Kan det spises? Del 8- Svartkutling 

Ny fisk og ny mat rett . Denne gang er det en av våre større kutlinger som går i gryta. 


I andre land er det ikke uvanlig å lage gryter eller mindre retter av småfisk, min inspirasjon kommer denne gang fra India.

Svartkutling. Liten, men hvordan smaker den mon tro?
Matfatet til denne fisken består av småkreps, børstemark og muslinger. Slipper du ned en liten krok med kokt reke, tar den det også!  
Av med skinnet. Bildet viser en flådd og en med skinn. Hvit og fin i kjøttet.
Tandoori krydder, paprikapulver,karri,salt og pepper
‘Sminket fisk!’
 

Tandoori saus

  1. Smør smeltes med meljevning i gryta, spe med vann til ønsket tykkelse.
  2. Smak til med tandoori krydder, karripulver, kyllingbuljong, chili ( kan sløyfes) salt og pepper. 
  3. La sausen koke minst 10minutt, slik at melsmaken forsvinner.
  4. Ha i litt rømme for rundere smak.
Tandoori saus på kok

Fisken helstekte jeg i smør og olivenolje. På grunn av  størrelsen,  stekte jeg den kun på en side mens jeg brukte en spiseskje til å konstant øse varm væske over den andre siden av fisken. Slik hadde jeg kontroll over at den ikke ble overstekt ( trodde jeg filmet dette, men glemte ‘record’ ) 

Selve matlagingen tok snaue 15min. 

Ferdig resultat. Svartkutling tandoori på kokt ris , frisk koriander og vårløk som topping. Kan nesten se ut som noen tynne kyllingvinger.
 

Denne gang har jeg Sebastian Rinaldo Pedersen med som dommer. Det lukter både kutling og Hellstrøm parodi av videoen du finner under her. 

teksten fortsetter under reklamen

Kan det spises? 
Hva skal jeg si om dette da.. det er jo morsomt. Retten er en av de bedre jeg har laget til dette prosjektet og svartkutlingen var absolutt fin i kjøtt og konsistens. Problemet er jo selvfølgelig størrelsen og at man trenger en god del  dersom man skal bli mett. At det kan spises,  er det ingen tvil om. Retten smakte veldig godt og vil bli utviklet videre.  Av naturlige grunner blir svartkutlingen byttet ut med en større fisk til neste tandoori rett☺️

Men, ja! Svartkutling kan spises.

Se også når jeg tester Svarthå  og Blåstål 

Følg prosjektet på facebook

Kan det spises? Del 7-Fritert tangkutling

Det er Lørdag og tid for lørdagssnacks. Valget ble å fange noen tangkutlinger for å se hvordan de ville gjøre seg som .. en snack! 

Det har visst komt med en liten gylteyngel her, ser ut som en grønngylt. Ser du den?

Tangkutlingen har jeg på artslisten min  og den gang fisket jeg den med en #32 krok agnet med en mikrobit av reke.  Denne gang brukte jeg rett og slett håv ! 
En miks av mel,chili,tandoorikrydder,salt og pepper for å sette smak.
Jeg ringte fiskebiolog Bjørn Florø- Larsen for å forsikre meg om at dette ikke var farlig å spise. En så liten fisk gidder jeg nemlig ikke å sløye.. her går alt i gryta! Bjørn bekreftet at dette var helt ufarlig. 
Tangkutlinger, rullet i smak og klar for fritering

Så, kan det spises? 

Se video , her spiser vi tangkutling!

Dette var mest for moro skyld , derfor bytter jeg nok ikke ut sørlandschipsen med kutlingchips. Men(!) Fritert tangkutling var faktisk ikke så verst.

Jeg kommer definitivt til å lage dette igjen som en utfordring til noen, når det byr seg.

Det er ikke uvanlig med  snacks som dette på restauranter i andre land. 

Ingen usmak! Så JA det kan spises👍 

Følg prosjektet på facebook

 ‘ Kan det spises’  så langt..

Prosjektet startet med fisken lysing, så uer, så kom blåstålen og deretter svarthåen som enda sitter godt i minnet (og munn)  etter et absolutt mislykkede forsøk.  Berggylte er gjort og sypike er gjort.  
Det er ikke alltid lett å vite hvor man skal legge lista i et prosjekt som dette. Mange går og venter på de særeste artene, mens andre vil ha noen gode middagstips. Jeg ønsker å få til en fin balanse på dette, men hovedmålet er å vise at fisk er spiselig for alle og at utvalget er større enn mange tror! Det er ikke alltid man må gå til ferskvaredisken for å kjøpe fisk heller, det kan mange ganger gjøres lett selv. 

selvfanget villørret, lun potetsalat og mangosalat. Fantastisk mat!

Jeg vil si at en del av prosjektet er over og at et nytt kapittel starter nå. 

Engasjementet rundt dette er helt fantastisk!  Dere som følger, media , kokker og diverse butikker som ønsker å bidra med hjelp, jeg er svært takknemlig og vil derfor prøve å gjøre prosjektet enda bedre! 

foto: Espen Haaland

Som tidligere nevnt, det dukker opp noen rimelig bra kokker som skal stille med sine versjoner av både sær og vanlig fisk.  Planer er satt og vi utforsker metoder. Så er det jo slik at jeg helst vil fiske all fisk som skal brukes selv. Så langt har det godt rimelig knirkefritt, men det er ikke hver art som er hentefisk. (😅) Mye jobb, men mest gøy og absolutt verdt det ! 

Det vil dukke opp mer av såkalt ufisk og vanligere fisk i de neste delene med både morsomheter og seriøsitet . Håper dere følger med videre!  

Ha en flott lørdag ! Nå skal jeg ut å fiske. 

Det er ikke storkveita som er i tankene mine i dag!

For mer info om Raphael 

www.raphaelpedersen.com

 

Kan det spises? Ja eller nei. Del 6- Sypike

Så var det sypikens tur da. 

Dersom noen hadde spurt meg for en tid siden om jeg kom til å  fiske målrettet etter denne arten, ville svaret vært nei og om jeg hadde blitt spurt om å spise den, ville svaret vært enda mer nei.

Vel, det viser hvor lite man vet om hva man kommer til å gjøre, for nå har det skjedd. Målrettet fiske etter sypiker i høljeregn. Forøvrig var det min sønn Benjamin som fisket dem da. Jeg ble nedgradert til ‘ roadie’ . 


Benjamin ordnet fangsten på bare noen minutter.

Det holder med fire denne gang..:)
Små og søte, en fisk de aller fleste har fått på kroken sin..

Litt om arten:  Den er i torskefamilien, blir inntil 40cm. Sypike er en fisk man treffer både grunt og på dypere sjø.  Den tåler dårlig å bli fisket, og kaster du den tilbake i sjøen vil den sannsynligvis bare ende opp i magen på en måke. Fisken som har plaget meg som agntjuv utallige ganger, viste seg å smakesvært godt!  Veldig lik hvittingen på smak. 

 Den blir ikke stor, derfor må man fange noen om det skal bli en hel middag. Sånt sett er  det ikke  en umulig oppgave, for sypiker er det mange av. Du fisker den enkelt fra flytebrygger eller nært skjær om du er i båt. Dette kan gjøres hele året. Meitefiske med kokt reke og småkroker (str #4) er bankers.

Jeg tenker at sypiken kan gjøres på mange måter, men sprøstekt i panne er nok best. 

Jeg valgte å lage en forrett/appetizer denne gang. 

 Pannestekt sypike, ertepuré , gulerøtter, og sprøstekt bacon som topping.

Fisken har mye småbein. Jeg brukte halepartiet og ryggen fra fisken. Bena som var igjen nappet jeg ut med en pinsett. 

Ertepuré: Kok ønsket mengde grønne erter ( frosne funker fint) jeg koker ertene sammen med litt hønsebuljong, pepper og et par fedd hvitløk. Bruk stavmikser når alt er mørt. Smak til med salt.

Gulerøtter: Tynne små strimler. Stek dem i smør på høy varme, litt pepper og sukker for glasering. Stekes ca 40 sekunder, de skal være litt sprø. Jeg brukte også litt tørket persille som ekstra krydder. 

Fisken. Stekes i olje og smør på stekepannen. Salt og pepper etter smak. Jeg steker den hardt på en side slik at den får en sprø side. Snu den over på den ustekte siden like før servering og skru av varmen.

Bacon: Jeg bruker tynt, tørrsaltet. Skjer det opp i små firkanter og sprøstek det like før severing. 

Lite mat, men absolutt en velsmakende appetizer! Tenk å servere sypike som forrett til middagsgjestene dine? Orginalt og smaker bra!

Legger du til poteter og mer fisk blir det en velsmakende klassisk middag.

Kan det spises ? ja eller nei.

Ja.

Smaken er god! Størrelsen på fisken gjør deg ikke mett, men om man sammenligner en annen type råvare i forhold til størrelse,  blir man ikke mett av et vaktelegg heller 😎

Jeg kommer lett til å bruke fisken videre som mat når det byr seg. Sypiken har jeg undervurdert, so shame on me!

www.raphaelpedersen.com

Tidligere innlegg

  1. Lysing
  2. Uer
  3. Blåstål
  4. Svarthå
  5. Berggylte

<img src="

‘Kan det spises’  ( Bonus del) Rett fra sjøen og rett på grillen.

​Jeg tok en spontantur til Brusand i Rogaland på jakt etter fjesing . Om sommeren er strandlinjen langs jæren et idyll for fjesingen, som er vår giftigste fiske art. Jeg hadde planer om å bruke den til ‘ kan det spises’ prosjektet mitt.

Øystein Davidsen som er en av de bedre kystmeitefiskerene i området, ble med meg på turen.

Vi rigget opp hver vår fiskestang og agnet krokene med makrell og kokt reke. 

Vi visste vel  begge to at vi mest sannsynlig var seint ute. Fjesingen trekker ut mot dypere sjø når sommervarmen gir seg. 

Stangen min ligger og meiter etter fisk

Første napp kom på min stang. Det var ikke en fjesing dessverre, men noe så snadder som en piggvar. 

Den sa ikke nei takk til makrell agnet mitt og jeg sa ikke nei takk til piggvaren!
 

Piggvar er blandt mine favoritter som matfisk! 

Like etter gikk det fisk på stangen til Davidsen. En typisk fisk man får langs bergene på denne tiden og utover høsten. En feit og fin lyr. 

Øystein med en lyr på ca 1,5 kg.
Fisk fikk vi, men som fryktet, slapp fjesingen unna. Omtrent på samme sted, fisket jeg tre fjesinger (catch&release) for en snau måned siden.  Konklusjonen er at den har dratt for året. 

Ting går ikke alltid som planlagt, men engangsgrillen var med, samt tilbehøret. Nyfisket piggvar og lyr  hadde vi også, derfor ble det å lage litt snadder kvelds på berget før vi dro hjem. Det ble såpass koselig at jeg like gjerne deler det på bloggen 😎👍

Enkelt, men snadder!

Ferskere fisk får man ikke. Direkte fra sjøen og rett på grillen. Jeg skar skinn og benfrie fileter fra fisken. Brukte en urtemix, spekeskinke, rødløk og smør. Potetsalat som tilbehør. Beste kveldsmaten jeg har spist på lenge! ​

Her er litt film fra kveldens opplegg.

​Takk for turen Øystein ! 

I forrige del av kan det spises prøvde jeg Berggylte

www.raphaelpedersen.com