På jakt etter større gråsteinbit (Anarhichas lupus)

Posted by

Da var det tid for å fiske igjen etter en seig og lang omgang med bronkitt som har blusset opp på ny og på ny. “Hold deg i ro og bli frisk” fikk jeg beskjed om for circa tre uker siden. Vel.. der sviktet jeg tydeligvis for jeg klarer jo ikke å ligge i sengen når forholdene for fiske er så fine som de har vært disse ukene. Jeg har i det minste klart et par dager nå da..satser på at det har gjort jobben😀

Samarbeidspartner

Nå er det sesong for gråsteinbit og den går grunnere for å spise seg opp etter gyting. Båtfiske fungerer utmerket, men å fiske fra brygger kan også by på fin steinbit om du finner de rette stedene. Den mesker seg i skjell, krabber, kråkeboller og annet snacks som blant annet vokser eller lever langs flytebrygger. Sandbunn og dybder på ca 20 meter er fint. Blåskjell vokser ofte langs kjettingene som holder bryggene på plass, derfor kan det være greit å fiske i nærheten av dem.

– Jeg har fisket steinbit i noen år nå og min erfaring er at det er tidlig morgen eller kveld som er best om det er den grå og voksne steinbiten du skal ha. De unge lysebrune biter stort sett hele dagen i sesongen.

Målet mitt denne gang var å få voksen steinbit eller ingenting. Når jeg satser går jeg “all in” å jeg vet at det går stor gråsteinbit og beiter her. Tingen er at jeg stort sett kun har fisket her på dagtid, derfor reiste vi inn noe seinere enn vi pleier å gjøre denne gang.

Rigging av sluk til sjøørret på Benjamin sin stang : Foto Marianne Håland Pedersen

Tacklene egnes med reker, makrell og blåskjell. Benjamin(8) som står bakerst kaster etter sjøørret og William (4) synes at agnet som pappaen bruker ikke lukter noe særlig godt.. 🤷🏽‍♂️😆 Foto: Marianne Håland Pedersen

Takkelet jeg bruker etter steinbiten i dag er et slep bak glidebom med to kroker i størrelse 4/0 av merket Sakuma 470 Top Gun Jeg kjører et spinnerblad i “gull” og perler med fargene hvit og rosa samt en liten gul bit av gummislange over krokene. (Bildet kan du se lenger nede)

Jeg er også sjenerøs på agnet og skjærer store biter med blodig makrell som jeg fester delikat på krokene sammen med litt kokt reke og blåskjell før jeg til slutt surrer alt med surretråd. Steinbiten er sulten!

-Før jeg har gjort meg klar roper Benjamin at han har fisk på kroken og at det er sjøørret. Jeg springer for å hente håven, men det hadde jeg ikke trengt å gjøre.. den gutten ordner seg selv.En pen sjøørret på 6-7 hekto som falt for en Sebile sardine 21 gr ( rosa/hvit) som jeg fikk av Asgeir Alvestad en gang i fjor. Foto: Raphael Pedersen

-Med store agnkroker i sjøen var det ikke så veldig masse som hendte.. normalt sett ville det komt opp forskjellige småarter, men det var ikke målet for dagen. Kun en vanlig ulke hadde stor nok kjeft og var glupsk nok til å spise over 4/0 kroken og det store agnet jeg hadde på bunnen. Mens vi ventet på at tidevannet skulle sette i gang ble det å grille litt pølser samt slappe av i finværet.Det er godt å sitte på mamma sitt fang når bryggen er støpt i betong synes William.

– Så var det tid for strømskifte i sjøen, klokken nærmet seg kveld, og håpet om å slå min urgamle pers på gråsteinbit fra 2008 (Grasholm bryggene i Stavanger 5,6 kg) var til stede.

Jeg egnet nytt ferskt agn på to stenger og slapp ned på begge sider av en tykk kjetting. Jeg valgte å fiske aktivt med en stang fordi steinbiten lett lar seg provosere om man fisker aktivt og dunker søkket litt i bunn. Den andre stangen stod med lav brems og med knarrfunksjon slik at jeg kunne høre om det gikk fisk på. Dette er forøvrig en av grunnene til at jeg liker å bruke små multiplikator sneller når jeg bryggemeiter. Ofte har jeg ute flere stenger samtidig og da varsler “knarren” dersom det er brukbar fisk på ( Du kan selvfølgelig også bruke nappvarsler om du er litt mer “high tech” enn meg 😉)

Far og eldstesønn går for gull! Nå skal den grå opp. Foto: Marianne Håland Pedersen

-Det knarret i snellen på stangen som lå på den andre siden av kjettingen. Jeg satte tilslag og kjente at det var riktig sort, men ikke riktig størrelse. Steinbit i kilosklassen som raskt ble avkroket og satt pent tilbake i sjøen.. ikke noe fotosession denne gang for disse har jeg fått nok av😊 Det ble raskt tilbake til “hovedstangen” uten å egne den andre på nytt. Litt dunking i bunn med søkket..vente litt.. og gjenta prosessen helt til jeg kjente et forsiktig napp. Jeg gav fisken litt tid før jeg satt et bestemt mothugg. –Steinbiten er ekstremt hard i kjeften, derfor er skarpe kroker og tilslag viktig for å kroke den godt.

Nå var det større fisk på i andre enden og grei tyngde i stangen.. jeg skimtet et grått hode og en stor kjeft som kom opp etter litt sveiving. En utgytt og tynn gråsteinbit med stort hode og bra lengde, men som dessverre manglet noen gode cm i mageomkrets. Den tikket inn på 2,77 kg. I “normal” kondisjon skulle den vært nærmere et kilo tyngre . Så med andre ord gjelder den 10 år gamle rekorden min enda. Faktisk slo den heller ikke persen min her i Lysefjorden som er rett over 3 kilo.. close but no cigar som de sier. Men kjekt var det uannsett da barna var med på å dele opplevelsen. Steinbit med litt størrelse er veldig spennende (og litt skummelt) for ungene😊👍 ” Se an dride blåskjell” sa Benjamin.. og det gjorde den jaggu- For ut av anus kom det et dårlig fordøyd blåskjell, glad jeg slipper å drite ut sånt selv.. au!

Jeg hadde helst sett at denne fikk livet tilbake for å feite seg opp, men den hadde svelget begge krokene mine og var tydeligvis sulten. Det sier kanskje litt om smerteterskelen til en steinbit også (?) når den først tar en krok, men velger å svelge den andre også. Men så spiser de kråkeboller, skjell og krabber da.. og ikke minst driter det ut etterpå.. tøff fisk på alle måter spør du meg (😬) og en ganske så god matfisk som skal nytes når den først måtte bøte med livet. I og med at minstemann var med denne gang måtte vi gi oss i 19 tiden. Ellers hadde jeg fisket videre i noen timer og mest sannsynlig fått opp et par til ( godt og ha noe å skylde på😉)

Men jeg gir meg ikke! Jeg kommer tilbake for å ta en større, og ser forøvrig at jeg trygt kan peise på med enda større kroker.. for disse er store i kjeften! Da slipper den neste forhåpentligvis å svelge kroken også..😊 Selv om bestanden av gråsteinbit er bra i Lysefjorden er jeg stor fan av “fang og slipp” når det gjelder denne arten og praktiserer det så ofte jeg kan. Vh Raphael

Leave a Reply