Enkel fisk og skalldyr suppe med smak av Karibia

For mitt vedkommende er jeg begynt å komme smålig i høststemning, noe som vil si at lysten på supper dukker opp i meg.
I dag ble det denne enkle varianten.

Fiskesuppe kommer i hundrevis av varianter og det er KUN fantasien som stopper deg. Noen oppskrifter “krever” dog en halvfull handlevogn av ingredienser, men er det egentlig nødvendig?  Jeg synes ikke.. 

– Selv skriver jeg ofte i mine innlegg om mat at jeg ikke er noe fan av oppskrifter. Hvorfor?
Jo fordi alle ganer er forskjellige, krydderet du kjøper er ulik fra merke til merke og gryter, komfyrer ETC – alt spiller inn! Det er din egen gane som får frem det beste resultatet for deg  fordi DU vet best hva DU liker. Det gir jo mening vel? 🙂
Finn frem en teskje og smak deg frem mens du lager maten din, og la en oppskrift være en guide og til inspirasjon 🙂

-Men jeg skal selvfølgelig  hjelpe deg på vei med å fortelle hva jeg selv hadde i.

Jeg brukte:
1 grønnsaksbuljong (Knorr)
Ca 5 dl vann
1 løk
1 Lime (saften av)
3 fedd hvitløk
1 rød chili
En halv pose med lapskaus blanding (poteter, pastinakk, gulrøtter og purreløk)
1.Boks med kikerter
1 boks med reker i lake
3 dl kokosmelk
og circa 400 gram med hvitfisk.

Krydder:
Gurkemeie, ingefær pulver, litt karri og sort pepper.

Jeg starter med løk, chili og hvitløk som jeg surrer i rapsolje rundt 30 sekunder.
Etterpå går blandingen med grønnsaker i gryten sammen med vann og en grønnsaksbuljong.
Dette kokte jeg i cirka 10 minutter før jeg hadde i reker med lake, kikerter, hvitfisk (berggylte og torsk denne gang)  og kokosmelk. Så smaker jeg til med ingefær, lime, gurkemeie, karri og pepper.
Deretter finner jeg varmen hvor det bare “putrer” slik at både fisk, reker og grønnsaker ikke blir ødelagt av hard koking.   

img_6560
Her holder gryten like under 100grader og trekker ut smak av alle godsakene oppi.

Jeg lar den trekke 10-15 minutter, samt smaker meg frem om det er noe mer jeg vil tilføye før jeg skrur av varmen på komfyren.
-Før servering skjærer jeg opp ferskt og godt nanbrød som passer utmerket til denne retten. Suppen bærer på alle disse fantastiske smakene som danser rundt i ganen, du kjenner ingefæren, smaken av lime, den runde smaken av hvitløk, varmen fra chilien som til slutt roes ned fra kokosmelken og den milde smaken av fisk og reker.

PS: Du kan selvfølgelig legge til eller ta bort hva enn du ønsker.. dette var bare ingrediensene jeg selv brukte da jeg fant ut at en smakfull og sunn suppe med fisk i fristet. Blåskjell, blomkål og annet hadde også vært godt i.  

Bon appetit

Vh Raphael

Kan det spises? Sik (Coregonus lavaretus)

Jeg blir vist ikke helt ferdig med “kan det spises” likevel. Det dukker til tider opp noe jeg aldri har smakt før og da må det jo selvfølgelig testes.

Jeg fikk nylig arten på stang her i Rogaland etter målrettet fiske.
Det var mildt sagt deilig å få krysset den av.

Sik er nytt for meg på mange måter, og derfor spennende å teste som mat. Det ble slik at den ene måtte bli med hjem, mens de andre fikk livet tilbake.

Sik er en ferskvanns fisk i laksefamilien og da bør den jo smake relativt greit var en av mine tanker.

Mer om arten kommer som link i slutten av innlegget.

Flott hvit filet.
Skjell og beinstruktur i kjøttet minnet meg veldig om fisken vassild (som forøvrig er en art i saltvann)
For å ta vare på mest mulig kjøtt brukte jeg en pinsett til å nappe ut beinene som er  midten av fileten.
Du kan kanskje se dem på bildet?

Redd for smak av mudder:
Jeg skal ærlig si at jeg er noe skeptisk til en del ferskvannsfisk som for eksempel karper. Når det kommer til sørv har jeg aldri hatt noen særlig gode matopplevelser da mine eksemplarer har smakt mudder. Alt kan krydres bort, men for meg teller ikke slike triks.

Jeg googlet selvfølgelig litt rundt og fant raskt ut at sik er sett på som en god matfisk. Gravet og røkt var det som gikk igjen mest når jeg leste rundt. Jeg ville prøve en litt annen vri, men med noen hint av det jeg allerede hadde lest om.

Så hvordan gjorde jeg det?
Først saltet jeg kjøttet et halvt døgn og lot den ligge i kjøleskap for å bli fastere. 
Fisken har store skjell som lett skrapes av. Grunnen til at jeg gjorde det var fordi at jeg ønsket sprøtt skinn når resultatet var ferdig.  Jeg lager noen kutt slik at den ikke krøller seg på pannen under steking.
Jeg spylte av saltet med vann fra springen og tørket den deretter godt med kjøkkenpapir.

-En glovarm stekepanne med rapsolje og skinnsiden ned i pannen.

img_6436
Beinfri og trimmet filet av sik med skinnet på.

Ute på terrassen hadde jeg grillen klar med noen einerkvister i. Siken var sprøstekt etter et par minutter i pannen. Som alltid steker jeg fisken 90 prosent på en side før jeg snur den over på andre siden og hviler den på varm panne.

img_6437
Sprøtt deilig skinn som knaser i munnen.

På grillen var det full fyr og røyk fra eineren og jeg lot fisken ligge der noen minutter for å trekke til seg litt røyk.

img_6438
En ganske enkel røyke metode som setter en mild smak av einer.

Så her fikk jeg blandet inn litt av det jeg leste om samt gjort min egen lille vri. Enkelt er det og langt fra noe hokus pokus.

Dommen:
Jeg skjønner godt at sik er sett på som en delikatesse nå i senere år.
I min gane minnet det faktisk litt om kjøttet i en krabbeklo.. kanskje det var de blågrønne algene i Frøylandsvatnet som gjorde det (he he) *Tuller*
-Den er fast og fin i kjøttet, men jeg opplevde at det var litt lite smak i selve fisken. Hintet av einer og at den var ganske tungt saltet passet utmerket og gjorde at fisken ble mer spennende.
Så at graving og røking er brukte metoder skjønner jeg veldig godt med tanke på at det setter mye mer smak i fisken.
Jeg spiste den slik den var uten noe tilbehør eller krydder (jo faktisk litt sort pepper bare)
Meningen var å ha fullt fokus på selve fisken og ikke blande inn andre smaker da dette var min første gang.

Jeg spiser den gledelig igjen, og om jeg noen gang ender opp med en ny sik vil jeg gjøre et fullbyrdes måltid av den.
Jeg kommer til å bruke samme metode som jeg gjorde nå, for det funket veldig bra. Litt sitron over og kanskje noen små strå av dill.. dette er noe jeg ser for meg at hadde gjort den enda mer spennende.
Flatbrød, en lun potetsalat med rødløk, gressløk og annet snadder.
Nei her er det mange ideer gitt! =)

Kan det spises?
Ja det kan den så absolutt. (og nei det var ikke smak av mudder i denne)
Jeg gir den lett en 7 av 10.
Den smaker ikke så mye i seg selv, men jeg opplever den som en fisk man kan gjøre mye med. Her er det kun fantasien som stopper deg. Den er også veldig lett å filetere samt gjøre beinfri og den har bra med kjøtt på seg. Fisken brukt her veide forøvrig 600gram.

img_6442
Sprøtt spiselig skinn og fast fint kjøtt med smak av einer

Her kan du lese mer om sik

Takk for at du tok deg til til å lese:)
Vh Raphael

Art 82 og 38 på stang i Norge

Det ble en bonus art for å si det sik.. eh jeg mener slik😉

Tidligere i sommer fikk jeg en melding av en kar ved navn Kent Søren Strædet. ” Er det vanlig at sik tar på makk?” Selv har jeg aldri fisket etter fisken sik, men jeg vet at de tar dem på makk i øst. Her lokalt har jeg hørt at det blir prøvd med flue når det er vårklekking. Garn og div er selvfølgelig andre metoder, men det teller ikke for mitt vedkommende når jeg skal ha en art. Jeg gav mitt svar til Kent og kom plutselig på ..” eh..hvordan det forresten?”

Det viste seg at han hadde fått arten ett sted i Frøylandsvatnet (Rogaland) ,og ting ble jo meget interessant. Arten har stått på planen lenge, men jeg hadde sett for meg at det måtte bli en tur østover. For ordens skyld skal det sies at det finnes masse sik her i Rogaland, men det er langt fra “hentefisk” når man fisker med haspel. Kent var snill og delte stedet med meg, noe som gjorde oddsen betydelig bedre. Frøylandsvatnet er stort!

Samarbeidspartner

Min sønn Benjamin skal ha masse av æren for at dette artsfiskeriet mitt har startet opp igjen. Det er han som plutselig ble giret på arter og satt sin far i sving igjen, derfor ble det en selvfølge å ta ham med når siken skulle prøves.

Når vi ankom stedet prøvde jeg en stund med mark, sakuma krok og splitthagl,men det var lite interesse fra fisken. Den var der i store antall, og det var svært frustrerende at den ikke ville ta! Jeg prøvde forskjellig og kastet ut en sølvkroken 7 grams auraflake.. resultatet ble hugg fra ørret og en feilkroket sik (som ikke teller på min liste med mindre den faktisk har bitt over kroken)

Jeg rasket gjennom sekken for å finne andre alternativer, for jeg ville virkelig ha denne arten. Fluer var det lite av, men sabiki hadde jeg i flere varianter. Jeg klippet heklet til slik at det var 3 sabiki fluer og hadde et lett 5 grams søkke nederst. Det viste seg å være meget effektivt og akkurat det som skulle til for at arten viste interesse og tok. Dermed fikk vi arten begge to på kort tid.

Sik 360 gram og art nummer 82 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Sik 600 gram og art nr 38 på stang i Norge for Benjamin. Foto: Raphael Pedersen

Benjamin slo nok en gang til med dagens største fisk og undertegnede må nok snart bare finne seg i denne trenden🤪

Mer om fisken sik kommer i neste innlegg. I skrivende øyeblikk er den straks klar for stekepannen da jeg aldri har smakt en før. Kan den spises? Følg gjerne med 👍 😉

Tusen takk til Kent for tips om sted, dette hadde blitt langt vanskeligere uten en god spot.

Ps: Innboksen min på Facebook er rimelig full av forespørsler om jeg kan dele stedet. Normalt sett hadde jeg ikke vært vanskelig på det, men jeg ble bedt om å holde det for meg selv av forskjellige grunner. Det respekterer jeg og holder meg til da dette ikke er “min” spot 😊

Vh Raphael

Familietur til Treungen og ny art til far og sønn

Nå er det blitt mandag og en av årets beste turer går inn i historiebøkene. Totalen av turen dreier seg ikke om fiske, men hele opplevelsen av å være tilbake i Treungen i Telemark hvor jeg ofte var i min barndom. Det er sjelden jeg er tilbake fra en tur og kjenner meg helt oppladet.

Jeg har alltid vært facinert av Emil i lønneberget og det enkle livet de tilsynelatende hadde på den tiden. Ofte tenker jeg at jeg lever på feil tid og skulle noen ganger ønske at jeg kunne reist med en tidsmaskin tilbake for å oppleve “gamledager”. Men hva vet vel jeg om hva en gikk glipp av eller ei? Jeg lever nå og det er jo tross alt ikke så verst det heller.. spesielt ikke når det faktisk er mulig å reise til et sted som på mange måter minner om med det man ser i filmen fra Lønneberget.

Tilbake etter mange år:
Hovedgrunnen til turen var at vi skulle i dåp til min kusines datter. Vi reiste  fredag og skulle være til søndag som var dåpsdagen til lille Ellinor. Her var basen vår som vi delte sammen med mine halv brødre Michael og David, min “stemor” Anne Jorunn fra 3 års alderen av og hennes mann Frode. Og ja selvfølgelig var både Marianne og guttene også med😊 Virkelig et palass skal jeg si og det var luksus å være på ferie her.
Nå skal det sies at disse hyttene har kommet i “senere” tid og lå noen kilometer bort fra Heimdal hvor jeg var i min barndom. Når vi kjørte til stedet jeg husker som barn, var det så og si ikke forandret. Følelsen av å dra tilbake i tid og oppleve “Emil omstendighetene” var så absolutt tilstede. Rett og slett fantastisk! En ro og følelse som ikke kan beskrives, men som oppleves! Man kan bli salig av langt mindre.

Idyll

Men ja.. så var det denne fiskearten da. Jeg forhørte meg litt fra folk om fisken ørekyte var mulig her i området. En art som både min sønn Benjamin og meg manglet. Jeg fikk et tips om å stoppe et sted på veien mot Telemark så dette var først planen.
Men så kom ei hyggelig dame ved navn Lene Løberg Andersen med tips om at hennes sønn hadde fått noen ved Kviteseid. Det ble mer “lokalt” og passet meg svært godt.
Turen gikk derfor rett fra sentrum av Treungen- og langs den store innsjøen Nisser til bryggen jeg hadde blitt tipset om. Jeg rigget opp en liten 16# krok som ble egnet med en liten bit av meitemark. Stimen var ikke vanskelig å be, og etter snaue 10 min fikk vi opp 11 stk av arten. Benjamin slo sin far på størrelsen og var selvfølgelig svært fornøyd med det. For første gang noensinne fikk vi en ny art sammen begge to, og det er stas!

Her ser dere stimen av småfisk som sloss om maten de får servert. Bildet er uklart da det er hentet fra video.
img_6402
Dagens første, men den var så liten at jeg ville prøve på et større eksemplar av arten.
img_7512
Dette er jo ikke akkurat en stor art,men jeg sa meg fornøyd med denne som for min del ble dagens største ørekyte
img_6386
Art 81 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Man må jo ordne litt på fisken før bildet skal tas 😉
img_6362
Noe som endte opp med at “læremesteren” sin fisk ligger opp ned på dette bildet.. hehe.. jeg så det ikke før etterpå😂. Benjamin fikk dagens største og art 36 på stang i Norge ble et faktum for ham. Foto: Marianne H Pedersen
Foto: Marianne H Pedersen

Jeg spurte min yngste sønn William om han også ville ta en, men svaret hans var klart.. han skal fiske blåhai.. småfisk er vist ikke noe for ham (haha)

Vi fikk ikke tatt noe vekt på fiskene da mikrovekten streiket totalt. Men det betyr svært lite egentlig. Det er ikke mange grammene vi snakker om her.. he he. Nerdefiske på høyt nivå, men man benytter hver en sjanse for å sikre seg en ny art.

En mer avslappende tur er det lenge siden jeg har vært på.
Naturen, omgivelsene, opplevelsene og totalen. Treungen må være et av de flotteste stedene i Norge. Hadde det ikke vært så langt fra sjøen hadde jeg flyttet dit uten å tenke meg om 😉
Takk for turen Anne Jorunn og Frode og dere andre som var med underveis. En stor takk skal også gis Lene Løberg Andersen for tipset som gjorde at arten kom opp på rekordtid.

Og gratulerer så masse med dåpen til lille Ellinor.

img_6413
Bildet er lagt ut med tillatelse fra mamma Sunniva Svalastog. Foto: Bjørn Olav Svalastog
img_6415
David Pedersen, Sverre Svalastog, Anne Jorunn Svalastog Johnsen, (meg) og litt av Benjamin. Foto: Bjørn Olav Svalastog

Vh en “byas” som virkelig nøt omgivelsene i Treungen. Bildet over sier det meste eller? I øyeblikket der er jeg stappmett etter å ha spist fantastisk mat i dåpen og mer avslappet enn de fleste. Foto: Bjørn Olav Svalastog.

Hårstrå, verdens minste krok og ny art til Benjamin

Jeg trodde at jeg hadde opplevd det meste av “galskap” til nå i min karriere som sportsfisker. Men nei..

-I helgen var vi på tur sammen med gode familie venner på Bersagel i Rogaland.

En del av “gamet” er jo selvfølgelig at ungene koser seg nede ved sjøen på leit etter småfisk og krabber i fjæra. Benjamin som virkelig er i siget når det gjelder artsfiske for tiden, gikk rundt og kikket etter fisk langs bryggene. ” Pappa ka e dette?” Jeg kom bort å så en stor stim med små kutlinger som tydelig jaktet i overflaten langs taren. Dette var garantert en art han manglet, og derfor fant jeg frem noen mikrokroker fra sekken min.

Små kroker i str 32 ( noen av de minste krokene i verden) hadde jeg på lur i artsfiske sakene mine, men problemet var å knyte den på noe som var tynt nok.

I sekken var den tynneste senen jeg hadde “så mye som” 0.18mm, og alt for tykk for en krok som er mindre enn hodet på en fyrstikk..

En ivrig gutt på 8 år var sugen på ny art, og jeg måtte prøve å finne en løsning slik at han kunne fiske på disse små skapningene som i snitt veide et halvt gram.

Alt var så spontant og ikke planlagt i det hele tatt. Jeg trengte noe veldig tynt..

Tenkende så jeg meg rundt å la merke til det lange mørke håret til Elise. Hun er Benjamin sin beste venn fra baby alder av, og var også til stede denne helgen. Det var forøvrig hennes familie sitt feriehus vi var på.

Ett av hennes lange hårstrå kunne være løsningen her, og hun nappet gledelig av noen hår fra hodet sitt til formålet.

Med mine halvfeite fingre satte jeg i gang med å binde det 40cm lange hårstrået til kroken som er så liten at den knapt kan sees.

Et prosjekt jeg vil anta at Macgyver selv ville vært stolt over😉. Det tok omlag en halvtime å binde dette gjennom krokøyet og til svivelen på fiskestangen, men utrolig nok gikk det! Vi danderte kroken med fragmenter av kokt reke, og etter noen sekunder i sjøen satt mikrofisken på kroken.

Det er lenge siden jeg selv drev med mikrofiske på dette nivået, og for å være ærlig så trodde jeg ikke det kom til å skje igjen. Derfor har mye av kunnskapen jeg hadde når det kommer til identifisering av disse artene gått i glemmeboken. Jeg måtte rett og slett tilkalle ekspertise gjennom en artsfiske-venn ved navn Peter S Lie.

Selv tenkte jeg tangkutling fordi den stod høyt i vannet ved tangen, men vi fastlo ganske raskt at dette var arten bergkutling.

Jeg sier igjen(!) Dette her er den sprøeste måten jeg noensinne har vært med på å fiske en art, og jeg ser at med en så ivrig sønn er det bare å finne frem kunnskapen om artsidentifisering innen mikrofisker igjen 😅 Jeg bestilte også inn igjen riktig utstyr da jeg ser at dette kan behøves i fremtiden. Jeg vil helst slippe å binde med hårstrå en gang til.. det tok tid!😎😂

Art nummer 36 for Benjamin på stang i Norge. Tatt på mikrokrok, hårstrå, fragment av reke og en smule med galskap.

Bergkutling – Benjamin sin art nr 36 i Norge. Foto Raphael Pedersen
«Blir fisken større nå så kan den mette 5000» foto: Marianne H Pedersen

-Elise syntes det var veldig stas at håret hennes kunne brukes til å fiske med. Jeg kommenterte at hun hadde et sterkt hår, og hun svarte ” eh ja.. eg bruke jo balsam” Da kan vi altså fastslå at balsam styrker håret.. vi har bevis 👍😉

Denne opplevelsen går neppe i glemmeboken med det første.. jøye meg. Det er jo nesten hårreisende hva man må gjøre for å fange en fisk noen ganger 🤪 ( Hoho)

(” For the record” så tok jeg arten selv for andre gang i 2015)

Vh Raphael 👍