Kan det spises? Ja eller nei. Del 6- Sypike

Så var det sypikens tur da. 

Dersom noen hadde spurt meg for en tid siden om jeg kom til å  fiske målrettet etter denne arten, ville svaret vært nei og om jeg hadde blitt spurt om å spise den, ville svaret vært enda mer nei.

Vel, det viser hvor lite man vet om hva man kommer til å gjøre, for nå har det skjedd. Målrettet fiske etter sypiker i høljeregn. Forøvrig var det min sønn Benjamin som fisket dem da. Jeg ble nedgradert til ‘ roadie’ . 


Benjamin ordnet fangsten på bare noen minutter.

Det holder med fire denne gang..:)
Små og søte, en fisk de aller fleste har fått på kroken sin..

Litt om arten:  Den er i torskefamilien, blir inntil 40cm. Sypike er en fisk man treffer både grunt og på dypere sjø.  Den tåler dårlig å bli fisket, og kaster du den tilbake i sjøen vil den sannsynligvis bare ende opp i magen på en måke. Fisken som har plaget meg som agntjuv utallige ganger, viste seg å smakesvært godt!  Veldig lik hvittingen på smak. 

 Den blir ikke stor, derfor må man fange noen om det skal bli en hel middag. Sånt sett er  det ikke  en umulig oppgave, for sypiker er det mange av. Du fisker den enkelt fra flytebrygger eller nært skjær om du er i båt. Dette kan gjøres hele året. Meitefiske med kokt reke og småkroker (str #4) er bankers.

Jeg tenker at sypiken kan gjøres på mange måter, men sprøstekt i panne er nok best. 

Jeg valgte å lage en forrett/appetizer denne gang. 

 Pannestekt sypike, ertepuré , gulerøtter, og sprøstekt bacon som topping.

Fisken har mye småbein. Jeg brukte halepartiet og ryggen fra fisken. Bena som var igjen nappet jeg ut med en pinsett. 

Ertepuré: Kok ønsket mengde grønne erter ( frosne funker fint) jeg koker ertene sammen med litt hønsebuljong, pepper og et par fedd hvitløk. Bruk stavmikser når alt er mørt. Smak til med salt.

Gulerøtter: Tynne små strimler. Stek dem i smør på høy varme, litt pepper og sukker for glasering. Stekes ca 40 sekunder, de skal være litt sprø. Jeg brukte også litt tørket persille som ekstra krydder. 

Fisken. Stekes i olje og smør på stekepannen. Salt og pepper etter smak. Jeg steker den hardt på en side slik at den får en sprø side. Snu den over på den ustekte siden like før servering og skru av varmen.

Bacon: Jeg bruker tynt, tørrsaltet. Skjer det opp i små firkanter og sprøstek det like før severing. 

Lite mat, men absolutt en velsmakende appetizer! Tenk å servere sypike som forrett til middagsgjestene dine? Orginalt og smaker bra!

Legger du til poteter og mer fisk blir det en velsmakende klassisk middag.

Kan det spises ? ja eller nei.

Ja.

Smaken er god! Størrelsen på fisken gjør deg ikke mett, men om man sammenligner en annen type råvare i forhold til størrelse,  blir man ikke mett av et vaktelegg heller 😎

Jeg kommer lett til å bruke fisken videre som mat når det byr seg. Sypiken har jeg undervurdert, so shame on me!

www.raphaelpedersen.com

Tidligere innlegg

  1. Lysing
  2. Uer
  3. Blåstål
  4. Svarthå
  5. Berggylte

<img src="

‘Kan det spises’  ( Bonus del) Rett fra sjøen og rett på grillen.

​Jeg tok en spontantur til Brusand i Rogaland på jakt etter fjesing . Om sommeren er strandlinjen langs jæren et idyll for fjesingen, som er vår giftigste fiske art. Jeg hadde planer om å bruke den til ‘ kan det spises’ prosjektet mitt.

Øystein Davidsen som er en av de bedre kystmeitefiskerene i området, ble med meg på turen.

Vi rigget opp hver vår fiskestang og agnet krokene med makrell og kokt reke. 

Vi visste vel  begge to at vi mest sannsynlig var seint ute. Fjesingen trekker ut mot dypere sjø når sommervarmen gir seg. 

Stangen min ligger og meiter etter fisk

Første napp kom på min stang. Det var ikke en fjesing dessverre, men noe så snadder som en piggvar. 

Den sa ikke nei takk til makrell agnet mitt og jeg sa ikke nei takk til piggvaren!
 

Piggvar er blandt mine favoritter som matfisk! 

Like etter gikk det fisk på stangen til Davidsen. En typisk fisk man får langs bergene på denne tiden og utover høsten. En feit og fin lyr. 

Øystein med en lyr på ca 1,5 kg.
Fisk fikk vi, men som fryktet, slapp fjesingen unna. Omtrent på samme sted, fisket jeg tre fjesinger (catch&release) for en snau måned siden.  Konklusjonen er at den har dratt for året. 

Ting går ikke alltid som planlagt, men engangsgrillen var med, samt tilbehøret. Nyfisket piggvar og lyr  hadde vi også, derfor ble det å lage litt snadder kvelds på berget før vi dro hjem. Det ble såpass koselig at jeg like gjerne deler det på bloggen 😎👍

Enkelt, men snadder!

Ferskere fisk får man ikke. Direkte fra sjøen og rett på grillen. Jeg skar skinn og benfrie fileter fra fisken. Brukte en urtemix, spekeskinke, rødløk og smør. Potetsalat som tilbehør. Beste kveldsmaten jeg har spist på lenge! ​

Her er litt film fra kveldens opplegg.

​Takk for turen Øystein ! 

I forrige del av kan det spises prøvde jeg Berggylte

www.raphaelpedersen.com

Kan det spises? Del 5- Berggylte

Da er det tid for en ny fisk . Noen plukker multer på denne tiden av året, mens Pedersen ‘plukker’ gylter. Det blir ikke noe gyltekrem på menyen i dag ( hoho) , men at berggylten er knallgøy å fiske er det ingen tvil om! Det er en velbygd rugg av en fisk, som kjennes godt i stangtuppen! Men hvordan er den som mat? ​

​ Først , en rask tur etter leppefisk. Fisk var det masse av, både grønngylt, bergnebb, gressgylt og heldigvis.. en berggylte som var stor nok for gryta! 

En berggylt og en grønngylt

 Jeg har hørt masse forskjellig om denne leppefisken når den omtales som matfisk. ‘ Mye bein’ og ‘god som suppefisk’ er noe jeg hører veldig ofte. 

Well, lets find out! 

Fisken var ikke vanskelig å filitere rimelig benløs..men det trengs en god kniv!

At den har masse bein ser jeg, men jeg skar langs beina og fikk masse beinfritt kjøtt ut, ingen problem. Beinmessig har jeg  jobbet med mye verre fisk enn dette. 

Det å lage en fiskesuppe , ville blitt litt kjedelig i dag. Alikevel , jeg ville ta med litt av fiskesuppa i retten, eller rettere sagt.. en saus med kraftig fiskesmak ! Totalt sett hadde jeg ikke nok gyltekjøtt til hele familien heller, derfor ble det å lage en snadder forrett før søndagsmiddagen.  

Hode og rester fra fisken, samt litt grønnsaker, ingefær,chili og sitron blir en god base til sausen. Dette trakk jeg i 25 min
Jeg har hørt om leppefisk at de krever en litt tøffere varmebehandling enn andre fiskearter på grunn av kjøttets konsistens.  Dette merket jeg da jeg gjorde blåstålen i del 3
Jeg lot meg inspirere litt av sushikokker, måten de skjærer tynne små fileter ut av fisken på.

tynne små stykker av berggylte

Tynnere stykker istedenfor tykk filet gav meg troen på et kult resultat. 

Litt salt og pepper som krydder på fisken. 

Det er jo søndag, da spanderer vi en tress med fløte i suppa/sausen
Fisken stekte jeg på høy varme i smør og olje. Ca 1 minutt.
sprøstekt berggylte over en hjemmelaget fiske saus/suppe
Ferdig resultat. Min versjon av berggylt

Det ble en ganske spennende rett. Sausen med en intens smak av fisk, sitron som river litt i ganen, men som har en fin balanse på grunn av løkens og gulerotens sødme. Ingefæren og chilien som varmer i kroppen.

Berggylten
smakte helt fint den. Sprø og fin skorpe og kjøttet ble fast.Null bein !

Bare for å krydre retten enda litt til, hadde jeg noen tynne potetstrimler som jeg kokte i klarnet smør før jeg tilsatte litt hvitløk, paprikapulver og løkpulver. 

Totalt sett en ganske ok rett! Vil du gjøre noe annerledes til middags gjestene dine, kjør dette som en forrett 🙂 

Kan det spises?

-Enkelt å filitere ut nesten benfrie fileter. En rask trim etterpå gjorde den helt fri for bein. 

– Konsistensen var fin , men jeg opplevde en litt kjedelig smak fra kjøttet ( smakte også på det kokt) 

– Jeg vil si at blåstål var litt mer spennende sånt smaksmessig. 

Men JA den kan spises.

Jeg gir selve fisken en 5 av 10 på terningen .

Del 1 

Del2

Del 3 

Del 4 

For mer info om meg besøk. www.raphaelpedersen.com

En fiskekompis av meg skrev et veldig bra innlegg om berggylten. Anbefaler dere å lese saken fra hooked.no ‘Bergylte en historisk viktig fisk‘ 

Følg prosjektet på facebook

News! Kokk nr 5 som dukker opp i ‘kan det spises’

(NB fremhevet bilde er kun presentasjonsbilde og har ikke noe med prosjektet å gjøre) 

Jeg er ganske overveldet, for å si det mildt. Prosjektet mitt ‘ kan det spises’ har tatt noen store steg på kort tid . Interessen rundt prosjektet er stort fra publikum, media og dyktige kokker som vil være med å vise sine fiskeretter.  13 kokker har tatt kontakt med meg bare de siste dagene!! Utrolig kult!

I første omgang er det kokkene jeg allerede har avtalt samarbeid med som skal være gjester i prosjektet. Det er heller ingen tilfeldighet at det  er navn som  Filip Bendi (2etg NB Sørensen) og Øyvind Naesheim ( Kita )  som skal være med.  En ting er at de er blandt Norges beste kokker , men vi deler også samme filosofi og tanker når det kommer til ‘ufisken’ .

Men! Jeg ble tipset om enda et  kokkenavn, Stig Fagerholdt. Jeg gjorde litt research rundt navnet hans og det kom raskt frem i minnet at dette er kokken som serverte meg den beste varmrøkte laksen jeg noensinne har smakt. 

Stig Fagerholt Foto: Det Norske måltid

Stig har jobbet på gastronomisk institutt, men er nå sjefskokk på Farmhouse som holder til på Stavanger golfklubb. Det som også er spennende, er at han har knekt koden på en fisk som mange har slitt med å tilberede før. Hvilken dette er, kommer selvfølgelig på ‘ kan det spises’ ! 

 Selv skal jeg ta meg av de dagligdagse rettene , mens A- Laget av kokker skal vise frem sine gourmet versjoner av ting som i utgangspunktet ikke er ansett som menneskemat, men hvorfor er det slik? Er det på grunn av ren uvitenhet blandt oss? Eller er det faktisk mulig å lage mat av enkelte typer ufisk?

Det er bare en måte å finne det ut på! Følg med videre 🙂 

www.raphaelpedersen.com

Blogglistenhits

Kan det spises? Ja eller nei. Del 4- Svarthå

Da er det tid for fisken jeg har gruet meg aller mest til å smake. Nemlig den sorte lille agntyven som kan plage hver og en som driver med agnfiske i sjøen. Det er vår minste hai art og den bærer navnet svarthå.

Svarthå er i mine øyne ‘havets rotte’. Jeg ser for meg en åtseleter på linje med slimålen som rensker bunnen for død eller syk fisk og annet pjakk. En glupsk liten hai som aldri takker nei til et fisketackle agnet med makrell. Selv om kroken er like stor som haien selv, finner den alltid en måte å bite over den.

Benjamin med art nr 26 og ‘ middag’ til pappaen…
Klar for filetering
Matlysten øker ikke av dette synet. Mye slinser, misfarget lever og lite innmat.
Kjøtt er det ikke mye av.

Det er jo litt spennende da.  Jeg har aldri sløyet en svarthå før, selv om jeg har fått mange av dem. Litt stilig å studere den på en sånn måte, men det ga ikke en opptur på appetitten..

ser det fristende ut? Neppe..
sort ‘gøsj’ i kjøttet..

Det krevde litt arbeid med kniven for å få kjøttet til å se spiselig ut. Jeg trimmet kjøttet etter beste evne.

ferdig trimmet kjøtt av svarthå, bein og skinnfri

Kjøttet så noe bedre ut nå og jeg fikk endelig et håp om at dette kanskje kunne gå.
For å få en smak av råvaren, må det gjøres så enkelt som mulig. Ingen tilbehør på tallerken , kun svarthå.  Jeg stekte den i pannen, med olje og smør. Kun litt salt og pepper som krydder.  Etter ca 20 sekunder i stekepannen kom en stram og rar lukt, hele prosessen var en rar greie, men da lukten gikk over til å minne om fiskepinner kom troen tilbake igjen.

Etter noen minutter i stekepannen var den klar for testing.  Det ble som sagt ikke en tallerken med mye tilbehør , kun noen små stykker av svarthå. Et rent smaksprosjekt rett og slett.

Det var flere personer rundt bordet, men få som ville være med meg å teste ut svarthå.. forståelig nok. Ola Brun var derimot sporty og ble med på testingen.

Dommen kommer her.

​​

Ola sier på klippet ”det er ikke det verste jeg har smakt” Jeg spurte ham hva det verste han har smakt er.” En råtten​ salami” Ok, fair enough .. svarthåen var ikke som en råtten salami, men vi er alikevel enige i vurderingen under her begge to.

Svarthå, kan den spises? 

Vurdering:

  • Mye arbeid med kjøttet og lite kjøttprosent på fiskens totale størrelse
  • Konsistensen var myk og ulik noe fisk jeg har spist før.
  • Jeg opplevde en stram og rar smak i tillegg til en svært rar konsistens.
  • Ubrukelig som mat og ikke noe som dukker opp på min middagsmeny i fremtiden.
  • En NEI fisk , Anbefales IKKE!

Se andre deler fra ‘ Kan det spises’ 

  1. Lysing
  2. Uer
  3. Blåstål

www.raphaelpedersen.com

Følg prosjektet på facebook