Jeg ser rødt! Fisketur til Karmsundet

I lang tid har jeg fisket målrettet etter småflekket rødhai (Scyliorhinus canicula) uten å lykkes. Forrige forsøk endte opp med at min fiskekompis Bjørn Olav Digernes fikk den ved siden av meg. Torsdag 21 mars var det på tide med et nytt forsøk etter denne haien som hele tiden skal unngå meg.

img_0298-6

-I 2015 startet jeg  listen min over fiskearter fanget på stang i Norge helt på nytt. 2015 og 2016 var  årene hvor jeg var særdeles ivrig og 76 forskjellige arter kom opp. Men så ble det litt stopp når jeg startet med prosjektet “kan det spises”, for da måtte jeg jo starte på ny enda en gang siden prosjektet gikk ut på å teste flest mulig arter som mat.

Artsfiske er utrolig spennende, men det har ikke vært mitt hovedfokus å øke mest mulig det siste året. I 2017 satt jeg meg ett mål om to spesifikke arter- småflekket rødhai og spisskate. Sistnevnte klarte jeg forøvrig å “feilkroke” i fjor. (Fisken skal være kroket i munnen og min spiss hadde tydeligvis bestemt seg for å “jokke” på agnet mitt og ble derfor kroket i “rognposen” sin kan man vel si.  Rødhaien  som definitivt var hovedmålet så jeg aldri noe til utenom på bilder lengre østover og fra Geir Tveit som fikk den flere ganger på Karmøy.

-Den vesle rødhaien har fascinert meg lenge og har som nevnt vært et stort ønske for meg og få krysset av på listen. Satsingen startet i Dirdal (Rogaland) da en kompis av meg som dykker- hadde sett 3-4 stykk der inne. Flere turer og timer gikk, men her er det svarthåen som regjerer i tusenvis av antall. Det blir jo rene lotto spillet å få noe annet selv om jeg til tider klarte det i form av hågjel og pigghå. Jeg husker jeg fikk flere tilbud om å komme østover for å fiske den for der var den “hentefisk”. Men av en eller annen merkelig grunn hadde jeg bestemt meg for at denne arten skal opp på “hjemmebane”..altså i Rogaland. Etter uendelig mange forsøk i Dirdal kastet jeg inn håndkleet og dro til Karmøy for å satse der hvor Geir Tveit hadde fått noen på vintertid, men nei..  i 2017 slapp “targetartene”  unna å komme på artslisten min.

2018
Sta som jeg er så fortsetter jeg å fiske etter rødhaien her i Rogaland, den SKAL opp!  Jeg kommer aldri tomhendt hjem fra fisketurene til Karmøy for det dukker alltids opp noen fine langer, torsk sei og hyser som er hyggelig, for selvfisket fisk til middag setter jeg pris på, men en rødhai hadde smakt enda bedre (å få på kroken) akkurat nå. De siste ukene har haien blitt fisket spesielt mye østover (som ikke er unormalt) og jeg har fått flere meldinger fra hyggelige folk om å komme dit å ta den..jeg setter stor pris på tilbudene,  men det er en prinsippsak å få den “hjemme”  fordi jeg har satset usunt mye her og da skal jeg avslutte det jeg har startet her i Rogaland😊

Ok.. dette var en lang intro til dagens fisketur som faktisk har blitt til i går på grunn av at klokken har passert midnatt mens jeg sitter og skriver..jaiks. 

Klokken 1530 var Bjørn Olav Digernes og meg i Karmsundet (Karmøy) nok en gang for å fiske. Han fisket etter stor fisk og jeg fisket etter rødhai.. altså “alt som normalt” når det er her vi fisker. Denne gang hadde jeg gjort en endring da, for jeg ville gjøre alt for å unngå bifangst som hyse, lange, torsk etc – Har dere forresten hørt noe så gale (?) he he .. jeg sitter og ler litt for meg selv her jeg skriver, men så intenst er det faktisk når man virkelig skal fiske målrettet etter noe og vet at både folk og meg selv venter på et resultat i min favør- for nå bør den virkelig sitte (På dette stedet har det blitt tatt flere i år) . Takkelet jeg bandt til dagens formål var så til de grader beregnet for hai at dette måtte jo bare gå veien. Her snakker vi om et takkel som hadde på seg alt av “stæsj” jeg hadde unngått å bruke på dypet for å unngå hai (da selvfølgelig svarthå, hågjel og pigghå) Men dersom et slikt takkel drar til seg de andre haiartene så måtte det jo fungere på denne også tenkte jeg..

img_3793
Bjørn Olav har satt i gang Minn Kota ipiloten  som holder oss på punktet hvor han selv har fått flere rødhai i år

Jeg senker ned dobbelt slepet mitt som er agnet med nesten halv makrell på hver krok. Disse haiene er glupske og vil ha mat. For en gangs skyld får faktisk agnet mitt ligge noenlunde i ro der nede på 70 meters dyp,  det funket virkelig med overdreven bruk av selvlysende slange og “diskolys” , for den vanlige fisken jeg pleier å få tar ikke hos meg, men biter på hos Bjørn som fisker på andre siden av båten. Det går ikke lang tid før jeg får på en fisk som oppfører seg annerledes enn noe jeg har fått på før.. den faller av like under båten og var nok arten jeg var på jakt etter. .

Så går det en liten stund før det igjen napper kraftig i den følsomme tuppen på 20punds stangen min. Jeg gir et godt tilslag og fisken sitter bra. Den er  hissig i starten, men roer seg ned og oppfører seg ganske likt den forrige bare at denne kjennes tyngre ut.. etter et par minutter ser Bjørn over båtripen og ned i sjøen før han snur seg mot meg og sier “Eg ser rødt, Gratulerer med ny art! Og sikrer at fisken kommer trygt opp i båten.

img_3814
Endelig!! Småflekket rødhai og art nummer 79 på stang i Norge. Foto: Bjørn Olav Digernes

Jubelen hørtes nok til Stavanger og følelsen er ubeskrivelig. Alle de timene jeg har forsøkt å få denne arten spiller ikke lenger noe annen rolle enn at det bare gjør hele opplevelsen så mye mer uforglemmelig. Ja det er en liten ubetydelig hai for noen, men for meg betyr dette så utrolig mye. Jeg har jaktet denne arten et hundretalls timer i Rogaland og holdt meg fast bestemt på at her skal jeg få den. Det har vært et mål og så klaffer det endelig!

img_3798
Vekten tikker inn på deilige 1350gram fordelt på 68 cm

“Den som venter på noe godt”… ja min første småflekket rødhai er den femte største vektmessig av de som er registrert på artsfiske.com og gir i følge Kjetil Guttormsen gullmerke på arten. Så denne skal nok registreres snarest. Slettes ikke verst! 

Det ble høylydt jubel i båten og jeg skalv i minst 15 minutter etterpå. Helt hinsides deilig å endelig lykkes. Småflekket rødhai- DONE! 

Trykk på bildene for større utgaver. Foto: Bjørn Olav Digernes

Jeg må rette en stor takk til Magne Vorland som lånte oss båten sin, og ikke minst en kjempe takk til Bjørn Olav Digernes som tålmodig har vært med meg flere ganger på dette i år-og som godt vitende har peilet perfekt inn på stedet hvor haien bor. Det har ikke gått opp for meg enda at jeg faktisk har fått arten etter så mange timer med satsing, og att på til fikk jeg en brukbar størrelse på den. Helt perfekt!

Helt til slutt før vi avsluttet fisket for kvelden skiftet jeg takkel og ordnet meg et par hyser med hjem til middag, det er viktig å få fisk også😉

Snadder mat! Beinfrie stykker av hyse/kolje

En kort liten video fra turen her 

Vh en lykkelig, men trøtt Raphael som endelig kan finne litt ro i sjelen og som ikke trenger å fiske målrettet etter hai på en stund 🙂

☝🏽Det er fullbragt😀

Vinterfiske i Rosendal 2018

På fisketur med Jeanett Bersås, Henrik Vågenes og Sebastian Rinaldo Pedersen

Det er lenge siden jeg har økt på antall fiskearter nå. Listen min teller 78 arter i Norge siden Januar 2015 og har stått stille siden 2 august 2017. Annonse

-Jeg har ikke lagt noe særlig tid i å øke heller.. av relevante grunner. Men (!) det er to arter jeg har veldig lyst på og som ikke gir meg fred i sjelen før jeg får krysset av. Disse to er småflekket rødhai og spisskate. Sistnevnte har jeg feilkroket før ( fisken må være kroket i munnen for å telle)

-Målet med denne turen var hundre prosent spisskate satsing. Både min fetter Sebastian og meg selv mangler denne arten og det ble tatt flere av den i fjor sommer under artsfisketreffet i Rosendal,  derfor burde det være gode sjangser tenkte vi. Mathias Botnen som er “lommekjent” der inne gav oss nøyaktig spot på sjøkartet.

Pakket inn i flere lag med klær og spent på om dypet av fjorden som du ser til venstre skulle gi oss klaff. Foto: Jeanett Bersås

Ivrige som vi er gikk vi selvfølgelig i gang med fiskingen så raskt vi ankom Rosendal hyttetun. I fine forhold la vi oss på 515meters dybde og fisket med store forventninger og lurte på hvem av oss som skulle få den først. Vi kjørte kun dobbelt slep ned til bunn og hadde ett mål .. spisskate. Det er så og si ikke lange i denne delen av fjorden så dypt, men brosmen kunne bli et problem basert på tidligere erfaringer. Det skulle vise seg at det slett ikke var brosmen som skulle plage oss denne gang, men hai og slimål. De små agntyvene var der med en gang og koste seg med agnet vårt. Det ble mye agnskifte og sveiving, og det er ikke er gøy nå man ligger så dypt. Første økt varte vel rundt 6 timer før vi dro tilbake til hytten for å få oss noe mat sammen med Jeanett og Henrik som også var her på fisketokt sammen med oss.Uten mat og drikke duger vi ikke.

Lørdag: Ny dag og nye muligheter. Sebastian og meg dro ut igjen til samme sted som kvelden før, mens Jeanett og Henrik dro motsatt retning etter andre type arter. Fasiten var den samme nå som kvelden før.. små napping i 20 lb stangen min og “haiparty” på bunn. Agnet fikk ikke ligge i ro. Det ble å fiske etter noe småsei til agn da vi brukte makrell som lukter mye mer. Derfor ville det vært bedre med sei som henger lenger på kroken og som heller ikke trekker til seg like mye oppmerksomhet fra pesten der nede. Men småsei eller hvitting skulle vi ikke få, det var kun  lusueren som ikke takket nei ( er det mulig?) Bare for å se om det hang en “skate forbannelse” over oss ville jeg teste piggskate på grunnere sjø og den satt på ti minutterDenne kan jeg ! Piggskate Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Jeg ringte de andre to for å høre hvordan det gikk med dem og svaret var mye det samme der også.. pigghå, svarthå og hågjel. Vi ble enige om å dra inn til hytten for å få oss noe mat før ny satsing.” Ja jeg er kokken din” Foto: Jeanett Bersås

Tredje økt: Etter mat og litt melodi grand prix stakk vi ut igjen. Denne gang la vi oss  litt grunnere på 350meter og det var rett og slett deilig. Det kjennes i hele psyken å slippe 515 meter! Her fikk agnet ligget i ro og optimismen kom tilbake.  Så “knarret” det  i snellen til Sebastian og spenningen var høy nok til å levere strøm til halve Rosendal i det korte øyeblikket hvor stangen hans stod i full bøy etter tilslag. Når søkket slapp den løse mudderbunnen var det dessverre noen velkjente brosme napp som ble tydelige på stangen hans og mer er det ikke å skrive om akkurat det.. jeg liker brosme, men ikke når målet er spisskate. Jeg ble trøtt og dro inn til land i 2 tiden (natt) mens Sebastian kjørte ut igjen og ble liggende hele natten- det skal ikke stå på innsatsen for den gutten gir seg ikke.“Nok er nok”

Søndag:
Sebastian kom inn igjen om morgenen uten noe spiss. For selvtillit og ære ble vi alle 4 enige om å legge oss inn i Rosendal på rundt 60 meters dybde for å kose fiske etter ymse arter da 3 av oss som hadde spesifikt mål om art bommet totalt. Ps. Hva Jeanett fisket etter kan du lese om herEtter 15 timer med totalt fiasko trengte i alle fall jeg en liten sjekk om at jeg egentlig kan fiske annet en hai og slimål.

Brukbar knurr : Foto Henrik Vågenes
Første torsk – Foto Sebastian Rinaldo Pedersen
Torsk nummer to 4100gr : Foto Sebastian Rinaldo Pedersen
enlight232
Hvitting Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Søndag fikk vi hvitting i fleng- nå som vi skulle hjem etterpå og var ferdig med spisskate fiskingen- Naturen er nådeløs! Fisket på søndagen var heldigvis en ok avslutning på turen som gav forskjellige arter og for mitt vedkommene to brukbare gytetorsk.

Kort oppsummert: Jeg skal gi Alexander Rybak at han vet å skrive en bra sang, og at fra fetterne Pedersen kommer ikke sangen ” Thats how you fish a spiss” ut med det første. (he he)

Takk for turen Sebastian, Henrik og Jeanett! 😊

Utstyr: Daiwa tournament interliner 15-25lb  Daiwa Ishidai 40 med 0.24mm  J Braid x8

Vh Raphael

Snøstorm, torskerogn og småflekket rødhai.. uflaks..

-Vi dro ut i  et vær som de aller fleste hadde holdt seg inne i. Vindkast på 12-14 m/s og piskende snø i ansiktet. “Normale” mennesker hadde nok heller valgt brettspill og varm kakao innendørs. Jeg er ikke normal og dersom jeg først  har bestemt meg for tur skal det mye til for å stoppe meg. Det finnes alltid en mulighet et eller annet sted i fjorden. Selvfølgelig måtte vi utelukke utaskjærs fiske, men det er godt med fisk i fjordene også. Det var kaptein Magne Vorland og fiskekompis Bjørn Olav Digernes som måtte kle seg godt å bli med meg ut i galskapen denne gang.

Det ser rolig ut inne i havnen her før utror, men det varte ikke lenge.  Båten er rigget med Minn Kota maskin i bauen. En autopilot som holder båten i ro slik at man slipper dregg. Luksus! 

-Målet for dagen var å finne vandretorsken  og annen matfisk til å fylle fryseren med. Det er også kjent for mange at jeg mangler arten småflekket rødhai. I Karmsundet som vi fisket i,  er dette en fisk som hyppig dukker opp under agnfiske på denne årstiden.  Jeg har hatt mine forsøk her, men denne haien har ikke latt seg lure av meg.. jeg kan allerede røpe at den dukket opp denne dagen. 

Klokken  09.00 agnet vi tacklene våre og senket dem ned på sjøbunnen. Det kom opp mye glupsk småtorsk og lyr som lett spiste over 5/0 krokene. De var ikke helt den størrelsen vi håpet på da.

Mitt ansiktsuttrykk sier vel det meste? Torsk på 2-3 kg er selvfølgelig ok fisk, men ikke når sesongen er i gang og målet er “10 kilo pluss”. 

Været snudde om senere på dagen. Fra snøstorm til skikkelig “påskevær” Mye mer behagelig. Den nye Daiwa Tournament stangen min står klar og venter på “hugg” 

En helt brukbar hyse på 2,7 kg. Disse er det god fight i! Foto: Bjørn Olav Digernes.

I løpet av timene på sjøen kom det opp godt over 40 fisk, men mye smått som fikk livet tilbake. På topp denne dagen var en lange på 6kg og en “gytetorsk” med circa samme vekt.  De aller største slapp unna oss.. slik er det bare.

Den siste timen før mørket kom,  la vi oss på det stedet som har gitt mest  rødhai i Karmsundet. Jeg ble “plaget” av mye glupsk små fisk, mens agnet til  Bjørn Olav fikk ligge i ro. Så napper det i stangen hans.. han ruller opp og får fisken til båtripen. Han snur seg litt små blek i ansiktet og sier “ups” …

Slik kan det gå gitt! Foto: Raphael Pedersen

For Bjørn Olav er denne haien ikke en ny art. Han har fått en del av dem og dette var faktisk nummer to på samme sted i år. Det ble selvfølgelig en svømmetur på Bjørn etter denne hendelsen 😜 (Tuller)

Det ble litt latter og vi snakket om hvor typisk det er når sånt skjer. Bjørn liker ikke haien en gang og han gjør alt for å unngå den. Kanskje jeg også må følge den taktikken fremover? (he he)

Arter som kom opp under fisket

– Torsk

-Lyr

– Sei

– Kolmule

– Hyse

– Lange

– Sypike

– Småflekket rødhai ( 😬)

Så var det en god kjøretur hjem etterpå. Arbeidet var langt fra over når jeg kom hjem på kvelden. Fisken skal fileteres

img_3236En fin blanding med fisk her. Lange, sei, torsk, lyr, hyse og rogn!

Man må vakumere 

img_3242Legg merke til kolmulen der

Tackler skal vaskes og tørkesog rognen trekkes 🙂

Alt i alt en fin tur! Neste gang skal rødhaien opp på min stang 🙂

Vh Raphael

Stille før stormen- En deilig dag på sjøen

Det har seg slik at i disse tider må man være litt fleksible og spontane om man skal ut på sjøen. Jeg har pratet mye om å fiske på høst/ vinter og hvilke fordeler det gir med tanke på fiskens kvalitet.  Problemet er bare at været varierer så hinsides. Det gjelder å følge med på værmeldingen konstant og gripe muligheten med en gang den kommer. Bjørn Olav Digernes tok kontakt med meg på mandags kveld og vi avtale å fiske dagen etter. Bra vær og sug etter å fiske, da er det ingen diskusjon.  

img_1156

Jeg fikk også lurt med meg min fetter Sebastian på turen. Hardbarket som han er, hadde han vært ute på nattfiske etter arter og ikke sovet et minutt før jeg hentet ham om morgenen.

Litt trøtt i tryne, men “Captain kid” er med. Her på ferjen over fjorden til destinasjon Karmøy.

Vi møtte Bjørn Olav på Karmøy. Vi skulle et stykke med båten hans. Bømlo tror jeg? Ikke helt kjent i området der..

For første gang på mine 6 siste båtturer var det opphold og null vind. Nydelig vær, men kaldt. Det merkes selvfølgelig ekstra godt når man holder 30 knop i en temperatur på frysepunktet. Det utgjør vel grovt regnet ca -8 grader i trynet over en tid på 60 minutter. Man kjenner at man lever !:D 

I utgangspunktet var det lange som stod på agendaen i dag. Det var helt til Bjørn fortalte at han hadde fått spisskate og hvitskate på akkurat dette stedet. For to fettere som mangler de artene, ble dette selvfølgelig  mye mer spennende enn sei og lange. Derfor ble takkelet mitt bundet med formål om skate. 2 kroker på slep og en opphenger (for eventuell bifangst). -8/0-11/0 størrelse på krokene. MEN (!) Det skal jo selvfølgelig alltid være NOE som  ikke klaffer. Denne gang var det strømmen i sjøen. Selv om vi lå på anker føltes det som om vi fisket i en elv. Det var ikke enkelt å holde takkelet stille nede på bunn.

Mye mat og selvlysende opplegg. Det gikk ikke lang tid før fisken fant krokene mine. Første dublett var en lange og pigghå.

Vet ikke hvor synlig det er på bildet.. men båten ligger i ro. Bak oss ser det ut som vi ligger i en elv. Ser du langen og strømmen rundt den? Fisk ble det litt av heldigvis, selv om strømmen var helt ubrukelig. Foto: Bjørn Olav Digernes

En liten lange på 6-7 kg lot seg lokke av selvlysende blekksprut som var agnet med en hel filet av makrell.  Foto: Bjørn Olav Digernes

Seien også. Fin matfisk . Foto: Bjørn Olav Digernes

Det ble litt lite plass fremme i baugen av båten. Mulig at langen på 14kg hadde litt av skylden akkurat her..  Godt at fetter er såpass liten at han finner plass på de trangeste steder 😉 Bjørn prøver seg på seien.

Det ble noen timers fiske, men vi visste at det var en storm på vei. Skyene mørknet ute på havet. Da var det bare å komme seg inn igjen mot land. Vi hadde en times kjøretur i vente og rakk det akkurat før det ble mørkt og røft på sjøen. Null følelse i ansikt og fingrer, men slikt må man tåle. Premien ble masse deilig sjømat da. Skatene får vi prøve på igjen så snart anledningen byr seg, og det ikke blåser “orkan” på sjøbunnen. Det var i alle fall godt å komme seg på sjøen, for det kan bli en stund til neste gang ser jeg. Tirsdag var dagen som var stille før stormen. . .

   Fikk meg vakuummaskin av svigers til bursdagen min- Genialt! Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?

Takk for turen Bjørn Olav og Sebastian. Alt i alt en kanontur! 

-Raphael

img_2661-2

Basic fisketakkel part 2

Hiv og hoi folkens. Da tenkte jeg å kjøre på med del 2 av min takkel-guide. Sist handlet det om bryggefiske og båtfiske på grunna etter flatfisk og annet ymse. I dette innlegget blandet jeg fluoriserende farger og selvlysende attraktorer og er en typisk base for hvordan jeg bygger opp mine tackler når jeg fisker på dyp rundt 50-100 meters dybde. 

img_0298-6Som jeg nevnte sist; Det er mange faktorer som spiller inn, og fasiten kan være mange på hvordan fisken trigges. Min filosofi når jeg skal ha flest mulig arter, er å “servere” litt forskjellig. Går jeg spesifikt etter en eller to arter, da binder jeg takkelet opp på en annen måte. Det får komme i et senere innlegg. Fokuset nå er å gi en guide til nybegynnere som lurer på hvordan et fisketakkel settes sammen.

Fiske på 50-100meters dyp i godt dagslys gjør at fisken enda kan se fargene fra attraktorene. (Med forbehold om at det er ok sikt i sjøen da)

  • Sterk strøm i sjøen kan skape dårlig sikt
  • Bunnforhold, er det stein? Grus? Sand eller mudder

Tips: Med en superline / braid på snellen din, skal du klare å kjenne hvilke bunnforhold du fisker på. Du vil også merke om det er sterk strøm, ved å se på snøret hvor mye det trekker ut fra båten. Det varierer også hvor i vannlaget at strømmen er sterkest. Dette må du bare kjenne på.

Ok, nok skriveri om det. La oss komme til bindingen. Tanken med et tackle som dette, er som sagt å tilby flere faktorer. Farger, lys, og effekter som lokker fisken.

img_1880

Slep: Igjen bruker jeg “easy snellet knot” på kroken. img_1832Her har jeg en selvlysende hvit Martin Lopez slange og en selvlysende flyteperle. En gjennomsiktig blekksprut over dette, spinnerblad og noen perler. Spinnerbladet lokker, samt strekker ut tackelet i strømmen. Jeg binder dette på en 0.60 fluorocarbon sene. img_1890Ferdig produkt. Igjen; Vil du ha farge på blekkspruten, så bruk det. Dette er bare en guide. Men effekten denne blekkspruten får med selvlysende stæsj inni seg, er ganske tøff synes jeg. Du ser det på et senere bilde.  Lengden på fluorocarbonen er ca 70 cm før den når svivelen. Jeg bruker også en avstiver-slange, for å unngå at slepet henger seg i opphengerene på nedslippet. (se bildet under)

img_1891

Første opphenger kommer ca 50 cm over svivelen fra glidebommen.  Her bruker jeg samme knute som på slepet, og skjøter utstikkeren (på ca 15cm) inn på hovedlinen som er 0.90mm tectan eller mono. 0.60mm fluorocarbon blir brukt på utstikkeren.

img_1892Dette er faktisk en av mine favoritt komboer når det kommer til farger. En sort gummiperle som beskytter knuten, rosa selvlysende slange, hvit selvlysende og gule perler. Denne komboen er nok den jeg har fått mest fisk på. PS: Hyse/kolje digger det!

Opphenger 2

img_1893En rød fluoriserende perle, en liten selvlysende blekksprut, gul fluoriserende slange og en sort gummiperle for å beskytte knuten.

Denne skjøter jeg inn ca 60 cm over opphenger nr 1 og bruker samme prinsipp som på forrige. Easy snelled knot og kirurgknuten.

Ferdig produkt vil da se slik ut. img_1894Som du ser, er det forskjellige farger og attraktorer her. Et takkel som er ment for å være innbydende og som skal friste flere arter i sjøen. Det burde fungere svært bra. I og med at dette er et såkalt allround takkel som skal fiske mest mulig, benytter jeg ganske små kroker. 1/0 -3/0 størrelse funker bra. Krokene er av typen Sakuma Chinu.-sylskarpe kroker som tåler stor fisk og som kroker godt.

Som sagt, er det bra lys og gode forhold i sjøen. Vil fisken se takkelet og fargene godt. Men dersom det er dårlig lys eller dårlige forhold, er dette også tatt høyde for. img_1887

Slik lyser det i middels dårlig lys. 

Og skulle det være mørkt ute, slik det raskt blir nå på denne årstiden…img_1889er heller ikke det et problem.. 

Agn: Agnet er det viktigste. Råreke, makrell, sild, kokt reke, skjell, sei, blekksprut.. alt kan brukes. Med dette takkelet agnet på en delikat måte, burde fisken la seg friste om den er i området.  Mer om riktig agning og andre viktigere faktorer, kommer i del 3.

I del 1 har jeg forøvrig videoer av kirurgknuten og knuten jeg bruker på krokene. Til svivler og hempelsvivel bruker jeg forøvrig den tradisjonelle fiskeknuten. img_1871

Håper dette var til inspirasjon. Og husk; Bruk fantasien! Perler og farger slik du selv ønsker eller har tro på. Det er jo tross alt ditt valg 😉

Vh Raphael img_1538-1