“Sharknado” by night

Det er høstferie, og en fin mulighet for min eldste sønn Benjamin til å bli med på nattfiske for første gang.

Planen var å dra til Dirdal (Rogaland). Veien dit har vært stengt lenge nå, men ble nylig åpnet igjen.. sa de på radioen.

Min fetter Sebastian Rinaldo Pedersen, ble med oss. Vi har savnet stedet en stund, og var mer enn klar!

Godt på vei og kun 5 minutter igjen før ankomst, var veien stengt. Den stengte kl 22- vi var 5 min for seint ute. Dette kan jeg ikke huske at de sa noe om på radioen? Jeg skal ikke påstå at det ikke ble sagt.. men her snakker vi om den typiske flaksen til 3x Pedersen i bilen. Det er lang fra første gang det skjer noe lignende.

Men etter en 40 minutters kjøretur, stoppet det oss ikke. Vi skulle fiske- det hadde jeg låvt Benjamin. Vi fant et annet sted i nærheten, ved å kikke litt på kartet. Et nytt sted for vår del.

Stedet virket lovende. Vi kastet ut tacklene som vi hadde agnet med makrell. Håpet mitt for Benjamin sin del, var selvfølgelig hågjel. En haiart han manglet på listen sin, og som kan gi en spennende kamp i stangen for en 7 åring.

Etter et par kast fikk jeg arten, det samme gjorde Seb. Da var det bare for meg å avkroke haien, agne på nytt og la Benjamin ta over utstyret. Så smalt det på hos ham kort tid etter.

Ny art for Benjamin et faktum. Art nr 29

En stolt 7 åring som har fanget sin første hai fra land på stang. Foto: Raphael Pedersen

Det ble flere av denne sorten utover kvelden, samt noe sei og hvitting. Kjekt for den unge lovende sportsfiskeren, og selvfølgelig kjekt for meg å endelig ta med junior på nattfiske.

Litt om hågjel:

(Galeus melastomus) er en fisk i rødhaifamilien. Den kan bli opptil 80 cm lang, og er ganske vanlig langs kysten opp til Nord- Norge

Hågjelen er en dypvannsfisk, men trekker inn på grunnere vann om natten. Den blir ofte observert av dykkere i Norge på grunnere vann. Føden består hovedakelig av bunndyr som dypvannsreker, blekkspruter og fisker som vassild og øyepål. Hunnene føder lysebrune eggkapsler som legges på sandbunn. Kilde: Wikipedia.

For ordens skyld: Denne haien er helt ufarlig, og har heller ikke noen pigger slik som svarthå og pigghå.

– Raphael

Test: Daiwa Ishidai 40h og J Braid x 8

Nå er det noen måneder siden jeg fikk meg denne snellen.

De siste årene har jeg brukt penn fathom 2 speed serien ( og gjør det enda, for de snellene er fantastiske)

Når jeg ser et stardrag system, slik som denne Daiwaen har.. dømmer jeg fort negativt. Jeg har fisket med forskjellige stardrag sneller, og jeg synes det blir for mye pumping og for seigt å sveive opp fisk, kontra leverdrag systemet som penn fathom 2 speed snellene har. Mye fremmed ord her nå?

Les mer om systemene her:

Leverdrag

Stardrag

Min første testtur med ishidaien var under nokså lett fiske på ca 50 meter. Digitalt lineteller i meter, som traff 100 prosent, selv når den ikke var kalibrert. Her ble det ikke test på noe storfisk, men jeg fant raskt feelingen med multiplikatorsnellen. Lett, jevn og fin å jobbe med. I tillegg har den en enorm utveksling, noe jeg på forhånd ville trodd skulle gjøre sveivingen enda tyngre. Men NEI. Denne dagen gikk mest i å finne pelagisk fisk, som sei og makrell. Der kom linetelleren godt med! Jeg fant fisken på ekkoloddet, og slapp ned med full kontroll der fisken stod. Effektivt fiske!

(Bildet gjør at den veldig stor ut, den er ikke det altså)

J Braid x8 (0.28mm)multifilament.Plenty av linekapasitet, her har jeg 900meter på.

Selve J braiden kommer jeg tilbake til.

Jeg liker å teste utstyret ordentlig, før jeg eventuelt skriver om det. Jeg tok med meg snellen på dypet. 520 meter. Det var neppe det Daiwa tenkte var bruksområdet når de produserte den. Men test er test, ikke sant? Jeg gjentar meg selv.. det skal testes skikkelig!

Blylodd på 500 gram ble senket ned, og totalt rundt 800gram agn på takkelet mitt. Ekkodloddet viste 520 meters dyp, linetelleren viste 525meter når jeg nådde bunn. Helt innafor, med tanke på litt drift i agn og takkel på vei ned ( båten lå på dregg)

Aldri før har det gått raskere å sveive opp fra 500 meter. Agnskifte må til vet dere. Her kommer den høye utvekslingen inn i bildet! Sveivingen gikk bokstavelig talt som smurt den også, ikke tungt i det hele tatt. Fordommene mot star drag systemet forsvant, eller med andre ord.. Daiwa sitt leverer! Også på dypet fungerer den utmerket👍

Men, hvordan er den å kjøre fisk på da?<<<<<

Jeg har fått torsker, brosmer og langer på tosifret kg. Alt fra 90 til 400 meters dyp. Etter ca 150 fisketimer med Daiwa Ishidai, er jeg totalt frelst! Det er første gang jeg sier det om en star drag snelle, noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. Sammen med Fathom snellene fra Penn, har denne blitt min faste følgesvenn. Linetelleren er en fordel når man jakter pelagisk fisk.

Min mening om Daiwa Ishidai 40 H så langt<<<<<

Vekt:5

Lineteller: 6

Styrke: 6

Brems: 5

Sveiv: 5

Kjøring av fisk: 5

Levetid: 6

Med levetid, mener jeg at den er så god som ny enda, etter mange timer med røft bruk. Av vedlikehold til nå, har jeg kun spylt den med kaldt friskt vann etter bruk.

En nydelig snelle som tåler stor fisk. Anbefales! Men den koster. For en som fisker lite er det ikke vits.

Prisen ligger på rundt 4500kr. Men her får du garantert valuta for pengene om du fisker over gjennomsnittet. Og den kan brukes til dypvannsfiske, konkurransefiske, kveitefiske, pilkefiske and you name it. En allround snelle som kan stoles på!

Når det gjelder J braid 8x.. de fleste som leser bloggen min, vet at jeg har brukt fireline i alle år. Et kjent “problem” med fireline, er at den fliser seg opp etter hvert. Før J braid gikk jeg over til berkley spiderwire, som jeg endte opp med å like bedre enn fireline. Spiderwire er fantastisk og står enda på pennsnellene mine. Men J Braid 8 x imponerer stort. Slitasjestyrken, følsomheten, styrken og det at den enda ser ny ut etter over 100 timers fiske, gjør at den også blir en fast braid sammen med spiderwire i reportoaret mitt. Jeg klarer ikke skille dem, for begge merkene leverer det jeg er ute etter i en braid. Men prisen kan definitivt skilles! J braid er nesten halve prisen av de andre jeg har nevnt, så hvorfor betale mer enn du trenger for samme kvalitet?😊

Ny rapport kommer. Nå kommer høsten, og storfiskene står for tur.

Vh Raphael

Er dere klar for mer av “kan det spises”?

Det er en stund siden at jeg har kjørt nye fiskearter som mat. Grunnen er sånt sett svært enkel.. jeg har hatt en spesifikk art i tankene denne sommeren, men den har vist seg å ikke ville ende opp på menyen min. Normalt sett er det en fisk som ALDRI har vært vanskelig å “be” på sommerstid, men ingen år er like.. tydeligvis. Spesielt når man SKAL ha den til et formål.

Nå er heldigvis det problemet løst, og mitt innlegg nr 30 i “kan det spises” er ikke langt unna.

Litt over et år er gått siden den nye bloggen min kom i gang og folk følger enda med. Takk skal dere ha! Derfor kjører jeg på videre!

Det er heller ikke verst når t-skjorte med logoen min på, blir brukt under slikt stilig fiske som dette! Bildet er av May Liza Johansen og piggskaten er tatt av Kato Andre Bøe. Jeg er takknemlig!!👍👍

Så er spørsmålet, hva skal jeg gjøre i innlegg 30 av kan det spises? Noen som kan gjette seg til det?:)

Planen er klar, og det blir en fisk jeg har gledet meg til å gjøre i et år nå. Den skal gjøres både rå og stekt!

Ps, nei det er ikke fisken på bildet😎

Vh Raphael

Nordsjøfestivalen 2017

Nordsjøfestivalen er en fiskefestival/ konkurranse som har eksistert en del år i Haugesund.

I forrige uke, ble jeg ringt av Geir Tveit (Nordvegen HK), som fortalte meg at et av lagene manglet en deltager. Spørsmålet var da om jeg hadde muligheten til å bruke lørdagen til 5 timer med konkurransefiske.

Når jeg hørte hvilket lag det var som trengte en ekstra mann, var jeg ikke vanskelig å be. Det var nemlig ingen andre enn mine faste fiskevenner i Bergen, altså Espen Knarvik og Henrik Knudsen Vågenes (Bjørgvin HK) . I tillegg var Rune Rundhaug med oss på laget. Ham fikk jeg truffet under artsfisketreffet i Rosendal i år, derfor var heller ikke han ukjent for meg.

Det ble lite tid til planlegging og å binde opp drøssevis med tackler før konkurransen. Dagene har vært travle med masse jobb, men fredag morgen fikk jeg et par timer til å mekke sammen noe.

Under denne konkurransen er det antall kilo som teller. Altså.. i løpet av 5 timer med aktivt fiske, plukker man individuelt ut de ti største fiskene og tar dem med til land for godkjent veiing.

Jeg ankom Haugesund fredag kveld. Alt av hoteller var booket, men vi fant heldigvis plass på en camping like utenfor sentrum av Haugesund.

Espen med litt kjøkkenutstyr👍

Bungalo-life! 2 Køysenger, et bord samt en liten komfyr. Det var ikke stort, men heldigvis er vi vant til å bo trangt sammen.. Espen, Henrik og meg.

Slik som vi alltid bruker å gjøre, nøt vi noen pils i avslappende forhold før morgendagens “alvor skulle i gang”. Gamle gode fiskehistorier og masse fiskesnakk er selvfølge blant oss og slikt gjør at man raskt kan glemme ut tiden litt. Det ble noe seint når vekkerklokka skulle ringe halv 6.

Ja ja.. det gikk seg til, og opp fra sengen kom vi tidsnok. Det er jo egentlig aldri vanskelig å stå opp, når saken er fiske!😊

Som ALLTID, Espen disker opp med en solid frokost. Et must før havturen👍

Så var det å komme seg til oppmøte stedet i Haugesund sentrum. Vi ankom punklig kl 08 ved kaien og traff på resten av deltagerene. En god gjeng på over 50 stk var samlet for å konkurrere denne lørdagen.

Jeg skulle dele båt med Geir Tveit og Kristian Hausken, som begge har blitt Nordsjømestere før her ( og forsåvidt vunnet mang en konkurranse) Fordelen med å være i denne båten, er jo at båtfører ( Geir) var godt kjent i området på havet her. Mens ulempen var at disse to karene er i Eliten av havfiskerne i Norge og er veeldig drevne konkurransefiskere. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var redd for at de skulle ta all fisken, og at jeg kom til å stå der som en utklasset tulling😅

Espen og Henrik delte båt, mens sistemann Rune, fra vårt lag gikk i en annen båt.

Utror. Fisket skal begynne, og en god gjeng med båter raser til havs.

Selv kjørte vi ut på åpent hav. Geir ankret opp, og vi fisket på ca 70meters dybde. Her skulle det være fin hyse og mulighet for bra torsk,og kanskje lange. Rykter om lite fisk hadde gått en stund. Flere som hadde prøvefisket i områdene på forhånd, meldte om dårlig fiske. Det er jo klart, at det ikke er noe vi liker å høre før en konkurranse.

Vi gjorde oss klar, og da vi slapp ned fisketacklene startet klokken. 5 timer med fiske og fullt fokus var i gang. Ryktene vi hørte om på forhånd, viste seg å kunne stemme. Fisket var svært tregt. Det kom opp en del småsei 500-600gr, som aller helst skulle gått ut igjen, men her var det bare å starte samlingen. Inni mellom dukket det opp noen større torsk hos de andre to ombord, men likevel ikke noe kjempestort. Merkelig dårlig fiske.. men slik er det jo noen ganger. Så fikk jeg dreisen på hysene. I løpet av nokså kort tid, fikk jeg par ganske solide eksemplarer og håpet kom tilbake til meg. Dessverre varte det ikke lenge, for fisken var svært sær og forsiktig. Det var større fisk på hos samtlige av oss tre, men de ville ikke bite ordentlig. Hausken fortsatte å dra opp sei og mindre torsk, jeg gikk også over til den taktikken. Det ble å gå ned i krokstørrelse, for tiden gikk og jeg SKULLE ha ti fisk med meg inn.. dermed basta! 5 timer med konkurransefiske går svært raskt skal jeg si.

Etter fire timer, hadde samtlige av oss på båten mer enn nok fisk i stampene. Problemet var bare at få av dem hadde noe særlig størrelse, og DET er jo en bekymring når konkurransen går på samlet vekt av maks ti fisk. Den siste tiden gikk jeg over til å fiske kun etter stor fisk. Jeg var nå blitt lei av seien på 500-1000gram, og hysene av et brukbart kaliber bet ikke lenger.Man må jo tørre å satse. Jeg gikk for store kroker og store agn, i håp om fisk i ti kilos klassen eller mer. Det ble raskt mer liv i stangen min, men dessverre var det pigghåen som lot seg friste.. vekten på disse var brukbar, men en fredet fisk er ikke tillat å ta med i en konkurranse. Derfor hjalp det jo selvsagt ikke..

Så var fisketiden ute, og vi plukket ut 10 fisk hver fra stampene våre, som skulle inn for veiing. Jeg var glad for at jeg fikk et par bra hyser ( som begge var ny pers for min del), for utenom dem var det mye smått.

Ingen av oss var noe særlig høy i hatten med fangsten. Dette kunne vel umulig holde til noe premie(?)

Likevel var jeg på et vis ganske fornøyd med meg selv, for bekymringen jeg hadde om å bli fullstendig utfisket av de to andre jeg delte båt med (Tveit og Hausken) ble ikke en realitet..phew😅 Jeg holdt rimelig greit følge med dem, og dette på et helt ukjent fiskested for min del. Jeg fikk til og med større fisk enn Kristian ( Hausken) Noe han selvsagt fikk høre fra meg flere ganger etterpå😁😝 ( he he)

Så var det å komme seg tilbake til kaien da. Her var det godt oppmøte fra skuelystne publikum, og publikum

som ville ha gratis fisk med seg. Enda et positivt skue ( positivt i konkurranse forstand for oss) var at flere av deltagerene, hadde vært uheldige på sjøen. Det var flere som ikke kom inn med full kvote , og noen hadde bommet totalt med taktikken sin. I håp om stor fisk på dypet, hadde noen kun fått et par svarthå og hågjel (småhai, ikke fredet og kunne veies)

Håpet kom da tilbake, og vi så at vi faktisk ikke hadde gjort det så dårlig i båten vår likevel. Det var tydeligvis et dårlig fiske flere steder, og med et slikt utgangspunkt viste det seg at vi hadde gjort en ok jobb på sjøen.

Henrik og Espen kom også omsider inn, de hadde slitt en del de også. Målet deres var å fiske stor lange, men også de måtte ty til plan b. Det ble heller lyrfiske på dem. Heldigvis er de såpass erfarne og dyktige, at plan B gav dem mye bra lyr.

Siste mann, Rune var dessverre ikke like heldig. Også han hadde satset på dypet, uten at storfisken hadde vist seg. Med ham kom det noen hågjel og sypiker, men likevel.. her kunne alt av vekt telle for laget. Og jommen holdt totalen vår til 2. Plass, med 60-70gr over 3plassen. Så en ekstra sypike kan være meget avgjørende😅Gøy👍👍

2.Plass som lag i årets Nordsjøfestival, det kan vi ikke klage over! Espen og Henrik har som dere ser, pyntet seg med svært “nydelige” sydvester for bildets anledning. Jeg holdt meg til pokal og gavekort på Egon restaurant. (Sistemann Rune Rundhaug var ikke tilstede under fotograferingen)

Espen ble nr 5 i konkurransen. En skål er vel fortjent, selv om den var full av frukt og kliss klass😏

En stor takk til Geir Tveit og Kristian Hausken for hyggelig selskap i båten, og en stor takk til Haugesund Havfiskeklubb for en flott festival! Vi prates neste år👍Og(!) Jeg fikk ny pers på både hyse og taggmakrell, men jeg fikk ikke veid dem og tatt skikkelige bilder, da et ivrig publikum tok fisken med seg som mat før jeg rakk å tenke over det☺️Pytt pytt. Bon apetitt til deg ( hvem enn du er) Nyt fisken👌🏻

Vh Raphael

2 Deilige dager på fjellet

Etter noen travle dager med kjekk skriving for Fiskeavisen.no og Jegeravisen.no, samt en del kokkelering på hotellkjøkkenet, var det rett og slett på tide med en avslappende tur på fjellet.

Ut i skauen, og fiskestangen er selvfølgelig med. Jeg sier ikke nei takk, til et måltid med fjellørret👍

Tenk så hærlig! 2 dager på fjellet, i den frie naturen, og helt uten dekning på mobilen. Totalt fri fra alt mas og sjas som hverdagen byr på. Opp til en hytte uten strøm og langt fra andre ukjente mennesker. Alle burde unne seg noen slike turer i løpet av året, for det er supersunt! Ikke bare trasker mann rundt tusenvis av skritt, men kropp og sinn finner en ubeskrivelig ro og hvile. Slik funker det i hvert fall på meg😊

– Naturen har så masse å by på. Utenom den friske luften, stillheten og behagelige lyder fra skogens “innbyggere” finner vi det friskeste drikkevannet fra små bekker, masse deilige blåbær, kantareller og selvsagt flotte vann som huser ren og pen ørret.

Skogens gull! De gjorde seg i jegergryta vi hadde til middag.

Sølvkroken- lilleauren-7gr hvit/rosa. Jeg ville teste den på fjellørreten her.

Shimano speedmaster 3-14gr og 3 delt stang, kombinert med en Daiwa haspel, fireline 0.10mm og en 2 meters skjøt med fluorocarbon (0.20mm) som fortom.

Får vi berget kveldsmaten? Planen er fersk fjellørret, som skal varmrøykes.

Fisken biter, men det er mye småfisk. De settes tilbake i vannet. Knotten biter også.. faktisk så intenst, at valget blir å dorge fra en liten jolle på vannet. Det viser seg å være en god plan, for mygg og knott holder seg borte, og litt større fisk biter.

Ikke “sjefsørreten”, men ca 400gram og fin matfisk. Ok størrelse i dette vannet hvor snittvekten er på rundt 300gram

Dette holder til kveldsmat! Ikke vits å ta mer enn man behøver😉 Hærlig ørret, som straks skal gå i varmrøykeren. De tok forøvrig ikke på den rosa sluken.. det er nok en gang sølvkrokens rød/kobber 7 grams som gjør susen.

Det å ha med fruen på fiske er kos. Men hvorfor må hun alltid få størst fisk??

Denne er rundt halvkiloen . Flott hannfisk, og ei fornøyd dame som nok en gang fisker “fletta” av undertegnede😳😅 haha! Jeg skylder på at hun fikk bruke den beste sluken.. (auraflake 7gr 😏)

Vi labber opp til hytta som er ca tjue minutter fra fiskevannet. Mørket faller brått på, og vi klarte heldigvis å beregne det bra. Femten minutter til, så ville vi ikke sett snurten av hvor vi gikk. Terrenget er myret og ulendt, så det ville vært styr.

Fisken er sløyet og klar for røyking. Problemet var at vi ikke hadde rødsprit, til brenneren. Men alt kan løses, ikke sant? En rist over bålet og røykingen går unna som et skudd. Den tradisjonelle sponen er oppi, samt er par kvaster med einer.

Fisken står til avkjøling, og bålet kan nytes. Ute i mørket. Utenom ei hytte, liten løe og utedass, er det bare kilometervis med fjell og skog. Frihet! En god fatøl og cognac nytes selvsagt foran bålets flammer.

Etter mange kilometer med trasking, gjør den friske fjell-luften oss døsige..kan muligens hende at det “gode i glasset” også påvirket dette litt😁. Inn i køya, og vi sovner før vi vet ordet av det. Det ble ikke varmrøykt ørret til kvelds likevel

MEN(!) Det funker som frokost også!

Sammen med noen brødskiver, agurk og majones- blir det en skikkelig snadder frokost på undertegnede. Deilig mat!

Dag 2, gikk til bærplukking og en liten tur i terrenget rundt hytta vår, før regnet satt inn for fullt. Det er ikke lenge til skogsfugljakten starter, noe min svigerfar og meg driver med hvert år. Så en tur rundt for å sjekke “livet” er jo greit før jakten. Dessverre fant vi mer død enn liv..

Naturens gang. Et dødt lam som dessverre ikke får oppleve et langt liv. Hva som er årsaken er uklart, men det kan se ut som at det har satt seg fast. Tipper lammet har ligget dødt ca 3 uker.

En liten orrfugl som heller ikke rakk å bli voksen. Uklart hva som er dødsårsaken. Den blir i hvert fall ikke å jakte på, det er klart.

Satser på at det er mer liv i fjellet når vi drar tilbake under jakten.

Kira (svigers sin hund) er i sitt rette element på fjellet. Stadig på speiding etter fugl. Ikke rart det, hun er en fuglehund. Kanskje jegerne hun finner fugler til, klarer å treffe noe i år?😅😝

Benjamin (7) finner en padde på hjemturen, og lillebror William (3) er veldig facinert😊

Hærlig tur med familiem, som gjorde svært godt! Om en liten måned er det tilbake hit, men da for å jakte skogsfugl. Gleder meg!

Raphael