Jakten etter ørret pers fortsetter

Tur nummer to for året etter pers på ørret. Nok en gang sammen med Roar Aardal ( @Naturmaen )

Se så utrolig vakkert! Foto: Raphael Pedersen

Jeg er mest kjent for hav og sjøfiske, men når jeg får en ting for meg- ja da går jeg inn for det.

Det står høyt på listen min å kjenne kampen fra en stor ørret på ultra light utstyr igjen. Jeg VET at de er der, men de har blitt store av en grunn og lar seg ikke lure så lett.

Foto: Roar Aardal

Se på flexen i Daiwa Tournament AGS stangen min. Kastene den gir er helt enorme.

En noe kjølig mandag kveld, men flott vær likevel. Vinden klarte aldri å bestemme retning heller, og noen ganger var det totalt blikkstille. Blikkstille var også fisken i kveld, dessverre..

Selv testet jeg ut noen helt nye sluker denne gang. For en gang skyld gikk jeg bort fra kobber/rød sluk, og over til mer grønn/gul som jeg nettopp leste skulle være “the shit” på ørreten tidlig vår.

Foto: Raphael Pedersen

Roar holdt seg til fargene som vanligvis fungerer i dette vannet, og det viste seg å fungere nok en gang.

En halvkilos. Foto: Raphael Pedersen

Hold deg til det som “alltid” fungerer er nøkkelen, og det skal jeg fortsette med selv. Denne gang måtte jeg se Roar ta den interne seieren oss mellom. Så på to turer er det nå 1-1 😜 DET skal jeg pynte på neste gang, men forhåpentligvis med den jeg jakter da.. dere vet, den på over 2 kg😎

For første gang på lenge gikk jeg hjem uten en eneste fisk.. “juletre” sluker er ikke tingen for meg. Det er nå godt å kunne skylde på noe annet enn fiskeren da, eller hva? (Hehe)

Foto: Raphael Pedersen

Men forholdene var det ikke noe å si på. Bildene sier vel sitt, og slike turer ut i stillheten er noe av det beste i verden!

Høres snart, vh Raphael, han som blanket totalt denne gang🥴

Sponsor

Nydelig vårdag og årets første ørret

I dag viste termometeret 17 grader. Det er vår, endelig!

Sponsor

Fra jeg stod opp i dag har jeg hatt lyst til å fiske, men havfiske kunne jeg glemme på grunn av en stram timeplan. Problemet er bare at når abstinensene etter å fiske først slår inn, så slipper de ikke før jeg får gjort noe med det!

Etter en solid frokost ble det først en gåtur i skogen, før en økt med vekter på gymmet. Da jeg var på trening kom jeg frem til at det måtte bli et ferskvann i nærheten. Som nevnt var tiden for fiske veldig knapp i dag, ja faktisk så knapp at jeg revurderte hele fisketuren.

Men så ringte en god gammel kompis meg- @naturmaen (Roar Aardal)

“Hei, skal vi ta en tur etter ørreten”.

Det avgjorde helt klart saken, og en liten stund etter stod vi med hver vår fiskestang. Det var faktisk napp fra første kast av, og ingen tvil om at denne varme dagen hadde vekket ørreten.

Det var forøvrig ikke bare ørreten som hadde våknet, mygg og knott også. Jeg stod midt i en sverm av innpåslitne mygg som tydeligvis skulle ha meg som sitt første måltid. En stund der savnet jeg faktisk de intense måkene og møkken deres på sjøen.. så ille var det, jeg kødder ikke!

Roar venter på hugg. Foto: Raphael Pedersen

Selv om det nappet, var ørreten veldig forsiktig på bittet. Selv byttet jeg ganske hyppig på slukstørrelser, for jeg SKULLE ha opp årets første. Jeg prøvde også forskjellige hastigheter på innsveiv, og det var når jeg la mer fart på sluken at ørreten endelig satt for meg. Da ble mygg og knott glemt med en gang, det er så deilig med klaff😎

Ikke stor, men det er fisk og årets første ørret😊. (Fisken tok på en 7gr sølv/rød classic fra Sølvkroken)

Det er i det minste en start, og den klarte jeg heldigvis på den lille timen jeg hadde på meg før jeg måtte dra videre.

Ps:Jeg vet det går pen fisk i vannet her og håper jeg kan slå persen min som er 1,8 kg (samme sted) Det er et par år siden denne ble tatt, men det finnes større 😎 En dag.. blir det i år tro?🤔 Tiden vil vise.

Dagens fangst gikk til en deilig kveldsmat. Selvfanget EKTE ørret har jeg hatt lyst på lenge nå😋 Nam nam!

Vh Raphael

Samarbeid med Rpfiske.com

Art 82 og 38 på stang i Norge

Det ble en bonus art for å si det sik.. eh jeg mener slik😉

Tidligere i sommer fikk jeg en melding av en kar ved navn Kent Søren Strædet. ” Er det vanlig at sik tar på makk?” Selv har jeg aldri fisket etter fisken sik, men jeg vet at de tar dem på makk i øst. Her lokalt har jeg hørt at det blir prøvd med flue når det er vårklekking. Garn og div er selvfølgelig andre metoder, men det teller ikke for mitt vedkommende når jeg skal ha en art. Jeg gav mitt svar til Kent og kom plutselig på ..” eh..hvordan det forresten?”

Det viste seg at han hadde fått arten ett sted i Frøylandsvatnet (Rogaland) ,og ting ble jo meget interessant. Arten har stått på planen lenge, men jeg hadde sett for meg at det måtte bli en tur østover. For ordens skyld skal det sies at det finnes masse sik her i Rogaland, men det er langt fra “hentefisk” når man fisker med haspel. Kent var snill og delte stedet med meg, noe som gjorde oddsen betydelig bedre. Frøylandsvatnet er stort!

Samarbeidspartner

Min sønn Benjamin skal ha masse av æren for at dette artsfiskeriet mitt har startet opp igjen. Det er han som plutselig ble giret på arter og satt sin far i sving igjen, derfor ble det en selvfølge å ta ham med når siken skulle prøves.

Når vi ankom stedet prøvde jeg en stund med mark, sakuma krok og splitthagl,men det var lite interesse fra fisken. Den var der i store antall, og det var svært frustrerende at den ikke ville ta! Jeg prøvde forskjellig og kastet ut en sølvkroken 7 grams auraflake.. resultatet ble hugg fra ørret og en feilkroket sik (som ikke teller på min liste med mindre den faktisk har bitt over kroken)

Jeg rasket gjennom sekken for å finne andre alternativer, for jeg ville virkelig ha denne arten. Fluer var det lite av, men sabiki hadde jeg i flere varianter. Jeg klippet heklet til slik at det var 3 sabiki fluer og hadde et lett 5 grams søkke nederst. Det viste seg å være meget effektivt og akkurat det som skulle til for at arten viste interesse og tok. Dermed fikk vi arten begge to på kort tid.

Sik 360 gram og art nummer 82 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Sik 600 gram og art nr 38 på stang i Norge for Benjamin. Foto: Raphael Pedersen

Benjamin slo nok en gang til med dagens største fisk og undertegnede må nok snart bare finne seg i denne trenden🤪

Mer om fisken sik kommer i neste innlegg. I skrivende øyeblikk er den straks klar for stekepannen da jeg aldri har smakt en før. Kan den spises? Følg gjerne med 👍 😉

Tusen takk til Kent for tips om sted, dette hadde blitt langt vanskeligere uten en god spot.

Ps: Innboksen min på Facebook er rimelig full av forespørsler om jeg kan dele stedet. Normalt sett hadde jeg ikke vært vanskelig på det, men jeg ble bedt om å holde det for meg selv av forskjellige grunner. Det respekterer jeg og holder meg til da dette ikke er “min” spot 😊

Vh Raphael

Familietur til Treungen og ny art til far og sønn

Nå er det blitt mandag og en av årets beste turer går inn i historiebøkene. Totalen av turen dreier seg ikke om fiske, men hele opplevelsen av å være tilbake i Treungen i Telemark hvor jeg ofte var i min barndom. Det er sjelden jeg er tilbake fra en tur og kjenner meg helt oppladet.

Jeg har alltid vært facinert av Emil i lønneberget og det enkle livet de tilsynelatende hadde på den tiden. Ofte tenker jeg at jeg lever på feil tid og skulle noen ganger ønske at jeg kunne reist med en tidsmaskin tilbake for å oppleve “gamledager”. Men hva vet vel jeg om hva en gikk glipp av eller ei? Jeg lever nå og det er jo tross alt ikke så verst det heller.. spesielt ikke når det faktisk er mulig å reise til et sted som på mange måter minner om med det man ser i filmen fra Lønneberget.

Tilbake etter mange år:
Hovedgrunnen til turen var at vi skulle i dåp til min kusines datter. Vi reiste  fredag og skulle være til søndag som var dåpsdagen til lille Ellinor. Her var basen vår som vi delte sammen med mine halv brødre Michael og David, min “stemor” Anne Jorunn fra 3 års alderen av og hennes mann Frode. Og ja selvfølgelig var både Marianne og guttene også med😊 Virkelig et palass skal jeg si og det var luksus å være på ferie her.
Nå skal det sies at disse hyttene har kommet i “senere” tid og lå noen kilometer bort fra Heimdal hvor jeg var i min barndom. Når vi kjørte til stedet jeg husker som barn, var det så og si ikke forandret. Følelsen av å dra tilbake i tid og oppleve “Emil omstendighetene” var så absolutt tilstede. Rett og slett fantastisk! En ro og følelse som ikke kan beskrives, men som oppleves! Man kan bli salig av langt mindre.

Idyll

Men ja.. så var det denne fiskearten da. Jeg forhørte meg litt fra folk om fisken ørekyte var mulig her i området. En art som både min sønn Benjamin og meg manglet. Jeg fikk et tips om å stoppe et sted på veien mot Telemark så dette var først planen.
Men så kom ei hyggelig dame ved navn Lene Løberg Andersen med tips om at hennes sønn hadde fått noen ved Kviteseid. Det ble mer “lokalt” og passet meg svært godt.
Turen gikk derfor rett fra sentrum av Treungen- og langs den store innsjøen Nisser til bryggen jeg hadde blitt tipset om. Jeg rigget opp en liten 16# krok som ble egnet med en liten bit av meitemark. Stimen var ikke vanskelig å be, og etter snaue 10 min fikk vi opp 11 stk av arten. Benjamin slo sin far på størrelsen og var selvfølgelig svært fornøyd med det. For første gang noensinne fikk vi en ny art sammen begge to, og det er stas!

Her ser dere stimen av småfisk som sloss om maten de får servert. Bildet er uklart da det er hentet fra video.
img_6402
Dagens første, men den var så liten at jeg ville prøve på et større eksemplar av arten.
img_7512
Dette er jo ikke akkurat en stor art,men jeg sa meg fornøyd med denne som for min del ble dagens største ørekyte
img_6386
Art 81 på stang i Norge siden 2015. Foto: Marianne H Pedersen
Man må jo ordne litt på fisken før bildet skal tas 😉
img_6362
Noe som endte opp med at “læremesteren” sin fisk ligger opp ned på dette bildet.. hehe.. jeg så det ikke før etterpå😂. Benjamin fikk dagens største og art 36 på stang i Norge ble et faktum for ham. Foto: Marianne H Pedersen
Foto: Marianne H Pedersen

Jeg spurte min yngste sønn William om han også ville ta en, men svaret hans var klart.. han skal fiske blåhai.. småfisk er vist ikke noe for ham (haha)

Vi fikk ikke tatt noe vekt på fiskene da mikrovekten streiket totalt. Men det betyr svært lite egentlig. Det er ikke mange grammene vi snakker om her.. he he. Nerdefiske på høyt nivå, men man benytter hver en sjanse for å sikre seg en ny art.

En mer avslappende tur er det lenge siden jeg har vært på.
Naturen, omgivelsene, opplevelsene og totalen. Treungen må være et av de flotteste stedene i Norge. Hadde det ikke vært så langt fra sjøen hadde jeg flyttet dit uten å tenke meg om 😉
Takk for turen Anne Jorunn og Frode og dere andre som var med underveis. En stor takk skal også gis Lene Løberg Andersen for tipset som gjorde at arten kom opp på rekordtid.

Og gratulerer så masse med dåpen til lille Ellinor.

img_6413
Bildet er lagt ut med tillatelse fra mamma Sunniva Svalastog. Foto: Bjørn Olav Svalastog
img_6415
David Pedersen, Sverre Svalastog, Anne Jorunn Svalastog Johnsen, (meg) og litt av Benjamin. Foto: Bjørn Olav Svalastog

Vh en “byas” som virkelig nøt omgivelsene i Treungen. Bildet over sier det meste eller? I øyeblikket der er jeg stappmett etter å ha spist fantastisk mat i dåpen og mer avslappet enn de fleste. Foto: Bjørn Olav Svalastog.

Ørretfiske fra Packraft, natur, mat og telttur

Jeg er og vil alltid være en saltvannsfisker primært, men noen ganger trekker ferskvannet i meg og da er det bare å dra seg dit asap. Denne gang skulle vi overnatte ved vannet i telt hele familien..problemet er bare at jeg  ikke er et menneske som er glad i telt.

Samarbeidspartner rpfiske.com

For mange år siden når jeg skulle telte for første gang endte jeg opp med at teltet raste over meg når jeg skulle legge meg. I forbannelse og sinne rasket jeg med meg hele sulamitten og dro hjem. (he he)
At det skjedde den gang kan nok trygt skyldes på min elendige erfaring og et utstyr som ikke holdt mål.
Men det var for fjorten år siden. Ting har forandret seg de siste årene etter at jeg begynte med fiske på det nivået jeg gjør nå. Det hører også med på disse fisketurene at jeg til tider må tilbring netter i bil, små koier, båter,  ETC.
Så med andre ord.. tiden var virkelig inne for å gi telt en ny sjanse nå..
Det ble gjort innkjøp av et splitter nytt Helsport telt og overnattingen skulle altså bli et faktum.
Hvordan det gikk kommer jeg tilbake til senere i innlegget.

-Matlaging i naturen derimot .. det føler jeg meg trygg på. Et av mine beste redskaper har blitt denne vedovnen fra Reisegrossisten.no. Når jeg først fikk den var jeg skeptisk til hvordan det skulle gå an å lage masse forskjellig mat på den, men når sant skal sies går det bedre og raskere enn mange gassbrennere jeg har brukt. Jeg er svært fornøyd!

img_5440-1
Litt bark, små pinner, kongler etc og ovnen brenner som et “skudd” ! Foto: Rpfiske.com
img_5437-1
Sjekk flammen! Denne varmer opp en liter vann på under et minutt.. og alt er biobrennstoff
img_5438-1
Pannekaker på gang til ungene. Jeg har byttet ut den originale stekepannen fra Reisegrossisten.no her da den blir litt for liten når man skal lage mat til flere enn en person. Foto: Rpfiske.com
img_5632-1
Bacalaoen lagde jeg hjemme dagen før turen. Det tok 4-5 minutter å varme opp over 2 liter bacalao på vedovnen. Det er raskere enn flere gassbrennere klarer! Imponerende. Foto: Rpfiske.com

Etter en matbit og en kopp kaffe er man klar for å fiske litt.
Jeg pakker med meg en håv, noen utvalgte sluker og et par lette haspelstenger i Packraften og drar på jakt etter ørret pers.

Foto: Rpfiske.com
img_6344
Meget behagelig! Foto: Marianne H. Pedersen

Kvelden siger stille på og vinden roer seg.. det er bare fryd og velvære mens jeg padler forsiktig rundt og dorger vannet på tvers og på langs etter ørret. Det napper jevnlig i stangtuppen, men ørret under kiloen teller ikke i kveld.

img_5436-1
Fang og slipp.. voks og bli større 😉 Foto: Rpfiske.com

Jeg dorger videre rundt på vannet, skifter mellom forskjellige sluker, dybder, fart og plasseringer. Et stykke bak meg hører jeg min eldste sønn rope på meg.. han er også på vannet i sin nye gummibåt som han har fått av sin tante Maren. En stolt gutt som endelig har lært seg å ro alene i gummibåten sin.

img_5416
Benjamin på rotur foto: Rpfiske.com

Vi tok noen siste kast sammen og landet enda en liten ørret ( under 300 gram) før jeg pakket ned fiskeutstyret for kvelden. Benjamin var forståelig nok veldig giret på at vi skulle ta en liten ro/padletur sammen før vi dro inn til bålkosen som ventet når mørket kom.

Foto: Rpfiske.com

God driv i bålet foran vannkanten. Rett og slett avslappende før leggetid:)

Samarbeidspartner rpfiske.com

En god natts søvn ble det for både store og små, og jeg skal være den første skeptikeren til å innrømme at telt fungerer helt fint likevel..og ja det er mer behagelig enn å sove i bil 😉
Jeg kan også røpe at jeg allerede har vært på enda en telttur siden turen jeg skriver om her. Ikke verst bare det (hehe)

img_5439-1
Kaffevannet er klart etter et lite minutt på ovnen. Foto: Rpfiske.com

Jeg starter alltid dagen med en kopp kaffe! Enten det er inne eller ute 🙂 
Foto: Rpfiske.com 

Vannet som utsikt mens morgenkaffen nytes kan man ikke klage over. Alt i alt en veldig behagelig tur for både store og små!
At det ikke ble ny pers på ørret denne gang heller gjør ingenting..for jeg kommer plutselig tilbake og når jeg gjør satser jeg nok noen hakk hardere 😉

Vh Raphael (som fint kan sove i telt likevel)