på anker. 

Pigghåen fortsatte å plage oss her også, men vi kom til bunn når vi kun kjørte slep. Nede på dypet dukket blålangene opp og Jeanett kunne notere seg enda en ny art! 

Foto: Henrik Vågenes

Det er liv i stangtuppen, her gjør jeg meg klar for å sette tilslaget
 
Fisk på!
Men ikke noe spennende fisk. Det var stort sett været og selskapet som var høydepunktet denne dagen. Det kom opp noen blålanger ( og alt for mye pigghå) men alt av target-arter unngikk oss, eller vi dem.. spørs hvordan du ser på det😬 

Sebastian tok med seg Jeanett inn på grunnere vann. Da havfiske er nokså nytt for henne, kunne det kanskje være greit å ikke kun fiske på ekstremdyp. Vi visste om en plass med piggskate. Jeanette fikk med seg tackle og stang av meg. Sebastian kjørte henne til hotspotten. Et nedslipp og piggskaten var et faktum for henne. 

Piggskate og ny art på Jeanett. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

En skikkelig god utteling for Jeanett ble det. Piggskate og blålange er respektable arter å få notert seg så tidlig i artsfiskekarrieren. Gratulerer med dem Jeanett, råkule fisker!!

Så kom Lørdagen og Sebastian og meg reiste hjem til Stavanger igjen. Påsken skal også feires med familien, så det var det jeg gjorde videre👍

Spisskaten som både Henrik, Sebastian, Mathias og meg kom for, får vi prøve igjen på. Da på grunnere sjø. Alt over 450 meter er ekstremt dypt. Spiss er mulig på 650 meter, men det er unødvendig. Hovedgrunnen til disse dybdene var å kombinere skate og håkjerring fiske, da sistnevnte lever veldig dypt. Håkjerringen får vi også forøvrig komme tilbake til senere, for den fikk vi ikke mer kontakt med resten av turen. Selv om det ikke ble suksess rent fiskemessig, var resten av turen bra. Flotte folk, mye moro og enda flere erfaringer rikere, samt nytt bekjentskap med en krabbe som Rudolf Svendsen måtte identifisere for oss. Denne kom fra 600 meters dyp og heter geyron trispinosus😎

Arter/bifangster jeg kommer på som kom opp under fisket: Noen dusin pigghå ble det. Noen blålanger og brosmer. En vassild, piggskate, lusuer, noen svarthå og hågjel. Kanskje ting hadde vært annerledes om ankerfestet hadde holdt og vi fikk fisket på samme sted hele tiden? Hvem vet.. 

Takk for turen folkens, it was fun! Neste gang går vi for gull! 

Crazy dudes! Kaptein Knarvik og meg selv

Nå står Jærfestivalen for tur førskommende helg og fokuset går til 2 dager med havfiske konkurranse. Da på et mye mer behagelig dyp😁

– Raphael