Nyheter mars 2019

Fiskeavisen.no og meg går et stykke tilbake i tid sånt samarbeidsmessig. Det var vel først i 2014 at Daniel Tilrem (eier og grunder) først tok kontakt med meg og ville gjøre en sak i avisen sin. Etter det holdt vi jevnlig kontakt og kjørte samarbeid.

Året 2017 ble jeg redaktør i avisen og sammen med Daniel oppnådde vi avisens beste år så langt.

Når året var over måtte jeg dessverre hoppe av på grunn av andre personlige prosjekter.

Som redaktør for en avis av det kaliberet må man ha fokus og tid, og det ble vanskelig for meg da jeg hadde “flere baller” i luften.

Nå er tiden inne for et comeback i Fiskeavisen.no -og denne gang med en andel som medeier. Jeg ser frem til å være med igjen, og av saker vil mitt fokus være sjø/havfiske og artsfiske til avisen.

Ps: Fiskeavisen har egen stand på årets camp villmarkDer vil både Daniel Tilrem og meg selv by på masse spennende😎

Ses vi der?

Vh Raphael Pedersen

Artsfiske i Lysefjorden med Kristine Solli og Benjamin

Med et snev av vårfølelse i luften og skinnende sol, fikk vi avsluttet vinterferie uken med en liten artsfisketur til Lysefjorden fredag 1 mars.

Sponsor

“Havn” begynner å bli en kjent fiskeplass i Norge, da spesielt for artsfiskere. Det finnes nemlig en art der som heter nordlig knurrulke (Triglops murrayi) Blant ivrige artsfiskere er det flere som har reist langveis hit for å få denne arten. Meg bekjent er dette eneste stedet i Norge at vi vet den kan fiskes.

Noen lykkes og noen lykkes ikke, for den er ikke “hentefisk”.

Fra flytebryggen går det nesten 15 meter ned til sandbunnen og stedet huser flere stilige arter.

Kristine Solli som er daglig leder på Interjakt Ålgård, ble med som gjest på turen sammen med min sønn Benjamin og meg. Denne plassen er virkelig spennende dersom man vil ha litt fisk utenom det vanlige. Det fikk Elisabeth Idland erfare da hun ble med meg i fjor. Det var i mine planer at Kristine skulle få litt samme opplevelsen hun også, samt at min sønn kunne få unnagjort denne knurrulken jeg nevnte. Nå var tiden inne syntes pappaen😎

Etter instrukser fra pappa Pedersen fisket han i “hotspotten” hvor jeg selv har fått godt over et dusin av den lille arten gjennom årene.

Stylist for Raphael Pedersen

Kristine er langt fra ukjent med fiske, men agn og artsfiske var nytt for henne. Giret på å lære nye ting hørte hun ivrig etter om hvordan takkelet fungerer og hvordan det agnes. Straks var også hun klar for å fiske noen nye spennende arter.Reker som agn til glidetakkelet. Targetarter er fløyfisk, steinbit og lomre.

At fløyfisken var på hugget fikk vi bekreftet da Benjamin allerede hadde fått noen. Godt tegn for Kristine!

Foto: Raphael Pedersen
Foto: Raphael Pedersen

Se så flott den er! Dagens første art til Kristine som var ganske så facinert over å se sin første vanlige fløyfisk (hann) i levende live.

Art nummer to ble lomre (Microstomus kitt)Ikke så enkelt å posere med denne fisken. Før i tiden kalte jeg den “ryggen”. Som du ser på bildet krøller den seg opp og er ganske så sterk!

nappet det litt spennende i stangen som Benjamin brukte. Jeg tok ham på skulderen mens han sveide opp og sa “Gratulerer med ny art” , men jeg var nok litt sjapp med gratulasjonen. Det var nesten da.. en dvergulke.

Foto Raphael Pedersen

“Gå raskt ned igjen” sa jeg etter av vi agnet småkrokene på nytt.

Foto: Kristine Solli

Så nappet det på ny og denne gang var det riktig sort! Jeg har merket før at ulkene og knurrulkene ofte spiser på samme tid og er på samme sted. Det har hendt at jeg har fått både knurrulke og ulke på samme takkel.

Nordlig knurrulke (Triglops murrayi) Foto: Raphael Pedersen

Dette ble altså art nr 41 for Benjamin på stang i Norge! Knallgøy😊

Denne trollkrabben fant agnet til Kristine

lomren var ivrig i dag og fikk hvile seg litt på benjamin sitt hode før den ble satt levende tilbake:) Foto: Raphael Pedersen.

Det var en alle tiders dag i Lysefjorden. Gøy for store og små i flott vær!

Trollkrabben er typisk fangst på agn her: Foto Raphael Pedersen

👍Bra fisket Kristine og Benjamin👍

Arter på turen:

*Vanlig fløyfisk (hann og hunn)

*Lomre

*Gråsteinbit

*Nordlig knurrulke

*Hvitting

*Sypike

*Dvergulke

En oppdatering om siste tidens fiske

Så ja, nå er det på tide å la meg høre fra meg på bloggen igjen.

Samarbeidspartner

Hva er nytt siden sist?

Som mange av dere vet, liker jeg spesielt godt å fiske om høsten og vinteren. Det er noe med kvaliteten på fisken både matmessig og fiskemessig. Det er akkurat som om den har litt ekstra muskler på denne tiden av året når mange av artene skal spise seg opp til gyting. Problemet med denne årstiden er bare at man ikke alltid kommer seg ut på grunn av vær og vind.

For et par uker siden prøvde jeg meg på høst lyren her i Stavanger.

Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Det ble med den ene denne kvelden, så jeg må nok vente et par uker til- før størrelsen og antallet er slik det var i fjor. Denne hadde litt å gå på før den var på størrelse med 5 kilos eksemplarene vi fikk fra land i fjor. Men absolutt en gøy start på sesongen👍

Mer artsfiske med min sønn Benjamin

Sist uke var det høstferie. Benjamin har lenge ønsket seg arten paddetorsk. Onsdag kveld så jeg en åpning og mulighet til å oppfylle ønsket hans. Guttungen gjorde alt riktig og etter drøye 15 minutter satt art 39 på kroken hans som var egnet med kokt reke.

Foto: Raphael Pedersen

Tom for fisk i fryseren

Jeg VIL være selvforsynt med fisk! Når fryseren er tom blir jeg mildt sagt stresset. Da er det kun en ting å gjøre.. ut å fange mat!

Snellene er spolet opp for vinteren med Daiwa x 8 J-Braid 0.24 mm-

-Etter rykter om at det var tatt noen bra torsk i ti kilos klassen dro jeg til min faste plass i går (mandag) og fisket sammen med kompis Bjørn Olav Digernes. Stedet var Karmsundet som nærmest er blitt min egen hjemmebane på sjøen de siste årene. Sol av og på, men en del vind var det- likevel ikke noe som ødela for fisket.

Stangen står klar og venter på napp.

Det startet tregt, men etter en liten time med “svart sjø” begynte hysene å finne agnet vårt. Hyser i 2-3 kilos klassen Foto: Bjørn Olav Digernes

I dag var det sild som funket best som agn og hysene svelgte glupsk over krokene våre. Etter en tid sa jeg til Bjørn at jeg ville gå etter stor torsken jeg hadde hørt rykter om. Jeg byttet takkel og egnet med 2 hele fileter av sild på slepet bak havbommen min.

Litt flaks skal man ha

Agnet fikk ligge en liten stund i fred på 70 meters dyp før snellen begynte å gå.. det gikk ut en del line før jeg sveivde inn ett bestemt tilslag. 20 punds stangen min hadde definitivt noe tungt på i andre enden som tok ut snøre. ” Er det kveite?” sa Bjørn, men farten på utrasene sa oss raskt at det var en torskefisk. Og opp kom den største fisken jeg noensinne har fått i sundet. Foto: Bjørn Olav Digernes.

En 14 kilos torsk er ikke noe jeg får hver dag her i området. Lurer på hva den hadde veid dersom den hadde rogn? 😊

Knallgøy tur og fryseren er full av fisk igjen. Jeg tok med 9 hyser, 2 sei og denne flotte havgående torsken hjem som skal bli masse gode middager fremover😎

Takk for nok en hyggelig dag på sjøen Bjørn

Vh Raphael

Samarbeidspartner

Her er takkelet som funket bra i dag (som alltid😊)

Art 82 og 38 på stang i Norge

Det ble en bonus art for å si det sik.. eh jeg mener slik😉

Tidligere i sommer fikk jeg en melding av en kar ved navn Kent Søren Strædet. ” Er det vanlig at sik tar på makk?” Selv har jeg aldri fisket etter fisken sik, men jeg vet at de tar dem på makk i øst. Her lokalt har jeg hørt at det blir prøvd med flue når det er vårklekking. Garn og div er selvfølgelig andre metoder, men det teller ikke for mitt vedkommende når jeg skal ha en art. Jeg gav mitt svar til Kent og kom plutselig på ..” eh..hvordan det forresten?”

Det viste seg at han hadde fått arten ett sted i Frøylandsvatnet (Rogaland) ,og ting ble jo meget interessant. Arten har stått på planen lenge, men jeg hadde sett for meg at det måtte bli en tur østover. For ordens skyld skal det sies at det finnes masse sik her i Rogaland, men det er langt fra “hentefisk” når man fisker med haspel. Kent var snill og delte stedet med meg, noe som gjorde oddsen betydelig bedre. Frøylandsvatnet er stort!

Samarbeidspartner

Min sønn Benjamin skal ha masse av æren for at dette artsfiskeriet mitt har startet opp igjen. Det er han som plutselig ble giret på arter og satt sin far i sving igjen, derfor ble det en selvfølge å ta ham med når siken skulle prøves.

Når vi ankom stedet prøvde jeg en stund med mark, sakuma krok og splitthagl,men det var lite interesse fra fisken. Den var der i store antall, og det var svært frustrerende at den ikke ville ta! Jeg prøvde forskjellig og kastet ut en sølvkroken 7 grams auraflake.. resultatet ble hugg fra ørret og en feilkroket sik (som ikke teller på min liste med mindre den faktisk har bitt over kroken)

Jeg rasket gjennom sekken for å finne andre alternativer, for jeg ville virkelig ha denne arten. Fluer var det lite av, men sabiki hadde jeg i flere varianter. Jeg klippet heklet til slik at det var 3 sabiki fluer og hadde et lett 5 grams søkke nederst. Det viste seg å være meget effektivt og akkurat det som skulle til for at arten viste interesse og tok. Dermed fikk vi arten begge to på kort tid.

Sik 360 gram og art nummer 82 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Sik 600 gram og art nr 38 på stang i Norge for Benjamin. Foto: Raphael Pedersen

Benjamin slo nok en gang til med dagens største fisk og undertegnede må nok snart bare finne seg i denne trenden🤪

Mer om fisken sik kommer i neste innlegg. I skrivende øyeblikk er den straks klar for stekepannen da jeg aldri har smakt en før. Kan den spises? Følg gjerne med 👍 😉

Tusen takk til Kent for tips om sted, dette hadde blitt langt vanskeligere uten en god spot.

Ps: Innboksen min på Facebook er rimelig full av forespørsler om jeg kan dele stedet. Normalt sett hadde jeg ikke vært vanskelig på det, men jeg ble bedt om å holde det for meg selv av forskjellige grunner. Det respekterer jeg og holder meg til da dette ikke er “min” spot 😊

Vh Raphael

Familietur til Treungen og ny art til far og sønn

Nå er det blitt mandag og en av årets beste turer går inn i historiebøkene. Totalen av turen dreier seg ikke om fiske, men hele opplevelsen av å være tilbake i Treungen i Telemark hvor jeg ofte var i min barndom. Det er sjelden jeg er tilbake fra en tur og kjenner meg helt oppladet.

Jeg har alltid vært facinert av Emil i lønneberget og det enkle livet de tilsynelatende hadde på den tiden. Ofte tenker jeg at jeg lever på feil tid og skulle noen ganger ønske at jeg kunne reist med en tidsmaskin tilbake for å oppleve “gamledager”. Men hva vet vel jeg om hva en gikk glipp av eller ei? Jeg lever nå og det er jo tross alt ikke så verst det heller.. spesielt ikke når det faktisk er mulig å reise til et sted som på mange måter minner om med det man ser i filmen fra Lønneberget.

Tilbake etter mange år:
Hovedgrunnen til turen var at vi skulle i dåp til min kusines datter. Vi reiste  fredag og skulle være til søndag som var dåpsdagen til lille Ellinor. Her var basen vår som vi delte sammen med mine halv brødre Michael og David, min “stemor” Anne Jorunn fra 3 års alderen av og hennes mann Frode. Og ja selvfølgelig var både Marianne og guttene også med😊 Virkelig et palass skal jeg si og det var luksus å være på ferie her.
Nå skal det sies at disse hyttene har kommet i “senere” tid og lå noen kilometer bort fra Heimdal hvor jeg var i min barndom. Når vi kjørte til stedet jeg husker som barn, var det så og si ikke forandret. Følelsen av å dra tilbake i tid og oppleve “Emil omstendighetene” var så absolutt tilstede. Rett og slett fantastisk! En ro og følelse som ikke kan beskrives, men som oppleves! Man kan bli salig av langt mindre.

Idyll

Men ja.. så var det denne fiskearten da. Jeg forhørte meg litt fra folk om fisken ørekyte var mulig her i området. En art som både min sønn Benjamin og meg manglet. Jeg fikk et tips om å stoppe et sted på veien mot Telemark så dette var først planen.
Men så kom ei hyggelig dame ved navn Lene Løberg Andersen med tips om at hennes sønn hadde fått noen ved Kviteseid. Det ble mer “lokalt” og passet meg svært godt.
Turen gikk derfor rett fra sentrum av Treungen- og langs den store innsjøen Nisser til bryggen jeg hadde blitt tipset om. Jeg rigget opp en liten 16# krok som ble egnet med en liten bit av meitemark. Stimen var ikke vanskelig å be, og etter snaue 10 min fikk vi opp 11 stk av arten. Benjamin slo sin far på størrelsen og var selvfølgelig svært fornøyd med det. For første gang noensinne fikk vi en ny art sammen begge to, og det er stas!

Her ser dere stimen av småfisk som sloss om maten de får servert. Bildet er uklart da det er hentet fra video.
img_6402
Dagens første, men den var så liten at jeg ville prøve på et større eksemplar av arten.
img_7512
Dette er jo ikke akkurat en stor art,men jeg sa meg fornøyd med denne som for min del ble dagens største ørekyte
img_6386
Art 81 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Man må jo ordne litt på fisken før bildet skal tas 😉
img_6362
Noe som endte opp med at “læremesteren” sin fisk ligger opp ned på dette bildet.. hehe.. jeg så det ikke før etterpå😂. Benjamin fikk dagens største og art 36 på stang i Norge ble et faktum for ham. Foto: Marianne H Pedersen
Foto: Marianne H Pedersen

Jeg spurte min yngste sønn William om han også ville ta en, men svaret hans var klart.. han skal fiske blåhai.. småfisk er vist ikke noe for ham (haha)

Vi fikk ikke tatt noe vekt på fiskene da mikrovekten streiket totalt. Men det betyr svært lite egentlig. Det er ikke mange grammene vi snakker om her.. he he. Nerdefiske på høyt nivå, men man benytter hver en sjanse for å sikre seg en ny art.

En mer avslappende tur er det lenge siden jeg har vært på.
Naturen, omgivelsene, opplevelsene og totalen. Treungen må være et av de flotteste stedene i Norge. Hadde det ikke vært så langt fra sjøen hadde jeg flyttet dit uten å tenke meg om 😉
Takk for turen Anne Jorunn og Frode og dere andre som var med underveis. En stor takk skal også gis Lene Løberg Andersen for tipset som gjorde at arten kom opp på rekordtid.

Og gratulerer så masse med dåpen til lille Ellinor.

img_6413
Bildet er lagt ut med tillatelse fra mamma Sunniva Svalastog. Foto: Bjørn Olav Svalastog
img_6415
David Pedersen, Sverre Svalastog, Anne Jorunn Svalastog Johnsen, (meg) og litt av Benjamin. Foto: Bjørn Olav Svalastog

Vh en “byas” som virkelig nøt omgivelsene i Treungen. Bildet over sier det meste eller? I øyeblikket der er jeg stappmett etter å ha spist fantastisk mat i dåpen og mer avslappet enn de fleste. Foto: Bjørn Olav Svalastog.