Aibel artsfiske festival 2018

Lørdag morgen klokken 09 gikk startskuddet for årets artsfiske festival i Haugesund. 6 timer med fiske etter forskjellige arter i sjøen fra båt hvor den største av hver enkelt art teller i innveiingen som til slutt gir en total sum som forhåpentligvis holder til premie.

Samarbeidspartner rpfiske.com

-Dette er i all hovedsak en lagkonkurranse, men individuelt sett kan man vinne størst fisk innfor 10 arter som er forhåndsbestemt av konkurranseholderen.

Jeg stilte på lag sammen med Geir Tveit og Ivar Gustavsen fra Nordvegen Hk. Kvelden før satt Geir og meg i hagen hans for en rask planlegging av morgendagens konkurranse. Geir som er en ringrev i konkurranse “gamet” hadde selvfølgelig gjort klar et kart med flere punkter som burde gi oss forskjellige arter. Stedene vi skulle fiske på har jeg vært på flere ganger og normalt sett pleier det å gi brukbart med fisk, men skulle det bli slik under konkurransen? Man kan ikke forhåndsbestemme fiskens modus..

Utror klokken 09 fra kaien i Haugesund og strålende sommervær. 14 lag klar for å fiske sitt beste i 6 timer for heder og ære 😉

På vei ut til første fiskested. Båtfører Odd Johan Odde og Geir Tveit i bakgrunnen

Fisken var på hugget allerede i starten, men størrelsen var langt fra bra nok. Her gjelder det som sagt å få størst mulig eksemplar av de ca 60 tillate artene vi kunne fiske på. (Småfisk som kutlinger, bergnebb og gressgylt teller forøvrig ikke i denne konkurransen)

Tiden mellom de forskjellige stedene vi skulle innom var knapp og derfor måtte vi være effektive. Geir fikk opp en kveite som dessverre var under minstemålet så denne var ikke gjeldende – dumt, for hadde den vært litt større hadde den gitt laget noen gode poeng.

Kveite : Foto Raphael Pedersen

Det var mye småtorsk som tok, men målet var bra rødspette og sandflyndre. På slutten av første fiskepunkt fikk jeg en brukbar sandflyndre på 824 gr som senere skulle vise seg å være ganske bra.

Vi byttet mellom flere steder, men lå langt bak vår egen plan på antall arter og størrelser.. akkurat som vi fryktet at kom til å skje da det er typisk at ting som normalt sett går som en “lek” ikke klaffer under en konkurranse.

Det var ikke problem å få fisk, men det var vanskelig å få forskjellige arter og fisk med størrelse som ville gi gode poeng. Geir fikk en torsk på 2-3 kg, mens jeg klarte å lure opp en hyse på 1,5 kg. Dette var forøvrig toppfiskene innen disse artene for vår del og langt fra størrelsene vi ellers bruker å få på disse stedene. Ivar fikk opp en ok hvitting og da kunne vi notere ny art for dagen. Halveis ut i konkurransen hadde vi 6 arter og var selvfølgelig langt fra fornøyde med det. Men slik er det med fiske.. det er aldri en garanti for noe.

Vi la oss dypere for å jakte større fisk som brosme og lange. Jeg fisket først med mindre kroker i håp om å få lusuer, sypike, kolmule og slike type fisker, mens de andre to satset etter brosme og lange. Geir ordnet en brosme for laget, men nok en gang denne dagen skulle den være av typen liten ( heldigvis talt den i konken da) Jeg fikk en smellfeit sypike og gikk ned igjen med relativt små kroker. Nå lå vi på ca 120 meters dybde og der smalt det godt i stangtuppen min nede på dypet.

Samarbeidspartner rpfiske.com

Opp kom en sei som var av sjelden størrelse under denne konkurransen

Sprengt sei fra 120 meters dybde: Foto Odd Johan Odde
Nå fikk jeg litt gnisten igjen etter at ting slettes ikke gikk etter planen for lagets del denne dagen. Jeg var også ganske sikker på at denne ville gi meg prisen for størst sei for dagen. Poengsummen totalt sett gikk jo også opp en del med denne.. så det ble noen high fives ombord på båten.

-En time igjen av fisketiden og fasiten var lik som den hadde vært hele dagen forsåvidt.. mye fisk, men ingen som slo de største vi allerede hadde eller som kom opp i form av nye arter for dagen..her var det som sagt ikke kilosfiske som gjaldt.

– Vi kjørte inn mot kaien med totalt 10 arter, men så var jo spørsmålet.. hvordan gikk det med de andre 14 lagene som også fisket?

-Innveiing og tid for resultatene

Ingen av oss på laget hadde noe tro på å havne blant topp 5 (premier til de 5 beste lagene) men det greide vi jaggu. Fisket vårt holdt til en 4.plass så det var tydelig ikke bare vi som slet denne dagen.. kanskje det var for fint vær(?) Man kan jo ikke få i pose og sekk 🤪

Seien min ble forøvrig slått av Helge Melhus med 150 gr (grr😅) MEN(!) Sandflyndren jeg fikk tidligere på dagen var godt innafor med sine 824gr og slo også Espen Knarvik sin festivalrekord fra 2016, så det var jo en hyggelig overraskelse. Forøvrig var både min og Helge sin sei også langt over gammel rekord, men denne er det han som får på listen 😉

Ivar og meg ( Geir måtte hjem og gikk glipp av lagbildet) Foto: Kristian Hausken

Så da ble det noe i alle fall. 4.plass er bedre enn siste, selv om vi selvfølgelig heller ville hatt gull😉 (He he)

Men førsteplassen tok klubben likevel, samt 3. Plass (Stein Rune Tveit og Helge Melhus) (og 4.pl) så Nordvegen HK gjorde det totalt sett bra👍

Gratulerer så masse til klubb kompiser Kristoffer Øgård, Kristian Hausken og Rune Rundhaug med en solid førsteplass og 16 forskjellige arter. Foto Raphael Pedersen

Takk for en fin festival til arrangøren. For min del var dette første gang jeg har deltatt og kommer garantert tilbake neste år👍

Mer om festivalen og resultatlister kommer på http://www.havfiske.org og Fiskeavisen.no

Vh Raphael 😊

Ut på jakt etter ny art i en packraft

De to siste dagene har jeg tilbrakt i nydelige omstendigheter på sjøen i en liten packraft. Jeg jakter nemlig en ny art nå.. som jeg forøvrig burde ha krysset av på listen for lenge siden. Arten ble for første gang i Norge tatt på stang av min fetter Sebastian Rinaldo Pedersen etter at dykker Rudolf Svensen hadde funnet gode bestander av den i Hafrsfjord i Stavanger. Arten heter langhalet langebarn (Lumpenus lampretaeformis) og er definitivt en fisk for de spesielt interesserte.

Det er rundt 2 år siden at Sebastian knakk koden på denne arten og jeg har hatt flere muligheter til å prøve lykken selv. Nå er det ikke mikroarter som har raget høyest på min “to do” list- derfor har jeg hatt svært god tid til å ta denne arten etter mitt tempo😉

Satsingen starter

For et par helger siden var Espen Knarvik og Henrik Vågenes her for å blant annet fiske nevnt art sammen med Sebastian. De dro opp over ti stk på en økt(!) noe som ikke har skjedd før ! Jeg har en packraft liggende her hjemme og fant ut at nå kunne jeg få god bruk for den. Satsingen skal skje på ca 25 meters dyp og er for langt fra land til at man kan kaste ut dit. Derfor må man ha en form for båt. Først i prosessen var det å finne frem mikrofiske sakene mine som ikke har blitt brukt på ett år. Liten glidebom med 3 stk kroker i str 16 og ultralett stang. Packraften tar liten plass i bilen og blåses opp på et par minutter. Klar for action!Solen skinner, men det er noe vind den første dagen jeg skal ut. Det føles likevel trygt å være i båten som er ment til rafting og diverse røffe forhold. Jeg får god plass til en liten 25 liters sekk mellom bena og stangen henger fint på siden i festene til båten. I sekken har jeg selvsagt med litt fiskeutstyr😉

“Finn det og det punktet”

Jeg tok en rask telefon til Sebastian for å peile meg inn på riktig sted. “Fisk mellom “der og der” fra 22-30 meters dyp sa han. Instruksene var ikke til å ta feil av, men jeg klarte jo selvfølgelig det. Langt nede i fjorden skimtet jeg noe som minnet om beskrivelsen jeg hadde fått og jeg padlet noen kilometer for å komme til destinasjonen. Klar for å fiske. Kokte reker skal agnes i små biter på mikrokrokene mine. Det er som sagt lenge siden sist.. det har gått i større kroker og større agn det siste året. Det gikk seg raskt til og jeg var straks i gang med fiskingen. Problemet var bare det at jeg hadde en syk drift på grunn av vinden.. det ble og prøve å holde packraften noenlunde i ro med forsiktig padling imens stangen lå og fisket.. ikke den beste komboen da vi snakker om å se etter napp fra fisk som kun er tosifret i gram. Men fisk kom det opp.. massevis faktisk..bare ikke rett sort.En hel haug av små sandflyndrer av typen mikro! For hver gang jeg skulle agne på ny, driftet jeg langt fra stedet jeg hadde peilet meg inn på..armene fikk trent seg godt denne dagen da jeg stadig måtte padle tilbake. Etter noen timer og masse sandflyndrer tok jeg på nytt en telefon til Sebastian.. det var da vi fant ut at jeg hadde dratt til feil side av fjorden og at der jeg i utgangspunktet hadde satt ut med craften var rett sted.. med andre ord hadde jeg trengt å padle i noen minutter og ikke 4 kilometer (!) Hadde jeg brukt øynene og snudd hodet litt til venstre via den første samtalen med Seb ville jeg lagt merke til det det han pratet om at jeg skulle se etter for akkurat da var det ca 70 meter unna meg😳 -Jeg måtte gi meg for dagen og hadde en lang padletur i motvind og bølger foran for å komme tilbake til bilen. God trening!

Dag 2

Jeg kjøpte meg en dregg og tau.. dette burde jeg selvsagt tenkt på dagen før! Stor dregg, men her leker vi ikke(!) Jeg ville ha godt feste i dag og det fikk jeg. Dreggtauet festet jeg i en av stroppene til packraften. Etter en mye kortere padletur i dag slapp jeg ned mikroriggen. Optimistisk og kjempeklar for å notere ny art innen 10 minutter. Nå lå jeg “spot on” og for 2 uker siden var jo dette “hentefisk”. Det nappet med en gang jeg traff bunn og jeg tenkte ” åja, var det så enkelt”. Fasiten kan dere få med en gang for småflyndrer kan jeg få diplom i! På to dager telte jeg 152 stk sandflyndrer.. Det var vist ikke så enkelt likevel og tydeligvis hadde egoet mitt godt av å jekke seg ned litt😅 2-0 til langebarnet, men jeg kommer tilbake!

Sebastian ringte meg “huh har du ikke fått den enda?” Nei Sebastian .. men om du vil ha en sandflyndre eller to i postkassen så gi beskjed 😫 Neste gang sitter den og forhåpentligvis er flyndrene et annet sted slik at den rette arten faktisk kan få muligheten til å bite på kroken min. Vh Raphael som her på bildet virkelig nyter tilværelsen og som sitter svært godt i packraften som funket utmerket til formålet! Etter turen var det bare å tømme den for luft, brette den og legge den pent i bilen. Enkelt, effektivt, raskt og veldig greit!👍 Fortsettelse følger..

Sjøørret, steinbit, lomre, fløyfisk og en knalltur til lysefjorden sammen med Elisabeth Idland

Så er våren endelig kommet til Rogaland. Hvert år tar jeg meg minst en tur til Lysefjorden for å fiske blant annet steinbit. Denne fisken er like gøy å møte hver gang!Den er hissig, sint og gjør hva som helst for og prøve å bite fingrene av deg som straff fordi at “du” lurte den til å bite over riggen.

Jeg har vært i kontakt med ei dame fra Ålgård som heter Elisabeth Idland. Hun har de siste årene blitt veldig glad i både fiske og jakt. Etter litt prat kom vi frem til at hun ville teste ut litt annet enn bare ørretfiske, og jeg spurte henne hva hun kunne tenke seg å fiske. Sjøørret stod høyt på listen hennes og selvom “sø” og vanlig ørret i ferskvann er samme art er det jo selvfølgelig gøy å få den i sjøen også. Jeg er kjent for å dra opp forskjellig ymse fra sjøen og visste nøyaktig hvor vi skulle ta turen for gjøre den litt ekstra uforglemmelig for henne😁

img_4547
Et slep med spinnerblad og litt snasne farger som er ment for 2 de artene jeg ville at Elisabeth skulle få oppleve denne dagen. Nederst sitter en sylskarp Sakuma Chinu krok i str 1 som skulle vise seg å bli en reddende engel i dag.

Lysefjorden byr på blant annet steinbit, fløyfisk, lomre og ikke minst sjøørret. Det var disse jeg håpet at Elisabeth kunne få ett møte med i dag. Jeg lagde en del forskjellige rigger til de forskjellige formålene og viste henne raskt hvordan ting fungerer. På første nedslipp satt steinbiten.

img_4550
Skarpe tenner og sterke kjever. Her er det greit å bruke tang. Foto: Raphael Pedersen Art 1 for dagen i boks!
img_4233
Samarbeidspartner

Så var det å flytte seg 10 meter og ta et nytt nedslipp etter fløyfisken. Der tok det heller ikke lang tid før det nappet i stangen som var egnet med kokt reke på takkelet vist på bildet ovenfor.

img_4613
Fløyfisk og art nummer 2 for dagen. Dette er en hannfisk, sjekk de pene fargene. Elisabeth som aldri før har sett noe slik som dette var ganske fascinert. Foto: Raphael Pedersen

Ting skjedde svært raskt i dag og vi fikk virkelig en god start på fisket i finværet. Jeg slapp ned et lite takkel selv for å se hva som var på bunnen og for å notere meg årets første steinbit for eget vedkommende.

img_4612
En litt større steinbit som lot seg lure av slepet mitt og makrell agnet som jeg serverte. Årets første steinbit i boks for min del. Alltid gøy å møte på disse 🙂

Så ble det å flytte enda litt ut på bryggen slik at Elisabeth kunne prøve seg på lomre (en type flyndre)

Elisabeth fikk et takkel med glidebom  og litt mindre krokstørrelser da tanken var at hun skulle få enda en ny art nå. Selv satt jeg på et vanlig paternoster med 2 Sakuma Chinu kroker i str #1 på stangen jeg brukte og egnet med store strimler av makrell. Det nappet etterhvert i stangen og opp kom en fin, men tynn hann ørret.

img_4610
Dårlig faktor på denne stakkaren ( Ja fisken altså) Like under kiloet. Foto: Elisabeth Idland

Nå var det bare å egne takkelet på nytt og gi det videre til Elisabeth som virkelig ønsket seg en sjøørret. Jeg har flere ganger sett at de jakter i stimer her ute under bryggene. Hun satte seg til rette og ventet og etterhvert smalt det i stangen. Snøret gikk utover og det var ikke vanskelig å se at dette var riktig sort og at den hadde bedre kondis enn den jeg hadde fått tidligere. Elisabeth gjorde alt riktig og kjørte fisken akkurat etter “boken” slik at den kunne trette seg ut. Den gav oss action med både hopp og flotte utras. Jeg la meg godt til rette på bryggen for å ta den så raskt jeg kunne, men så at kroken ikke satt så veldig godt i munnviken på kilosfisken. Her var det bare å holde fokus mens vi lot den kjøre seg tom for håv hadde vi selvfølgelig ikke.. (min feil ) Til slutt fikk jeg endelig tak i fisken og vi fikk landet den. Til tross for at 1# kroken fra Sakuma satt noe dårlig i munnen på ørreten, så var det likevel ingen fare for at den hadde sluppet med det første. Det er her sylskarpe kvalitets-kroker utgjør den store forskjellen.

img_4599
Ei jente som skjelver av adrenalin og som har fått det hun ønsket aller mest denne dagen. Debut på sjøørret som tikket inn på 1,12kg. Slettes ikke verst! Foto: Raphael Pedersen

Nå manglet hun bare lomre for at turen skulle ende med full klaff. I mens jeg fisket trollkrabber (😫) gjorde hun nok en gang jobben sin og fikk opp art nr 4 for dagen. Jeg er imponert!!

img_4615
Art nr 4: Lomre Foto: Raphael Pedersen
img_4616
Det er bra size på disse trollkrabbene i lysefjorden. Knallgod mat, men denne fikk krabbe videre etter et bilde. Foto: Elisabeth Idland

Da var jobben gjort og en meget velykket fisketur kan noteres. Har vi en kommende artsfisker i Elisabeth nå mon tro? Det var ikke vanskelig å se at hun koste seg godt i hvert fall 🙂

Gratulerer med nye arter og nådde mål! Bra fisket og takk for en fin tur.

Se også lomre som middag

Vh Raphael

Jeg ser rødt! Fisketur til Karmsundet

I lang tid har jeg fisket målrettet etter småflekket rødhai (Scyliorhinus canicula) uten å lykkes. Forrige forsøk endte opp med at min fiskekompis Bjørn Olav Digernes fikk den ved siden av meg. Torsdag 21 mars var det på tide med et nytt forsøk etter denne haien som hele tiden skal unngå meg.

img_0298-6

-I 2015 startet jeg  listen min over fiskearter fanget på stang i Norge helt på nytt. 2015 og 2016 var  årene hvor jeg var særdeles ivrig og 76 forskjellige arter kom opp. Men så ble det litt stopp når jeg startet med prosjektet “kan det spises”, for da måtte jeg jo starte på ny enda en gang siden prosjektet gikk ut på å teste flest mulig arter som mat.

Artsfiske er utrolig spennende, men det har ikke vært mitt hovedfokus å øke mest mulig det siste året. I 2017 satt jeg meg ett mål om to spesifikke arter- småflekket rødhai og spisskate. Sistnevnte klarte jeg forøvrig å “feilkroke” i fjor. (Fisken skal være kroket i munnen og min spiss hadde tydeligvis bestemt seg for å “jokke” på agnet mitt og ble derfor kroket i “rognposen” sin kan man vel si.  Rødhaien  som definitivt var hovedmålet så jeg aldri noe til utenom på bilder lengre østover og fra Geir Tveit som fikk den flere ganger på Karmøy.

-Den vesle rødhaien har fascinert meg lenge og har som nevnt vært et stort ønske for meg og få krysset av på listen. Satsingen startet i Dirdal (Rogaland) da en kompis av meg som dykker- hadde sett 3-4 stykk der inne. Flere turer og timer gikk, men her er det svarthåen som regjerer i tusenvis av antall. Det blir jo rene lotto spillet å få noe annet selv om jeg til tider klarte det i form av hågjel og pigghå. Jeg husker jeg fikk flere tilbud om å komme østover for å fiske den for der var den “hentefisk”. Men av en eller annen merkelig grunn hadde jeg bestemt meg for at denne arten skal opp på “hjemmebane”..altså i Rogaland. Etter uendelig mange forsøk i Dirdal kastet jeg inn håndkleet og dro til Karmøy for å satse der hvor Geir Tveit hadde fått noen på vintertid, men nei..  i 2017 slapp “targetartene”  unna å komme på artslisten min.

2018
Sta som jeg er så fortsetter jeg å fiske etter rødhaien her i Rogaland, den SKAL opp!  Jeg kommer aldri tomhendt hjem fra fisketurene til Karmøy for det dukker alltids opp noen fine langer, torsk sei og hyser som er hyggelig, for selvfisket fisk til middag setter jeg pris på, men en rødhai hadde smakt enda bedre (å få på kroken) akkurat nå. De siste ukene har haien blitt fisket spesielt mye østover (som ikke er unormalt) og jeg har fått flere meldinger fra hyggelige folk om å komme dit å ta den..jeg setter stor pris på tilbudene,  men det er en prinsippsak å få den “hjemme”  fordi jeg har satset usunt mye her og da skal jeg avslutte det jeg har startet her i Rogaland😊

Ok.. dette var en lang intro til dagens fisketur som faktisk har blitt til i går på grunn av at klokken har passert midnatt mens jeg sitter og skriver..jaiks. 

Klokken 1530 var Bjørn Olav Digernes og meg i Karmsundet (Karmøy) nok en gang for å fiske. Han fisket etter stor fisk og jeg fisket etter rødhai.. altså “alt som normalt” når det er her vi fisker. Denne gang hadde jeg gjort en endring da, for jeg ville gjøre alt for å unngå bifangst som hyse, lange, torsk etc – Har dere forresten hørt noe så gale (?) he he .. jeg sitter og ler litt for meg selv her jeg skriver, men så intenst er det faktisk når man virkelig skal fiske målrettet etter noe og vet at både folk og meg selv venter på et resultat i min favør- for nå bør den virkelig sitte (På dette stedet har det blitt tatt flere i år) . Takkelet jeg bandt til dagens formål var så til de grader beregnet for hai at dette måtte jo bare gå veien. Her snakker vi om et takkel som hadde på seg alt av “stæsj” jeg hadde unngått å bruke på dypet for å unngå hai (da selvfølgelig svarthå, hågjel og pigghå) Men dersom et slikt takkel drar til seg de andre haiartene så måtte det jo fungere på denne også tenkte jeg..

img_3793
Bjørn Olav har satt i gang Minn Kota ipiloten  som holder oss på punktet hvor han selv har fått flere rødhai i år

Jeg senker ned dobbelt slepet mitt som er agnet med nesten halv makrell på hver krok. Disse haiene er glupske og vil ha mat. For en gangs skyld får faktisk agnet mitt ligge noenlunde i ro der nede på 70 meters dyp,  det funket virkelig med overdreven bruk av selvlysende slange og “diskolys” , for den vanlige fisken jeg pleier å få tar ikke hos meg, men biter på hos Bjørn som fisker på andre siden av båten. Det går ikke lang tid før jeg får på en fisk som oppfører seg annerledes enn noe jeg har fått på før.. den faller av like under båten og var nok arten jeg var på jakt etter. .

Så går det en liten stund før det igjen napper kraftig i den følsomme tuppen på 20punds stangen min. Jeg gir et godt tilslag og fisken sitter bra. Den er  hissig i starten, men roer seg ned og oppfører seg ganske likt den forrige bare at denne kjennes tyngre ut.. etter et par minutter ser Bjørn over båtripen og ned i sjøen før han snur seg mot meg og sier “Eg ser rødt, Gratulerer med ny art! Og sikrer at fisken kommer trygt opp i båten.

img_3814
Endelig!! Småflekket rødhai og art nummer 79 på stang i Norge. Foto: Bjørn Olav Digernes

Jubelen hørtes nok til Stavanger og følelsen er ubeskrivelig. Alle de timene jeg har forsøkt å få denne arten spiller ikke lenger noe annen rolle enn at det bare gjør hele opplevelsen så mye mer uforglemmelig. Ja det er en liten ubetydelig hai for noen, men for meg betyr dette så utrolig mye. Jeg har jaktet denne arten et hundretalls timer i Rogaland og holdt meg fast bestemt på at her skal jeg få den. Det har vært et mål og så klaffer det endelig!

img_3798
Vekten tikker inn på deilige 1350gram fordelt på 68 cm

“Den som venter på noe godt”… ja min første småflekket rødhai er den femte største vektmessig av de som er registrert på artsfiske.com og gir i følge Kjetil Guttormsen gullmerke på arten. Så denne skal nok registreres snarest. Slettes ikke verst! 

Det ble høylydt jubel i båten og jeg skalv i minst 15 minutter etterpå. Helt hinsides deilig å endelig lykkes. Småflekket rødhai- DONE! 

Trykk på bildene for større utgaver. Foto: Bjørn Olav Digernes

Jeg må rette en stor takk til Magne Vorland som lånte oss båten sin, og ikke minst en kjempe takk til Bjørn Olav Digernes som tålmodig har vært med meg flere ganger på dette i år-og som godt vitende har peilet perfekt inn på stedet hvor haien bor. Det har ikke gått opp for meg enda at jeg faktisk har fått arten etter så mange timer med satsing, og att på til fikk jeg en brukbar størrelse på den. Helt perfekt!

Helt til slutt før vi avsluttet fisket for kvelden skiftet jeg takkel og ordnet meg et par hyser med hjem til middag, det er viktig å få fisk også😉

Snadder mat! Beinfrie stykker av hyse/kolje

En kort liten video fra turen her 

Vh en lykkelig, men trøtt Raphael som endelig kan finne litt ro i sjelen og som ikke trenger å fiske målrettet etter hai på en stund 🙂

☝🏽Det er fullbragt😀

Vinterfiske i Rosendal 2018

På fisketur med Jeanett Bersås, Henrik Vågenes og Sebastian Rinaldo Pedersen

Det er lenge siden jeg har økt på antall fiskearter nå. Listen min teller 78 arter i Norge siden Januar 2015 og har stått stille siden 2 august 2017. Annonse

-Jeg har ikke lagt noe særlig tid i å øke heller.. av relevante grunner. Men (!) det er to arter jeg har veldig lyst på og som ikke gir meg fred i sjelen før jeg får krysset av. Disse to er småflekket rødhai og spisskate. Sistnevnte har jeg feilkroket før ( fisken må være kroket i munnen for å telle)

-Målet med denne turen var hundre prosent spisskate satsing. Både min fetter Sebastian og meg selv mangler denne arten og det ble tatt flere av den i fjor sommer under artsfisketreffet i Rosendal,  derfor burde det være gode sjangser tenkte vi. Mathias Botnen som er “lommekjent” der inne gav oss nøyaktig spot på sjøkartet.

Pakket inn i flere lag med klær og spent på om dypet av fjorden som du ser til venstre skulle gi oss klaff. Foto: Jeanett Bersås

Ivrige som vi er gikk vi selvfølgelig i gang med fiskingen så raskt vi ankom Rosendal hyttetun. I fine forhold la vi oss på 515meters dybde og fisket med store forventninger og lurte på hvem av oss som skulle få den først. Vi kjørte kun dobbelt slep ned til bunn og hadde ett mål .. spisskate. Det er så og si ikke lange i denne delen av fjorden så dypt, men brosmen kunne bli et problem basert på tidligere erfaringer. Det skulle vise seg at det slett ikke var brosmen som skulle plage oss denne gang, men hai og slimål. De små agntyvene var der med en gang og koste seg med agnet vårt. Det ble mye agnskifte og sveiving, og det er ikke er gøy nå man ligger så dypt. Første økt varte vel rundt 6 timer før vi dro tilbake til hytten for å få oss noe mat sammen med Jeanett og Henrik som også var her på fisketokt sammen med oss.Uten mat og drikke duger vi ikke.

Lørdag: Ny dag og nye muligheter. Sebastian og meg dro ut igjen til samme sted som kvelden før, mens Jeanett og Henrik dro motsatt retning etter andre type arter. Fasiten var den samme nå som kvelden før.. små napping i 20 lb stangen min og “haiparty” på bunn. Agnet fikk ikke ligge i ro. Det ble å fiske etter noe småsei til agn da vi brukte makrell som lukter mye mer. Derfor ville det vært bedre med sei som henger lenger på kroken og som heller ikke trekker til seg like mye oppmerksomhet fra pesten der nede. Men småsei eller hvitting skulle vi ikke få, det var kun  lusueren som ikke takket nei ( er det mulig?) Bare for å se om det hang en “skate forbannelse” over oss ville jeg teste piggskate på grunnere sjø og den satt på ti minutterDenne kan jeg ! Piggskate Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Jeg ringte de andre to for å høre hvordan det gikk med dem og svaret var mye det samme der også.. pigghå, svarthå og hågjel. Vi ble enige om å dra inn til hytten for å få oss noe mat før ny satsing.” Ja jeg er kokken din” Foto: Jeanett Bersås

Tredje økt: Etter mat og litt melodi grand prix stakk vi ut igjen. Denne gang la vi oss  litt grunnere på 350meter og det var rett og slett deilig. Det kjennes i hele psyken å slippe 515 meter! Her fikk agnet ligget i ro og optimismen kom tilbake.  Så “knarret” det  i snellen til Sebastian og spenningen var høy nok til å levere strøm til halve Rosendal i det korte øyeblikket hvor stangen hans stod i full bøy etter tilslag. Når søkket slapp den løse mudderbunnen var det dessverre noen velkjente brosme napp som ble tydelige på stangen hans og mer er det ikke å skrive om akkurat det.. jeg liker brosme, men ikke når målet er spisskate. Jeg ble trøtt og dro inn til land i 2 tiden (natt) mens Sebastian kjørte ut igjen og ble liggende hele natten- det skal ikke stå på innsatsen for den gutten gir seg ikke.“Nok er nok”

Søndag:
Sebastian kom inn igjen om morgenen uten noe spiss. For selvtillit og ære ble vi alle 4 enige om å legge oss inn i Rosendal på rundt 60 meters dybde for å kose fiske etter ymse arter da 3 av oss som hadde spesifikt mål om art bommet totalt. Ps. Hva Jeanett fisket etter kan du lese om herEtter 15 timer med totalt fiasko trengte i alle fall jeg en liten sjekk om at jeg egentlig kan fiske annet en hai og slimål.

Brukbar knurr : Foto Henrik Vågenes
Første torsk – Foto Sebastian Rinaldo Pedersen
Torsk nummer to 4100gr : Foto Sebastian Rinaldo Pedersen
enlight232
Hvitting Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

Søndag fikk vi hvitting i fleng- nå som vi skulle hjem etterpå og var ferdig med spisskate fiskingen- Naturen er nådeløs! Fisket på søndagen var heldigvis en ok avslutning på turen som gav forskjellige arter og for mitt vedkommene to brukbare gytetorsk.

Kort oppsummert: Jeg skal gi Alexander Rybak at han vet å skrive en bra sang, og at fra fetterne Pedersen kommer ikke sangen ” Thats how you fish a spiss” ut med det første. (he he)

Takk for turen Sebastian, Henrik og Jeanett! 😊

Utstyr: Daiwa tournament interliner 15-25lb  Daiwa Ishidai 40 med 0.24mm  J Braid x8

Vh Raphael