3 døgn med fiske på ekstreme dyp! 

Posted by


12-15 april – Turen gikk til Rosendal hvor Espen Knarvik og Henrik Knudsen hadde ankret opp storbåten. Nå skulle det satses håkjerring, større skater og andre sjeldne dypvannsarter. Med meg hadde jeg som vanlig fetter Sebastian. Spenningen var stor og forventningene skyhøye. Tre døgn ‘nonstop’ fiske på dypet måtte vel gi noe spennende resultater vel? 520-650 meters dyp skulle vi ligge på. Så dypt har jeg aldri fisket før! 

Penn regiment halibut 50punds stang skal gjøre susen når man kjører tunge søkker og forhåpentligvis skal trekke store skater opp fra dypet
900meter med nyspolet 0.32mm fireline klar på Penn Fathom 40 2 speed snellen

Vi parkerte bilen i Rosendal og ble hentet av Henrik i skjærgårdsjeepen som Espen hadde med. Slik kom vi oss ut til storbåten.

Espen venter i storbåten sin. Ferdig ankret på 650 meters dyp
Det første vi la merke til når vi ankom hovedbåten,  var agnet som skulle brukes til  håkjerring. Det luktet ille fra båtens bau. Her snakker vi om 50-60 kg fordervet fisk. Kjerringa er vist nok som en altetende bossbil nede på dypet, i tillegg har den en enorm luktesans. Ja.. dette agnet luktet såpass at en håkjerring helt i Sverige ville ha kjent det!! 

Kraftig utstyr til håkjerringa som kan veie over et tonn!

Jeg for min del hadde som hovedmål å få meg en spisskate. Jeg kjørte fisketackler målrettet for den. 2 kroks slep agnet med nesten hel makrell. Veien ned til bunn var lang første kvelden. 650meter! Pigghåen var også til stede i enorme mengder, derfor gjaldt det å få agnet raskt forbi disse glupske plageåndene. Til og med 800grams blyvekt var til tider ikke nok. Jeg kunne kjenne hvordan agnet stoppet i pigghå stimene de første 250meterene på vei ned. Noen ganger klarte de å bite over krokene mine også. 11/0 kroker med nesten hel agnfisk på. Da var det bare og sveive opp igjen å prøve på nytt.

Glupske haier… foto: Jeanett Bersås


Det skjedde lite utenom pigghå utover natten, så det ble kun kjerringstangen som lå uti mens vi tok oss en liten blund. Tidlig på morgenen hylte det  i nappvarsleren og kjerringssnella gikk. Sebastian var på vakt og fikk etter mange forsøk vekket oss. Nå var det noe på gang. Håkjerring tacklet veier totalt rundt 10kg når det er egnet. Det skal en stor fisk til for og klare  å gå jevnt avgårde med dette!  Det var i Espen sine timer med kjerringfiske at snella gikk, derfor var det han som skulle feste stangen til beltet og gjøre tilslaget denne gang. Vi gav den litt tid og så satt Espen et tilslag jeg aldri har sett maken til før.  Du snakker meg om en okse som trekker! Selv lærte jeg nesten den harde veien at man holder seg minst 4 meter under en Knarvik på jakt etter håkjerring. Jeg gikk nesten på sjøen under tilslaget. Jøye meg! 

Dessverre var det ikke noe i andre enden og skuffet gikk vi inn i båten for å få oss litt frokost. 

Mat må man ha! Egg, bacon og nystekte rundstykker. Jada, litt luksus skal vi ha👍

Så ankom Mathias Botnen som var ute i samme æren som oss. Han la seg på anker bak oss og fisket vårt fortsatte. Pigghåen var fremdeles en plage, men nå klarte i det minste jeg å komme meg til bunns. Endelig kunne jeg starte skatefisket mitt. Bare synd det ikke varte så lenge, for det blåste opp og vi mistet dreggfestet til båten. Tung båt og mudderbunn skulle vise seg å bli et problem  flere ganger på turen. Det var bare å trekke 800meter med dreggtau og slippe på nytt i håp om nytt feste. Det fikk vi, å fisket kunne begynne på nytt. I mellomtiden kom også Jeanett Bersås ut, hun skulle bli med oss et døgn for å skaffe seg noen nye arter. Den første gikk relativt enkelt. Pigghå! 

Første nye art i boks etter noen minutters fiske. C&R 👍

Så gikk håkjerring snella igjen, denne gang enda mer bestemt enn sist. Samtlige hjerter pumpet og adrenalinet steg ! Nå måtte det vel være fast fisk? 

Henrik er klar for å sette tilslaget. Henger den store sorte haien på denne gang?

Blandt oss 6 som ventet i spenning på at 120punds stangen skulle stå i spenn, var det ikke noe tvil om at det var kontakt med noe stort i andre enden. Den slapp dessverre unna og spenningen varte ikke lenge, men her var det definitivt noe!

Gjett hva som skjedde en stund etterpå da? Dreggfestet slapp igjen. Vi bestemte oss for å legge til land denne kvelden. Slitne kropper etter kilometervis med snellesveiving og ankertrekking. Vi sjangset ikke  på at vi måtte trekke dregg enda en gang i løpet av natten. Derfor ble det gjestekaien i Rosendal denne natten. Her ble det litt godt i glasset og leking med litt ymse som kom opp under fisket vi hadde gjort underveis. Denne trollkrabben skulle ned med fluposene og jeg trodde den var død når jeg poserte afro med den. Krabben var langt fra død og det fikk jeg erfare mens den satt på hodet mitt, se hvor kloa går😫

På’n igjen neste morgen. Strålende sol og perfekt påskevær. Jeg tenkte at jeg ville prøve å fiske meg en ny art til “kan det spises”. Like utenfor båthavnen var det en spot hvor vi har fått glassvar før. Sebastian og meg tok skjærgårdsjeepen og gjorde et forsøk. 10 min så var jobben gjort. Jeg fikk til og med notert meg ny pers på arten. Endelig noe som gikk etter planen! ( trykk her for å se når den spises) 

Glassvar 710gr. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen
Gjett om det var deilig å fiske på 70 meter kontra 600+! Så dro vi ut og møtte resten av gjengen på storbåten. De hadde funnet dreggfeste igjen og fiskingen var atter en gang startet. Litt grunnere nå, 520meter. Godvær og skikkelig deilig på sjøen! Sebastian og Mathias ligger etter oss på anker. 

Pigghåen fortsatte å plage oss her også, men vi kom til bunn når vi kun kjørte slep. Nede på dypet dukket blålangene opp og Jeanett kunne notere seg enda en ny art! 

Foto: Henrik Vågenes

Det er liv i stangtuppen, her gjør jeg meg klar for å sette tilslaget
 
Fisk på!
Men ikke noe spennende fisk. Det var stort sett været og selskapet som var høydepunktet denne dagen. Det kom opp noen blålanger ( og alt for mye pigghå) men alt av target-arter unngikk oss, eller vi dem.. spørs hvordan du ser på det😬 

Sebastian tok med seg Jeanett inn på grunnere vann. Da havfiske er nokså nytt for henne, kunne det kanskje være greit å ikke kun fiske på ekstremdyp. Vi visste om en plass med piggskate. Jeanette fikk med seg tackle og stang av meg. Sebastian kjørte henne til hotspotten. Et nedslipp og piggskaten var et faktum for henne. 

Piggskate og ny art på Jeanett. Foto: Sebastian Rinaldo Pedersen

En skikkelig god utteling for Jeanett ble det. Piggskate og blålange er respektable arter å få notert seg så tidlig i artsfiskekarrieren. Gratulerer med dem Jeanett, råkule fisker!!

Så kom Lørdagen og Sebastian og meg reiste hjem til Stavanger igjen. Påsken skal også feires med familien, så det var det jeg gjorde videre👍

Spisskaten som både Henrik, Sebastian, Mathias og meg kom for, får vi prøve igjen på. Da på grunnere sjø. Alt over 450 meter er ekstremt dypt. Spiss er mulig på 650 meter, men det er unødvendig. Hovedgrunnen til disse dybdene var å kombinere skate og håkjerring fiske, da sistnevnte lever veldig dypt. Håkjerringen får vi også forøvrig komme tilbake til senere, for den fikk vi ikke mer kontakt med resten av turen. Selv om det ikke ble suksess rent fiskemessig, var resten av turen bra. Flotte folk, mye moro og enda flere erfaringer rikere, samt nytt bekjentskap med en krabbe som Rudolf Svendsen måtte identifisere for oss. Denne kom fra 600 meters dyp og heter geyron trispinosus😎

Arter/bifangster jeg kommer på som kom opp under fisket: Noen dusin pigghå ble det. Noen blålanger og brosmer. En vassild, piggskate, lusuer, noen svarthå og hågjel. Kanskje ting hadde vært annerledes om ankerfestet hadde holdt og vi fikk fisket på samme sted hele tiden? Hvem vet.. 

Takk for turen folkens, it was fun! Neste gang går vi for gull! 

Crazy dudes! Kaptein Knarvik og meg selv

Nå står Jærfestivalen for tur førskommende helg og fokuset går til 2 dager med havfiske konkurranse. Da på et mye mer behagelig dyp😁

– Raphael

9 comments

Leave a Reply