Kan det spises? Sik (Coregonus lavaretus)

Jeg blir vist ikke helt ferdig med “kan det spises” likevel. Det dukker til tider opp noe jeg aldri har smakt før og da må det jo selvfølgelig testes.

Jeg fikk nylig arten på stang her i Rogaland etter målrettet fiske.
Det var mildt sagt deilig å få krysset den av.

Sik er nytt for meg på mange måter, og derfor spennende å teste som mat. Det ble slik at den ene måtte bli med hjem, mens de andre fikk livet tilbake.

Sik er en ferskvanns fisk i laksefamilien og da bør den jo smake relativt greit var en av mine tanker.

Mer om arten kommer som link i slutten av innlegget.

Flott hvit filet.
Skjell og beinstruktur i kjøttet minnet meg veldig om fisken vassild (som forøvrig er en art i saltvann)
For å ta vare på mest mulig kjøtt brukte jeg en pinsett til å nappe ut beinene som er  midten av fileten.
Du kan kanskje se dem på bildet?

Redd for smak av mudder:
Jeg skal ærlig si at jeg er noe skeptisk til en del ferskvannsfisk som for eksempel karper. Når det kommer til sørv har jeg aldri hatt noen særlig gode matopplevelser da mine eksemplarer har smakt mudder. Alt kan krydres bort, men for meg teller ikke slike triks.

Jeg googlet selvfølgelig litt rundt og fant raskt ut at sik er sett på som en god matfisk. Gravet og røkt var det som gikk igjen mest når jeg leste rundt. Jeg ville prøve en litt annen vri, men med noen hint av det jeg allerede hadde lest om.

Så hvordan gjorde jeg det?
Først saltet jeg kjøttet et halvt døgn og lot den ligge i kjøleskap for å bli fastere. 
Fisken har store skjell som lett skrapes av. Grunnen til at jeg gjorde det var fordi at jeg ønsket sprøtt skinn når resultatet var ferdig.  Jeg lager noen kutt slik at den ikke krøller seg på pannen under steking.
Jeg spylte av saltet med vann fra springen og tørket den deretter godt med kjøkkenpapir.

-En glovarm stekepanne med rapsolje og skinnsiden ned i pannen.

img_6436
Beinfri og trimmet filet av sik med skinnet på.

Ute på terrassen hadde jeg grillen klar med noen einerkvister i. Siken var sprøstekt etter et par minutter i pannen. Som alltid steker jeg fisken 90 prosent på en side før jeg snur den over på andre siden og hviler den på varm panne.

img_6437
Sprøtt deilig skinn som knaser i munnen.

På grillen var det full fyr og røyk fra eineren og jeg lot fisken ligge der noen minutter for å trekke til seg litt røyk.

img_6438
En ganske enkel røyke metode som setter en mild smak av einer.

Så her fikk jeg blandet inn litt av det jeg leste om samt gjort min egen lille vri. Enkelt er det og langt fra noe hokus pokus.

Dommen:
Jeg skjønner godt at sik er sett på som en delikatesse nå i senere år.
I min gane minnet det faktisk litt om kjøttet i en krabbeklo.. kanskje det var de blågrønne algene i Frøylandsvatnet som gjorde det (he he) *Tuller*
-Den er fast og fin i kjøttet, men jeg opplevde at det var litt lite smak i selve fisken. Hintet av einer og at den var ganske tungt saltet passet utmerket og gjorde at fisken ble mer spennende.
Så at graving og røking er brukte metoder skjønner jeg veldig godt med tanke på at det setter mye mer smak i fisken.
Jeg spiste den slik den var uten noe tilbehør eller krydder (jo faktisk litt sort pepper bare)
Meningen var å ha fullt fokus på selve fisken og ikke blande inn andre smaker da dette var min første gang.

Jeg spiser den gledelig igjen, og om jeg noen gang ender opp med en ny sik vil jeg gjøre et fullbyrdes måltid av den.
Jeg kommer til å bruke samme metode som jeg gjorde nå, for det funket veldig bra. Litt sitron over og kanskje noen små strå av dill.. dette er noe jeg ser for meg at hadde gjort den enda mer spennende.
Flatbrød, en lun potetsalat med rødløk, gressløk og annet snadder.
Nei her er det mange ideer gitt! =)

Kan det spises?
Ja det kan den så absolutt. (og nei det var ikke smak av mudder i denne)
Jeg gir den lett en 7 av 10.
Den smaker ikke så mye i seg selv, men jeg opplever den som en fisk man kan gjøre mye med. Her er det kun fantasien som stopper deg. Den er også veldig lett å filetere samt gjøre beinfri og den har bra med kjøtt på seg. Fisken brukt her veide forøvrig 600gram.

img_6442
Sprøtt spiselig skinn og fast fint kjøtt med smak av einer

Her kan du lese mer om sik

Takk for at du tok deg til til å lese:)
Vh Raphael

Art nr 80 + « Kan det spises bonus»

Den siste tiden har jeg holdt på med det som mange vil kalle nerdefiske på høyt nivå. Jeg har jaktet en art som heter langhalet langebarn

Samarbeidspartner rpfiske.com

– Første satsning etter arten gikk ikke helt etter planen da jeg endte opp et helt annet sted på sjøen enn hvor jeg skulle og definitivt satt ny personlig rekord på antall fiskede sandflyndrer på en dag.

– Andre satsing gikk heller ikke så bra. Yr.no er ikke alltid like nøye på vindforholdene kan man trygt si. Jeg lå ute i packraften min og var perfekt dregget, men kort tid etter blåste det opp så kraftig at jeg i nød måtte kappe dreggen og bare haste meg inn til land i en fart.
-Takk og pris for at packraften er stødig og ment for rafting. Det føltes aldri utrygt å jeg kom meg trygt til land da den er enkel å håndtere til og med i vindkast mot 11ms og bølger med skum på toppen.

På vei ut.. det er bølger og noe røffe forhold allerede, men ikke verre enn  at jeg skulle klare å fiske. Det varte dessverre ikke lenge før jeg måtte ta en “emergency” og komme meg til land ASAP.  Dette var torsdag 7 juni.

-Fredag morgen hadde jeg en liten time til å  bruke på sjøen før jeg skulle videre til andre ting.
Nå var det rolige omstendigheter og jeg var temmelig sikker på at arten ville komme opp. Jeg lå “spot on” på stedet som Sebastian hadde gitt meg – samt endret fra kokt reke til biter av meitemark som agn slik at jeg forhåpentligvis skulle slippe så mye av flyndrene. Det nappet konstant i stangen og fasiten var den samme som sist.. sandflyndrer.. 20-30 stk på en time.
Jeg dro til land nok en gang uten targetart og var temmelig oppgitt kan man trygt si.

En telefonsamtale med Seb måtte til… “hva gjør jeg feil”? Takkel, kroker, agn og spot.. alt stemte. Sebastian skjønte heller ikke helt hvorfor arten ikke dukket opp- derfor ble vi enige om å ta en ny satsing mot kvelden sammen begge to.
Rundt klokken 21 fredags kveld var vi på plass igjen. Jeg viste takkelet mitt til Sebastian bare for å forsikre meg om at det var bra nok. ” Jau , ingenting galt med det sa han”
Det første som slo meg når jeg slapp ned riggen var at det var en del kortere vei til bunn enn når jeg selv hadde fisket tidligere. Jeg hadde plottet inn spotten på Navionics appen min og så med en gang at jeg ikke har fisket der vi fisket . Vi snakker bare om 12-15 meter i forskjell og 10 meter dypere, så det er ikke de største marginene men likevel feil nok skulle det vise seg.

-Vi slapp ned hver vår stang og 15 min etter var det komt opp 3 stk av sorten.  1 av dem på min stang og art nummer 80 i Norge et faktum. Og gjett hva.. ikke en eneste flyndre. 
Selv satt jeg med blandede følelser etterpå og var ganske stum egentlig.. her har jeg satset en del timer og når jeg fisker sammen med Seb, da sitter den med en gang. Sebastian som er den første i Norge til å fange denne arten på stang er uten tvil den beste guiden også, for så lett kan det gjøres når du er med folk som kan det! Og tydeligvis spiller små marginer inn..   

img_5116
Art nr 80. Langhalet langebarn 22,6 gram. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

-Steffen Toadalen hadde vært ute hele dagen på jakt etter fjesing. Jeg hadde kontakt med ham i løpet av dagen og kvelden. Jeg ringte ham etter at langebarnet var tatt og svaret var at han enda ikke hadde fått den. Vi sa at han burde komme til oss å fiske den fra båten med “kikkfiske” metoden. Fra båten når vi drifet langs sandbunnen krelte det av dem. Han kom raskt for å prøve lykken sammen med oss. Etter et lite drift langs stranden så vi som forventet masse fjesing. Steffen fikk låne stangen min som var egnet med kokt reke, og på første nedslipp tok fjesingen agnet. Art nr 106 på Toadalen.

Da ble det to personer med nye arter denne kvelden/natten. Fjesing på Steffen og langhalet langebarn på meg. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Så var det bare en ting til som måtte gjøres denne natten.. spise langhalet langebarn..  

img_5118
Fritert hel i olje

Midt på natten ble det å tilberede denne rare fisken som lignet en slange etter at den var fritert. Vi gjorde ikke noe “stort” ut av det, men for meg er det selvfølgelig et “must” å teste alle arter jeg får.
Den gikk hel i stekepannen og fritert i olje. En kort video under her viser hvordan det gikk. Dessverre har ikke kameraet klart å fokusere så bra derfor er det noe dårlig kvalitet på klippet.. men det er i det minste dokumentert! 🙂

I forhold til om den kan spises er selvfølgelig svaret ja. Det var godt sprøtt snacks, men fisk som strømsild og små flyndrer gjør samme susen og er mye enklere å få.. derfor trenger du ikke å bruke masse tid på denne sorten om du vil lage litt fiske-snacks 😉

En stor takk til Sebastian Rinaldo Pedersen som er helt enorm når det kommer til denne type fiske. Er neppe mange i Norge som slår ham på dette svært sære fisket!  Mission done ! Nå kan jeg fokusere på nye ting igjen.. endelig! =) Vh Raphael

En fin reise er over

17 juli 2016, publiserte jeg mitt første innlegg i “kan det spises”. Siden den gang har jeg publisert 30 innlegg i prosjektet. Selv om jeg har smakt nærmere 80 fisk fra Norges hav og vann, har jeg valgt å ikke publisere alle. Det er av forskjellige grunner. Hovedsakelig er det fordi at mye smaker likt, men også fordi at det finnes arter jeg ikke vil oppfordre folk til å spise.. rett og slett fordi det er viktig å la dem leve for bestanden sin del. Forvaltning er også en viktig sak!  Fjesingen var den store finalen i “kan det spises”, og underholdningsmessig er det lite som kan toppe den.

Totalt har bloggen litt over 700.000 visninger på et år (+) som vil si at mange har sett prosjektet mitt. Jeg håper jeg har nådd ut til folk, og at det har vært spennende å følge. Ikke minst, håper jeg at folk spiser mer “ufisk” nå enn før, og heller kaller det en delikatesse.

Jeg kan ikke si noe annet enn at dette har vært et utrolig spennende prosjekt. Lærerikt, og det har åpnet øynene mine for mange ting- både på godt og vondt vil jeg si, men mest godt. Det er mye som skjedde underveis, som ikke skulle skje og ting som skulle skje, som det aldri ble noe av. Det er vel en del av “gamet”, og en del av tilfeldighetene man møter på veien, tilfeldigheter som kanskje spiller en stor rolle senere? Blir jeg dyp nå? he he.. mye mulig.  Jeg er ikke typen til å holde en lang tale når jeg avslutter noe. Man lukker en dør, for å åpne en annen. Ikke sant?

Men noen ord må jeg få gi, og noen takk til mennesker som har bidratt litt ekstra. Jeg har jobbet med noen fantastiske kokker. Kenneth Pedersen, Rune Ludvigsen, Stig Fagerholt og sist men ikke minst Øyvind Næsheim, takk for noen uforglemmelige smaker!

Og uten fisketurer, (både med og uten) navnene jeg nå skal nevne, er det mange av artene som ikke hadde havnet i pannen. Øystein Davidsen, Sebastian Rinaldo Pedersen, Espen Knarvik, Henrik Knudsen Vågenes, og selvfølgelig mine eldste sønn Benjamin Håland Pedersen. De har alle bidratt, mer eller mindre til forskjellige fiskearter.

Så må jeg få takke prosjektets mest uheldige gjest. Blant dem som har smakt ,er det bare en som kun har fått være med på det som gikk dritt, i alle fall 2 av 3. (Svarthå og surstrømming) Takk for innsatsen Ola Brun, det var helt tilfeldig.. jeg låver!😁

Og takk til min kjære Marianne, som har gitt meg masse timer til fiske, blogging og tålt masse rare skapninger i kjøleskapet. Det har til tider vært en del annet enn bare ost, smør og melk der.. for å si det mildt.

img_1241Men hva skjer videre nå da?  Jeg gjentar meg selv.. en dør lukkes, en annen åpnes. Jeg brenner for fiske og det matfatet som finnes i Norges hav. Det huser definitivt noe av den fineste sjømaten i verden- det kan JEG skrive under på, og dette må fremmes mer! For å sitere en kjent actionhelt.. “i’ll be back” 😉 For JA, det aller meste KAN definitivt spises😉

thumbnail_img_5590.jpgPå bildet. Øyvind Næsheim og meg selv. Foto: Øystein Davidsen

Vennlig hilsen Raphael Pedersen

” Kan det spises” hos Nrk

Øyvind Næsheim og meg selv, ble invitert til NRK bygget i Rogaland -fredag 15 september, for å prate om og tilberede litt annerledes fiskeslag.

Fantastisk måte å få ut dette konseptet til folket!

Næsheim og meg brenner for det samme, nemlig mangfoldet av kvalitetsmat som havet vårt byr på. Ikke rart at vi fikk klaff fra første gang vi møttes for over et år siden.

Det var noe kort varsel, men jeg rakk å fiske opp litt forskjellig ymse som vi kunne servere NRK vertene.

Ulker, svartkutling og tunge. Dette sto på menyen som Ingvill Bjorland og Mari Friestad i NRK skulle få smake.

Her brukes alt! Skjelett, hode og kjøtt! Superkokk Næsheim gjør magi!

Vil du høre sendingen?

Her er link. Trykk på “kapitler” og velg “

Kan det spises”

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-rogaland/DKRO02018517/15-09-2017#t=1h5m12s

Jeg lagde også en liten “behind the scenes” video som du kan se her.

Knallgøy!!

Vh Raphael

Kan det spises?Del 30- Fjesing (Trachinus draco) Norges giftigste fisk

Sommeren skulle etter planen gi meg fjesing enkelt, men de to turene jeg har hatt til Brusand gav meg ikke noe. Andre år, har dette bortimot vært det man kaller “hentefisk” på dette stedet. Et enkelt takkel med makrell eller kokt reke, bruker å gjøre susen!  Hvorfor den ikke har vært like aktiv i år, vet jeg ikke. Jeg vet at andre også har rapportert om lite fjesing der i år. Kan kanskje skyldes en merkelig og ubesluttsom sommer? Ikke vet jeg. Men at tiden begynte å renne ut, og at dette så ut til å gå i “dass” , som man sier.. gikk mer og mer opp for meg. Helt til Øystein Davidsen sendte meg en sms for en liten uke siden. Han hadde fått noen fjesing på sin hjemmebane i Egersund. Der var redningen og innlegget mitt et faktum. Norges giftigste fisk var klar for “Kan det spises”.

Stekt fjesing er ikke så uvanlig, og giften nøytraliseres under varmebehandling. Ideen om å gjøre en sashimi versjon, pirret meg veldig. Likevel, dette kunne være svært farlig! Jeg søkte litt på nett, “rå fjesing som mat”, men fant ingenting. Jeg tok også kontakt med Giftsentralen og Havforskningsintituttet, for å høre om mulige konsekvenser som kunne oppstå om man fikk i seg giften oralt. Ingen av dem kunne svare meg på det, for det var ikke gjort noen forskning på det. At den er vond å stikke seg på, vet alle som har opplevd det. Men, hvordan giften kunne påvirke kroppen ved uhell under spising etc, hadde ingen svar på. Nå ble det hele mye mer spennende, og ikke minst nervepirrende! Sashimi ble bestemt- Jeg gjør det, om ingen kan svare, så MÅ jeg finne ut om dette fungerer eller ikke.

21363204_1071276693003700_1937616442_o.jpg
Ser du piggen på gjellelokket? Pass deg for den. Foto: Øystein Davidsen
21362221_1071273413004028_455306518_o.jpg
Disse piggene er også giftige! Foto: Øystein Davidsen

Selvfølgelig var det IKKE å få gift i oss som var planen her. Tvert i mot var det å finne ut om det går an å spise den som sashimi, eller rå i andre sushi-varianter..uten å ende på sykehus. Rett mann for tilberedningen var selvfølgelig Øyvind Naesheim. Her var det viktig for meg å ha med en som kan sushi faget på et slikt nivå som ham. At han har god bakgrunn fra Japan hvor de bruker mye mer fiskesorter enn vi gjør i Norge (og også giftige fisker) var gunstig i denne settingen. Definitivt beste mann for jobben.

thumbnail_IMG_5590
Øyvind Naesheim og meg Foto: Øystein Davidsen

Lørdags ettermiddag trappet Davidsen og meg opp på Alex Sushi i Stavanger. Øyvind var klar som alltid og vi var straks i gang. Men rå versjon av fjesing var nytt for ham også. Øystein hadde faktisk nylig smakt fjesing sashimi, men kun av halepartiet som er langt unna fiskens giftpigger. I dag skulle vi bruke hele fileten. Fisken var på forhånd fryst, og vi håpet at frysing skulle nøytralisere giften, slik som varmebehandlingen gjør. For å være sikker, stakk jeg meg med vilje på giftpiggen. Jeg har stukket meg på fjesing før, og det gjør VONDT! Men heller det enn å kanskje oppleve en forgiftning ved oralt inntak.. for hvem vet hvordan det utfallet kunne blitt? Kanskje snakker vi om litt magevondt, men gift fra andre giftfisker (som fugu) lammer pust og dreper ved oralt inntak. Nja, jeg tviler på at det hadde vært like dramatisk, men ingen vet..

Null smerter i fingen etter stikket. Godt tegn! Naesheim gikk i gang med fileteringen. Vi var tre svært nysgjerrige karer, som stod der. Vi kjente etter giftkjertler, men fant ingen i selve kjøttet, men fikk heller ikke med kjertelen under piggene. På for eksempel fugufisken, går giften i skjelettet. Som dere ser på videoen, skjærer Øyvind ut beinrekken som går i midten av fileten. Vi tar selvfølgelig ingen sjangser her.

Teksten fortsetter etter videoen! 3 Versjoner, sashimi, tempura maki og en nigiri. Enjoy!

Dette er første gang i dette prosjektet, at jeg har hatt en klump i magen. Jeg skal ærlig innrømme at dette var både spennende og litt skummelt. Fjesing har jeg spist før, men aldri rå. Men som dere ser, det gikk veldig bra. Fjesingen passer utmerket til sashimi, nigiri, maki og  som vanlig pannestekt fisk! Svaret på hvordan giften ville vært å få i seg oralt, kan jeg HELDIGVIS ikke svare på. MEN, jeg kan si at det er trygt å spise den rå om du tar de forbeholdene vi gjorde her. thumbnail_IMG_5523.jpg

thumbnail_IMG_5561.jpg

thumbnail_IMG_5532
Alle foto: Øystein Davidsen

NB! Jeg gjentar :Bruk anbefalingene her, om du ønsker å prøve den som sashimi eller annen rå tilstand. Frys den først, for konklusjonen vår, selv om vi ikke er sikre ( jeg skal gjøre mer research) er at giften nøytraliseres etter et par dager i fryseboksen. Det anbefales uannsett at all fisk fryses før bruk til sushi. Dette er også fordi eventuelle parasitter dør under frysing. At vi skar ut benet, om det hadde noe å si eller ikke, med tanke på gift.. vet vi heller ikke. Men ingen vil ha bein i sushien sin. Som vist på videoen, det er SVÆRT enkelt å få ut beinet! OG er det verdt å prøve den rå i sushiversjon? Ja absolutt! Men jeg vil anbefale dere å bruke halepartiet som er et stykke unna giftkjertlene for sikkerhetsskyld. De som ønsker å gjøre dette på “vår måte”, gjør det på eget ansvar. Øyvind Naesheim er proff sushikokk med årevis av erfaring, og selv om han tok med hele fileten, var han godt unna giftkjertlene ved piggene. Vil du smake fjesing, men ikke rå, da steker du halepartiet. Nydelig fisk!

Den ligger på min topp 5 liste, uten tvil.

Kan det spises? JA! 

thumbnail_IMG_5579.jpg

thumbnail_IMG_5572
Alle foto: Øystein Davidsen

En stor takk til Øyvind Naesheim, som nok en gang stilte med sin magi! Og takk til Øystein Davidsen for fisk, foto og selskap

Jeg legger også ved et bilde av middagen jeg serverte familien min, senere samme dag. Risotto med fjesing. Oppskriften kommer i neste innlegg.

img_0875-1
Foto: Raphael Pedersen

Vh Raphael Pedersen