En fin reise er over

Lagt ut av

17 juli 2016, publiserte jeg mitt første innlegg i «kan det spises». Siden den gang har jeg publisert 30 innlegg i prosjektet. Selv om jeg har smakt nærmere 80 fisk fra Norges hav og vann, har jeg valgt å ikke publisere alle. Det er av forskjellige grunner. Hovedsakelig er det fordi at mye smaker likt, men også fordi at det finnes arter jeg ikke vil oppfordre folk til å spise.. rett og slett fordi det er viktig å la dem leve for bestanden sin del. Forvaltning er også en viktig sak!  Fjesingen var den store finalen i «kan det spises», og underholdningsmessig er det lite som kan toppe den.

Totalt har bloggen litt over 700.000 visninger på et år (+) som vil si at mange har sett prosjektet mitt. Jeg håper jeg har nådd ut til folk, og at det har vært spennende å følge. Ikke minst, håper jeg at folk spiser mer «ufisk» nå enn før, og heller kaller det en delikatesse.

Jeg kan ikke si noe annet enn at dette har vært et utrolig spennende prosjekt. Lærerikt, og det har åpnet øynene mine for mange ting- både på godt og vondt vil jeg si, men mest godt. Det er mye som skjedde underveis, som ikke skulle skje og ting som skulle skje, som det aldri ble noe av. Det er vel en del av «gamet», og en del av tilfeldighetene man møter på veien, tilfeldigheter som kanskje spiller en stor rolle senere? Blir jeg dyp nå? he he.. mye mulig.  Jeg er ikke typen til å holde en lang tale når jeg avslutter noe. Man lukker en dør, for å åpne en annen. Ikke sant?

Men noen ord må jeg få gi, og noen takk til mennesker som har bidratt litt ekstra. Jeg har jobbet med noen fantastiske kokker. Kenneth Pedersen, Rune Ludvigsen, Stig Fagerholt og sist men ikke minst Øyvind Næsheim, takk for noen uforglemmelige smaker!

Og uten fisketurer, (både med og uten) navnene jeg nå skal nevne, er det mange av artene som ikke hadde havnet i pannen. Øystein Davidsen, Sebastian Rinaldo Pedersen, Espen Knarvik, Henrik Knudsen Vågenes, og selvfølgelig mine eldste sønn Benjamin Håland Pedersen. De har alle bidratt, mer eller mindre til forskjellige fiskearter.

Så må jeg få takke prosjektets mest uheldige gjest. Blant dem som har smakt ,er det bare en som kun har fått være med på det som gikk dritt, i alle fall 2 av 3. (Svarthå og surstrømming) Takk for innsatsen Ola Brun, det var helt tilfeldig.. jeg låver!😁

Og takk til min kjære Marianne, som har gitt meg masse timer til fiske, blogging og tålt masse rare skapninger i kjøleskapet. Det har til tider vært en del annet enn bare ost, smør og melk der.. for å si det mildt.

img_1241Men hva skjer videre nå da?  Jeg gjentar meg selv.. en dør lukkes, en annen åpnes. Jeg brenner for fiske og det matfatet som finnes i Norges hav. Det huser definitivt noe av den fineste sjømaten i verden- det kan JEG skrive under på, og dette må fremmes mer! For å sitere en kjent actionhelt.. «i’ll be back» 😉 For JA, det aller meste KAN definitivt spises😉

thumbnail_img_5590.jpgPå bildet. Øyvind Næsheim og meg selv. Foto: Øystein Davidsen

Vennlig hilsen Raphael Pedersen

6 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s