En frisk sjøtur søndag kveld

Her i Stavanger området har det blåst mye over lang tid nå, og det har satt en stopper for fiskeplanene mine.

Samarbeidspartner

Jeg har nemlig blitt en smule bitt av artsfiske “basillen” igjen etter langebarn satsingen , og det at Sebastian og meg så en St. Petersfisk fra båten ganske nylig gjorde heller ikke akkurat ting mindre spennende kan man si! I tillegg hører det med at om sommeren får jeg en god del bilder av folk her lokalt som lurer på hva de har fått i garnet eller i rusa, og en del av disse er arter jeg har veldig lyst å få på stang.

Vinden var ikke bra nå i kveld heller, men fiskelysten tok overhånd og jeg klarte ikke å vente mer nå. Det ble en telefon til Sebastian som sjeldent sier nei til en fisketur. Vinden var som sagt drøy, men nå fikk det bare briste eller bære tenkte vi..det blir jo ikke noe uten at vi prøver! Straks var fetterne Pedersen på ut i en liten jolle mot åpent hav.

Det er friskt på sjøen i kveld. På bildet er Sebastian Rinaldo Pedersen. Flytejakken ligger forøvrig godt tilgjengelig. Foto: Raphael Pedersen

Nb: I slike omstendigheter med vind og bølger passer vi godt på og tar ingen sjanser. Vi følger nøye med på forandringer i vindkast, bølger- og snur godt i tide dersom det blir for røft. Havet skal respekteres!

Magisk ! Utsikt fra båten ca kl 23 Søndag kveld Foto: Raphael Pedersen

Vi slapp dreggen på 50-60 meters dybde. Både små kroker og større kroker gikk ned med forskjellig agn. Vi fisket begge med 2 stenger hver etter forskjellige mål. Det har som nevnt komt noen bilder til meg av spennende arter som er tatt i dette området de siste dagene. Spenningen var mildt sagt stor da riggene gikk ned.

Daiwa tournament interliner 8-15 lb stang. Daiwa saltist ld 20 -2 speed og Daiwa J-Braid 0.24 mm
Det er fisk på begge stengene mine samtidig. Foto Sebastian Rinaldo Pedersen

Det tok ikke lang tid før fisken viste interesse. Det var fisk på begge stengene mine samtidig, den ene rigget med små kroker og den andre med større. Fasiten var hvitting og flyndrer- altså ikke noe spennende 😏 Når disse er i området blir det vanskelig å fange det som var target for kvelden.. så kort fortalt var det slik den neste timen skulle være.. masse hvitting, noen flyndrer, lyr og en pigghå på min stang. Vi måtte gi oss da sjøen ble verre..her tar vi ikke mer sjangser enn vi allerede gjør ser dere- noe fornuftige er vi tross alt😎

Klokken 00.15 natt til mandag- Fantastisk pent! Foto: Raphael Pedersen

Deilig å komme seg en tur ut var det uannsett👍 Det roet abstinensene for en liten stund😊

Agntyv dublett av hvitting og pigghå. Catch& Release

Denne anbefales! Trykk på bildet for å komme til produktet

-Ting går ikke alltid etter planen og vi er snart på sjøen igjen for å søke lykken etter nye arter😊

Vh Raphael👍

Snøstorm, torskerogn og småflekket rødhai.. uflaks..

-Vi dro ut i  et vær som de aller fleste hadde holdt seg inne i. Vindkast på 12-14 m/s og piskende snø i ansiktet. “Normale” mennesker hadde nok heller valgt brettspill og varm kakao innendørs. Jeg er ikke normal og dersom jeg først  har bestemt meg for tur skal det mye til for å stoppe meg. Det finnes alltid en mulighet et eller annet sted i fjorden. Selvfølgelig måtte vi utelukke utaskjærs fiske, men det er godt med fisk i fjordene også. Det var kaptein Magne Vorland og fiskekompis Bjørn Olav Digernes som måtte kle seg godt å bli med meg ut i galskapen denne gang.

Det ser rolig ut inne i havnen her før utror, men det varte ikke lenge.  Båten er rigget med Minn Kota maskin i bauen. En autopilot som holder båten i ro slik at man slipper dregg. Luksus! 

-Målet for dagen var å finne vandretorsken  og annen matfisk til å fylle fryseren med. Det er også kjent for mange at jeg mangler arten småflekket rødhai. I Karmsundet som vi fisket i,  er dette en fisk som hyppig dukker opp under agnfiske på denne årstiden.  Jeg har hatt mine forsøk her, men denne haien har ikke latt seg lure av meg.. jeg kan allerede røpe at den dukket opp denne dagen. 

Klokken  09.00 agnet vi tacklene våre og senket dem ned på sjøbunnen. Det kom opp mye glupsk småtorsk og lyr som lett spiste over 5/0 krokene. De var ikke helt den størrelsen vi håpet på da.

Mitt ansiktsuttrykk sier vel det meste? Torsk på 2-3 kg er selvfølgelig ok fisk, men ikke når sesongen er i gang og målet er “10 kilo pluss”. 

Været snudde om senere på dagen. Fra snøstorm til skikkelig “påskevær” Mye mer behagelig. Den nye Daiwa Tournament stangen min står klar og venter på “hugg” 

En helt brukbar hyse på 2,7 kg. Disse er det god fight i! Foto: Bjørn Olav Digernes.

I løpet av timene på sjøen kom det opp godt over 40 fisk, men mye smått som fikk livet tilbake. På topp denne dagen var en lange på 6kg og en “gytetorsk” med circa samme vekt.  De aller største slapp unna oss.. slik er det bare.

Den siste timen før mørket kom,  la vi oss på det stedet som har gitt mest  rødhai i Karmsundet. Jeg ble “plaget” av mye glupsk små fisk, mens agnet til  Bjørn Olav fikk ligge i ro. Så napper det i stangen hans.. han ruller opp og får fisken til båtripen. Han snur seg litt små blek i ansiktet og sier “ups” …

Slik kan det gå gitt! Foto: Raphael Pedersen

For Bjørn Olav er denne haien ikke en ny art. Han har fått en del av dem og dette var faktisk nummer to på samme sted i år. Det ble selvfølgelig en svømmetur på Bjørn etter denne hendelsen 😜 (Tuller)

Det ble litt latter og vi snakket om hvor typisk det er når sånt skjer. Bjørn liker ikke haien en gang og han gjør alt for å unngå den. Kanskje jeg også må følge den taktikken fremover? (he he)

Arter som kom opp under fisket

– Torsk

-Lyr

– Sei

– Kolmule

– Hyse

– Lange

– Sypike

– Småflekket rødhai ( 😬)

Så var det en god kjøretur hjem etterpå. Arbeidet var langt fra over når jeg kom hjem på kvelden. Fisken skal fileteres

img_3236En fin blanding med fisk her. Lange, sei, torsk, lyr, hyse og rogn!

Man må vakumere 

img_3242Legg merke til kolmulen der

Tackler skal vaskes og tørkesog rognen trekkes 🙂

Alt i alt en fin tur! Neste gang skal rødhaien opp på min stang 🙂

Vh Raphael

Test: Daiwa Ishidai 40h og J Braid x 8

Nå er det noen måneder siden jeg fikk meg denne snellen.

De siste årene har jeg brukt penn fathom 2 speed serien ( og gjør det enda, for de snellene er fantastiske)

Når jeg ser et stardrag system, slik som denne Daiwaen har.. dømmer jeg fort negativt. Jeg har fisket med forskjellige stardrag sneller, og jeg synes det blir for mye pumping og for seigt å sveive opp fisk, kontra leverdrag systemet som penn fathom 2 speed snellene har. Mye fremmed ord her nå?

Les mer om systemene her:

Leverdrag

Stardrag

Min første testtur med ishidaien var under nokså lett fiske på ca 50 meter. Digitalt lineteller i meter, som traff 100 prosent, selv når den ikke var kalibrert. Her ble det ikke test på noe storfisk, men jeg fant raskt feelingen med multiplikatorsnellen. Lett, jevn og fin å jobbe med. I tillegg har den en enorm utveksling, noe jeg på forhånd ville trodd skulle gjøre sveivingen enda tyngre. Men NEI. Denne dagen gikk mest i å finne pelagisk fisk, som sei og makrell. Der kom linetelleren godt med! Jeg fant fisken på ekkoloddet, og slapp ned med full kontroll der fisken stod. Effektivt fiske!

(Bildet gjør at den veldig stor ut, den er ikke det altså)

J Braid x8 (0.28mm)multifilament.Plenty av linekapasitet, her har jeg 900meter på.

Selve J braiden kommer jeg tilbake til.

Jeg liker å teste utstyret ordentlig, før jeg eventuelt skriver om det. Jeg tok med meg snellen på dypet. 520 meter. Det var neppe det Daiwa tenkte var bruksområdet når de produserte den. Men test er test, ikke sant? Jeg gjentar meg selv.. det skal testes skikkelig!

Blylodd på 500 gram ble senket ned, og totalt rundt 800gram agn på takkelet mitt. Ekkodloddet viste 520 meters dyp, linetelleren viste 525meter når jeg nådde bunn. Helt innafor, med tanke på litt drift i agn og takkel på vei ned ( båten lå på dregg)

Aldri før har det gått raskere å sveive opp fra 500 meter. Agnskifte må til vet dere. Her kommer den høye utvekslingen inn i bildet! Sveivingen gikk bokstavelig talt som smurt den også, ikke tungt i det hele tatt. Fordommene mot star drag systemet forsvant, eller med andre ord.. Daiwa sitt leverer! Også på dypet fungerer den utmerket👍

Men, hvordan er den å kjøre fisk på da?<<<<<

Jeg har fått torsker, brosmer og langer på tosifret kg. Alt fra 90 til 400 meters dyp. Etter ca 150 fisketimer med Daiwa Ishidai, er jeg totalt frelst! Det er første gang jeg sier det om en star drag snelle, noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. Sammen med Fathom snellene fra Penn, har denne blitt min faste følgesvenn. Linetelleren er en fordel når man jakter pelagisk fisk.

Min mening om Daiwa Ishidai 40 H så langt<<<<<

Vekt:5

Lineteller: 6

Styrke: 6

Brems: 5

Sveiv: 5

Kjøring av fisk: 5

Levetid: 6

Med levetid, mener jeg at den er så god som ny enda, etter mange timer med røft bruk. Av vedlikehold til nå, har jeg kun spylt den med kaldt friskt vann etter bruk.

En nydelig snelle som tåler stor fisk. Anbefales! Men den koster. For en som fisker lite er det ikke vits.

Prisen ligger på rundt 4500kr. Men her får du garantert valuta for pengene om du fisker over gjennomsnittet. Og den kan brukes til dypvannsfiske, konkurransefiske, kveitefiske, pilkefiske and you name it. En allround snelle som kan stoles på!

Når det gjelder J braid 8x.. de fleste som leser bloggen min, vet at jeg har brukt fireline i alle år. Et kjent “problem” med fireline, er at den fliser seg opp etter hvert. Før J braid gikk jeg over til berkley spiderwire, som jeg endte opp med å like bedre enn fireline. Spiderwire er fantastisk og står enda på pennsnellene mine. Men J Braid 8 x imponerer stort. Slitasjestyrken, følsomheten, styrken og det at den enda ser ny ut etter over 100 timers fiske, gjør at den også blir en fast braid sammen med spiderwire i reportoaret mitt. Jeg klarer ikke skille dem, for begge merkene leverer det jeg er ute etter i en braid. Men prisen kan definitivt skilles! J braid er nesten halve prisen av de andre jeg har nevnt, så hvorfor betale mer enn du trenger for samme kvalitet?😊

Ny rapport kommer. Nå kommer høsten, og storfiskene står for tur.

Vh Raphael

Et lite fiskekurs på grasholmen i pinsen

Min mor var fra Trinidad i karibien og familien der livnærte seg av blant annet fiske. Kanskje ikke rart at det ligger i genene mine ? Alison, mitt søskenbarn fra Trinidad har bodd over 30 år i Norge og giftet seg den gang med Anders.

For en stund siden tok Anders kontakt med meg. Han lurte på om jeg kunne ta med ham og sønnene deres på en fisketur og vise dem noen triks. Selvfølgelig , svarte jeg! 

Turen gikk til Grasholmen i Stavanger. På denne tiden av året kan bryggene der by på mange forskjellige arter og gi mye hugg. Jeg tok for meg både sluk, jigg ,agnfiske  og kikkfiske for å demonstrere litt teknikker. 

Vi satt i gang med litt variert fiske. Noen med sluk og noen med agn. Jeg liker å ha “få fisk garanti” og alle skulle få noe. Størrelsen derimot, den er ikke alltid like lett å bestemme.

Slukfiske: Anders med en liten torsk. Vi er i gang
Slukfiske: Eva slår til med en liten lyr
Christopher med en liten sei
 

Det var flust av småfisk inne ved flytebryggene og alle fikk noen av dem. Så ble det å prøve seg litt etter større fisk. Det går fin lyr her. Det har hendt meg flere ganger at 3-4 kilos lyr har tatt her inne. Akkurat dem kom vi ikke over denne gang, men vi fikk lurt opp noen litt større som sikret kveldsmaten til familien Dirdal. 

Over til agnfiske

Bunnfiske med paternoster rigg og glidende tackle, agnet med makrell og kokt reke. 

Jeg vet det er flyndrer på bunn her. Derfor ble det litt fiske etter dem også, slik at de kunne få arten. 

Christopher sikrer seg arten sandflyndre
Lillebror Johann også

Jeg hadde håpet at det skulle dukke opp en steinbit eller to også, men de ville ikke i dag. 

Kikkfiske

Av leppefiskene, synes jeg at gressgylten er utrolig pen. Eva som er gift med Christopher fikk prøve seg med kikkfiske teknikken, og opp kom den.

Trivelig dag med  fisk og hygge!

Daiwa Saltist Advanced Interline -TEST

Nye Daiwa Saltist Advanced Interliner

I fjor falt jeg totalt for Daiwas interliner stenger. Interliner (innerline på andre merker)  vil si at senen går gjennom stangen. Altså ingen stangringer.  

I år kommer den med noen forandringer. Det første jeg la merke til var prisen. Så farge endringer og håndtak i fullt eva grip + “rene”  lb klasser som 20, 30 og 50.

Når prisen går ned nesten en tusenlapp, blir min mistanke at det går ut over kvaliteten. 

Den gamle og velkjente modellen ( bilde tatt i 2016)
 

I 2016 kjørte jeg 12-20lb klassen til det aller meste av fiske jeg gjorde. En smitteeffekt fra Espen Knarvik som har kjørt det oppsettet over lengre tid. Solid klinge som tåler en god trøkk. Det er egentlig galskap å kjøre en så lett stang til dypvannsfiske, men denne fikset det! Mitt store spørsmål var hvordan de nye modellene ville være. Var det enda Daiwa Saltist slik jeg liker dem eller ville det bli tidenes antiklimaks? 

Splitter ny interliner fra Daiwa. Kombinert med Penn Fathom 40-2speed snelle

Jeg hadde med to forskjellige pundklasser- 20lb og 30lb som fikk debutere på Fedjes åpne hav. 

På slike turer får utstyret kjørt seg. 20lb stangen ble kjørt med 400gr blysøkke pluss tackle og agn som gjør totalvekten på minst 800gram på nedslippet. 30lb fikk kjørt seg med søkkevekt på 500gram pluss agn og tackle altså minst 900gram på nedslipp. 

Stang følelsen som jeg falt for i fjor var minst like bra på denne modellen. Stangtuppen registrerer  hvert  napp. Til og med i en skjærgårds jeep som vaier over 3-4 meters dønninger på havet.

På 20lb stangen kom det opp en doublett med langer på totalt 22kg. Null problem, den hadde klart mye mer.

For meg sier det tydelig hvor solide disse stengene er. Daiwa leverer nok en gang. 

Spørsmål jeg ofte får når jeg anbefaler Daiwas interliner stenger er: 

“Blir nedslippet tregere”?  På den nye versjonen merker jeg stor forskjell, selv om det gikk raskt avgårde på den andre versjonen, glir det enda bedre på den nye. Her prater jeg om Daiwas interlinere, andre merker har jeg ikke erfaring med. 

 Er det ikke stress å få senen gjennom stangen?” 

-Nei. Det følger med et genialt verktøy som ordner det på er øyeblikk. 

Penn Regiment XT 7

Mot slike stangringer som på bildet vil det gå noe tregere på nedslippet med en interliner, men likevel ikke noe som plager meg. Nå skal det nevnes at nettopp Penn Regiment XT 7 også er en fast stang i mitt reportoar av havfiske stenger. Her er det også en ny modell som skal testes asap.


Minusgrader og interliner:  

Dette har jeg ikke erfaringer med, men det sies at det ikke anbefales da linen/braiden kan fryse seg fast inni stangen. Jeg har ingen personlige erfaringer med dette, men det gir mening. Derfor.. bruk en annen stang om det blir for mange “blå” på termometeret.

– For meg er stangen en drøm i år som i fjor. Kanskje til og med hakket bedre i aksjon og følsomhet (om det i det hele tatt er mulig??) Det nye håndtaket med eva grip er komfortabelt, men blir veldig glatt i kombinasjon av sjøsprut, regn og agn rester på hendene. Her finnes det triks.  Sportstape, klebrende bandasje eller kamo-tape gjør susen. Jeg skal legge inn noen linker på slutten av innlegget. 

Tuppen er i plast med keramisk ring. En fordel kontra gamleversjonen synes jeg.

Klinge i Bias karbon. Utrolig lette stenger!! 

Jeg må si at jeg liker den nye saltisten. Jeg var på forhånd skeptisk, men heldigvis uten grunn. 

Min erfarne fiskekompis Espen Knarvik fisket også med ny Daiwa Saltist Stang.  Vi er enige om resultatet begge to. Den får en klar 6er! 

Meg selv og kompis Espen Knarvik . Tommel opp👍

-Følsomme, sterke og solide stenger som er en drøm på sjøen!  Og at prisen har gått ned på stengene er bare fantastisk. Det gir flere muligheten til å skaffe seg en. 

Stengene kommer forøvrig i klassene 20lb, 30 lb og 50lb. 

Selv bruker jeg 20 punderen til det meste og finner mye moro med det. Enten det er på 400 meters dyp eller lettere fiske på grunnere sjø. Den er solid og tåler støyten, men er også moro til lettere fiske. Det er selvfølgelig drøyt å kjøre en slik pundklasse så hardt som “vi” til tider gjør, men disse fikser det! Nb: Det er forskjell på en 12-20lb og ren 20lb stang, det skal ikke sammenlignes. En 20lb er mer solid.

20lb – Søkkevekt 200-400gr. En meite/agn stang som definitivt dekker det aller meste. Disse stengene tåler en god fight og kan kjøres hardt til tross for sin lette klasse. 
30lb – Søkkevekt 250- 600gr.  Dette er stangen jeg vil anbefale til deg som skal ha den typiske allround stangen som dekker “alt”. I tøffe strømforhold kreves mer blyvekt for å effektivt nå bunnen. Selv om disse stengene er mest egnet til meite/agnfiske, kan du fint kjøre pilker fra 250-500gram på dem. Det spørs rett og slett hvor hardt du pilker. 

50lb- Svært grovt meite/agnfiske etter stor kveite. Unødvendig for folk flest.

PsSnellene jeg kombinerer med stengene mine har en enorm vinsjekraft, som vil si at ikke bare stengene tar støyten. Alle mine stenger blir pr dags dato kombinert med forskjellige størrelser i Penn Fathom 2 speed serien med Fireline som hovedsnøre. 

Link til klebrende tape som kan festes på håndtaket for bedre grip: 👉🏼Phoxx klebrende tape 👈🏼

Get your self a new Daiwa 👍 Tipp topp stang i øverste klasse. 100 prosent kvalitet. 

Link til hvor du kan kjøpe stengene ( trykk på lb klassene)  

👉🏼  20lb  30lb👈🏼

Jeg ser frem til masse gøy fiske med disse i “stangflåten” dette året.

Enkelt Vedlikehold: Spyl stengene godt etter bruk. Innvendig også. Husk gummiperle foran svivel slik at keramikken i toppringen ikke ryker.

Vh Raphael